Publisert: , Oppdatert:
- Ole Kristian Bjerkemo

Avtalene og aktørene

Her kan du lese om avtalene Norge og Kystverket har inngått med ulike land:

Her er partene i Københavnavtalen samlet hos Kystverkets Beredskapsavdeling i Horten.

Københavnavtalen
Det nordiske samarbeid om bekjempelse av forurensing på sjøen er basert på København-avtalen av 1971. Avtalen var opprinnelig mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige. Avtalen ble reforhandlet i 1993, og Island ble med som nytt medlemsland. I tillegg ble avtalen utvidet til også å omhandle andre skadelige stoffer enn olje.

Avtalens offisielle navn er ”Nordisk avtale om samarbeid vedrørende bekjempelse av forurensing av havet med olje og andre skadelige stoffer.”

Grønland og Færøyene ble innlemmet i avtalen, som del av den Danske delegasjonen, i 1998.

I forbindelse med avtalen er det et årlig plenumsmøte. I tillegg møtes en arbeidsgruppe 1-2 ganger utover plenumsmøtet.

Innenfor rammen av Københavnavtalen gjennomføres årlige regionøvelser. Norge deltar i årlig regionøvelse med Sverige og Danmark, i henhold til regionavtale som dekker Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat.

Bonnavtalen
For å begrense akutt olje- og kjemikalieforurensning i Nordsjøen, har alle land som grenser til Nordsjøen inngått en avtale om gjensidig varsling, bistand og miljøovervåkning.

Bakgrunnen for avtalen var ”Torrey Canyon”-ulykken i 1967, da dette tankfartøyet grunnstøtte på sørvestkysten av Storbritannia. Avtalen ble undertegnet i 1969 i Bonn, derav navnet. Landene som undertegnet avtalen var Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia. Avtalens offisielle navn er ”Agreement for cooperation in dealing with pollution of the North Sea by oil and other harmful substances”.

Avtalen ble revidert i 1983 og da tiltrådte EU også avtalen. I 1987 ble også samarbeid om flyovervåkning en del av avtalen. I 2010 tiltrådte Irland avtalen. Samme år ble også det første ministermøtet innefor Bonn avtalen gjennomført.

Arbeidet innen Bonnavtalen styres av en ministerdeklarasjon hvor en gjennom denne har godkjent Bonn Agreement Action Plan.

I forbindelse med avtalen er det et årlig møte for Contracting Parties. I tillegg møtes arbeidsgruppen i Bonnavtalen - Working Group on Operational, Technical and Scientific Questions Concerning Counter Pollution Activities (OTSOPA) en gang per år.

Norge-Russland-avtalen
Norge og Russland samarbeider om blant annet varsling og bistand ved akutt forurensing i Barentshavet. Landene har inngått avtale om gjensidig varsling, øvelser og bekjemping av akutte oljeutslipp i Barentshavet. Avtalen ble undertegnet i 1994.

I forbindelse med avtalen ble det også utarbeidet en felles beredskapsplan som beskriver hvordan samarbeidet skal foregå, både i forbindelse med møter og ved hendelser.

I forbindelse med avtalen gjennomføres det normalt to møter. Ett av møtene er planleggingsmøtet for den årlige øvelsen ”Barents”, som gjennomføres sammen med Hovedredningssentralen i Nord-Norge og andre norske aktører. I tillegg til planleggingsmøtet gjennomføres det ett årlig møte hvor en blant annet erfaringer fra øvelser og reelle hendelser, ny oljevernteknologi, oppdatering av felles beredskapsplan med mer.

Nettadresse for avtalepart i Russland - State Marine Pollution Control, Salvage and Rescue Administration of the Russian Federation (SMPCSA) - er: http://www.gmssr.ru

NORBRIT-planen (samarbeid mellom Norge og Storbritannia)
Miljøverndepartementet i Norge og Department of Trade i Storbritannia undertegnet Norbrit-planen i 1983. Planen gjelder for sjøområdet 50 nautiske mil på hver side av grenselinjen mellom Storbritannia og Norge - fra 62 grader nord og sørover. Avtalen ble resignert 2010 av Fiskeri- og kystdepartementet i Norge og Department of Transport i Storbritannia.

Det er ikke faste møter som følge av denne planen. Som følge av resigneringen i 2010 legges det opp til årlige øvelser mellom partene.

Det er ikke noe eget internettsted for avtalen. Men du kan lese mer om Maritime and Coastguard Agency of UK (MCA) her.

 

IMOIMO deltakelse
Norge er medlem av FNs sjøfartsorganisasjon IMO. IMOs arbeid innen beredskap mot akutt forurensning gjennomføres gjennom den tekniske gruppen OPRC HNS, som følger opp OPRC konvensjonen (International Convention on Oil Pollution Preparedness, Response and Co-operation – HNS: Hazardous Noxious Substances).

OPRC HNS teknisk gruppe har møter i London en til to ganger årlig. OPRC HNS teknisk gruppe arbeider etter mandat fra IMOs komité Marine Environment Protection Committee (MEPC), som også har ett til to møter årlig.

EU – EMSA (EUs sjøsikkerhetsorganisasjon)
Som følge av EØS-avtalen deltar beredskapspersonell i Kystverket i møtene i teknisk gruppe Maritime Pollution Prevention and Response (CTG MPPR). CTG MPPR har normalt ett møte årlig i Lisboa. I tillegg til det årlige møtet gjennomføres det i regi av MPPR workshops og seminarer hvor relevante fagområdet er tema.

I forbindelse med arbeidet i CTG MPPR er det etablert et samarbeid om satellittovervåkning. Det er etablert en webløsning hvor satellittbilder av mulige oljeflak er registrert. Disse bildene lastes ned fra en mottaksstasjon, og gjøres tilgjengeligfor medlemslandene gjennom Clean SeaNet (CSN). I CSN gjennomføres det normalt to årlige møter.

EMSA kan etablere midlertidige faggrupper som behandler spesielle tema. Det er etablert egne grupper for blant annet dispergeringsmidler, HMS-protokollen og kompensasjon etter ulykker. Kystverket deltar i alle disse faggruppene.

Gjennom EMSA er det etablert et eget opplegg for utveksling av eksperter mellom landene. Dette kalles EMPOLLEX og skal bidra til at fageksperter fra et land kan få dekket kostnadene til å besøke tilsvarende ekspertise i et annet land. Kystverket har blant annet hatt personell fra Spania og Polen på besøk i forbindelse med EMPOLLEX programmet.

EUs krisebistandsmekanisme
EU opprettet sin krisebistandsmekanisme som følge av en beslutning i EU i 2001. Kystverket involveres i krisebistandsmekanismen i forbindelse med sjøulykker. EUs krisebistandsmekansime koordineres av DG ECHO i Brussel. Her er det etablert et overvåknings- og koordineringssenter (Emergency Response Coordination Centre ERCC).

Kystverkets beredskapsvaktlag vil følge opp henvendelser om bistand gjennom krisemekanismen. Norsk bistand til Libanon i 2006 i forbindelse med et større oljeutslipp ble koordinert gjennom EUs overvåknings- og koordineringssenter.

EU gjennomfører opplæring av personell som kan være aktuelle for krisebistand, og flere av beredskapspersonellet i Kystverket har gjennomført opplæring. Kystverket og DSB har et godt samarbeid om krisebistand. Dette fordi DSB har et nasjonalt ansvar for krisebistand innenfor området Civil Protection.

ICE (Internasjonalt samarbeid om rådgivning ved kjemikalieulykker)
Norge er med i nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, som kan gi råd ved kjemikalieuhell. Rådgiving ved kjemikalihåndtering (RVK) består av 14 bedrifter i Norge som har døgnkontinuerlig vaktordning året igjennom, og som kan kontaktes ved kjemikaliehendelser på land. Målsetningen er å anvende bedriftenes kompetanse om farlig gods til optimale konsekvensreduserende tiltak ved inntrådte transportuhell med farlig gods.

Tilsvarende nettverk finnes også internasjonalt, ICE-nettverket (Intervention in Chemical transport Emergencies). Ved å bruke RVK- og ICE-ordningen kan en få ytterligere informasjon om kjemikalier og tiltak. Det er i dag 17 land som er med i dette internasjonale nettverket, og alle land har sin respons organisasjon som kan kontaktes døgnet rundt.

Kystverket tar den første kontakten mot bedrift i Norge eller et internasjonalt senter, Kystverket vil så videreformidle informasjon. ICE- og RVK-ordningen kan brukes ved transportulykker hvor kjemikalier har lekket ut, eller det er fare for utslipp.

MAR- ICE (Marine ICE) er det internasjonale nettverk som kan kontaktes for kjemikalieuhell til sjøs. Her er det senteret i Frankrike (Cedre i Brest) som videreformidler all kontakt.

North Atlantic Coast Guard Forum
North Atlantic Coast Guard Forum (NACGF) ble etablert i 2007, og målsettingen med forumet er å øke samarbeidet mellom medlemslandene innen maritim trygghet og sikkerhet.

I etableringsmøtet ble det vedtatt at deltakelse i NACGF er ikke bindende, frivillig, ikke-politisk eller reguleringsorientert, og alt arbeid skal være basert på gjeldende internasjonale lover og retningslinjer. I tillegg ble det bestemt at forumet ikke skal duplisere arbeid ivaretatt i andre internasjonale fora.

Det er etablert sju arbeidsgrupper i forbindelse med samarbeidet, og Kystverket deltar i arbeidsgruppen Environmental Response som ledes av Canada.

I tillegg til Norge og Canada, deltar følgende nasjoner i arbeidsgruppen Environmental Response: Storbritannia, Latvia, Portugal, Spania, Belgia, Sverige, Danmark, Tyskland, Island, USA og Nederland

Kystverket har, på vegne av Norge, deltatt i arbeidsgruppen Environment Reponse siden 2009. Det arrangeres to møter årlig, arbeidsgruppemøte i mars/april og plenumsmøte (delegasjonsledelse) i oktober.

Arktisk Råd – arbeidsgruppen Emergency, Prevention, Preparedness and Response (EPPR)Arbeidsgruppen EPPR ble etablert som følge av Arctic Environmental Protection Strategy (AEPS) i 1991. EPPR er en av seks arbeidsgrupper under Arktisk Råd. Arktisk Råd består av følgende land: Canada, Danmark (inklisvie Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Russland og USA. Arktisk Råd har et eget sekretariat i Tromsø. Arktisk

EPPR får sine oppgaver gjennom ministerdeklarasjoner, som er undertegnet av utenriksministerne i medlemslandene. Ministermøtene gjennomføres annethvert år og formannskapet for Arktisk Råd går på omgang mellom landene. Oppfølgingen av arbeidet i Arktisk Råd skjer gjennom Senior Arctic Officials (SAO), som er embetsmenn fra medlemslandene. Arbeidsgruppene i Arktisk Råd rapporterer til SAOene.

EPPR har utarbeidet en egen strategisk plan, som blant annet tar i seg direktiver fra ministermøtene. EPPRs aktiviteter gjennomføres primært som prosjekter, men øvelser og workshops kan også gjennomføres i regi av EPPRs medlemsland. EPPR har normalt to årlige møter. Formannskapet i EPPR går på rotasjon mellom landene, normalt for to års perioder. EPPRs sekretariat følger normalt formannskapet.

EPPR: http://eppr.arctic-council.org/

Fakta

Siste nytt