Publisert: , Oppdatert:
- Marianne Henriksen

Vi oppsummerer halvveis i prosjekt SCOPE 2017

Kystverket fikk oppgaven: å samle folk fra ulike kulturer, på tvers av grenser, både med og uten uniform og akademisk bakgrunn – og få dem til å trekke i samme retning og høste kunnskap. Her er en status på prosjekt SCOPE 2017 fra prosjektlederen.

Prosjektleder Stig Wahlstrøms mål er at vi kan trekke med oss hva vi har lært av SCOPE 2017 inn i de kommende store øvelsene Kystverket skal lede – eller om en alvorlig forurensningshendelse setter oss på prøve. Collage: Marianne Henriksen

– Vi er inne i siste fase av prosjektet, hvor vi skal evaluere og komme med anbefalinger til tiltak (Way Forward) for ytterligere å forbedre beredskapen på tvers av landegrensene, forteller prosjektleder Stig Wahlstrøm.

Han er i permisjon fra sitt arbeid ved Høgskolen i Sørøst-Norge, for å lede SCOPE 2017-prosjektet.

– Det er viktig å evaluere hele SCOPE 2017 prosjektet, det har skjedd mye positivt arbeid rundt samhandling og samvirke også i planleggingen, sier Wahlstrøm.

Han forteller at Kystverket vil se på de positive elementene ved prosjektet og øvelsen, i tillegg til funnene der vi ser at det er rom for forbedring.

– Vi er på tilbudsfronten når det gjelder å fortelle om SCOPE 2017 til andre som kan ha glede og nytte av våre erfaringer. Vi skal holde innlegg på diverse konferanser, og er invitert til å delta på Main Planning Conference for Balex Delta hos våre svenske kolleger, gjennomføre en stor øvelse i 2018.

I februar er det Evaluation Workshop i Viborg i Danmark. Der skal det bli sett nærmere på funn og på rapporten som evalueringsteamet har laget om SCOPE 2017.
– Denne workshopen og evalueringsteamet ledes av en ekstern konsulent, så vi er spente på deres arbeid, forklarer prosjektlederen.
I tillegg til dette samler han flere konkrete funn fra mange av deltagerne i øvelsen. De systematiseres slik at de enkelt og effektivt skal kunne brukes videre i arbeid for bedret samvirke.

Her kan du se SCOPE 2017 - the movie (5 min)

Når alle drar i samme retning

Hva var det viktigste for deg som prosjektleder i planleggingsfasen fram mot øvingsdagene?

– Det var et stort arrangement med mange aktiviteter. Dette involverte et stort antall personer, både i Langesund og i Horten, svarer Wahlstrøm.

Prosjektet var organisert med til sammen åtte delprosjekter bemannet opp med dyktige folk, alle ledet av Kystverkets egne ansatte.

– De som ledet delprosjektene tok et stort eierskap til sin del av øvelsen, og jeg hadde tillit til at de hadde de beste forutsetningene for å gjennomføre dette på best mulig måte. Det viste seg å stemme.

Det viktigste for prosjektlederen de siste ukene før øvelsesuka var å sikre at gruppene snakket sammen, dro i samme retning og å avklare spørsmål og prioriteringer i en travel arbeidsdag.

– Det er moro å jobbe sammen med så mange dyktige folk, understreker han.

Planleggingsarbeid ble nøkkel til suksess

Hva ser du på som den viktigste måloppnåelsen for Kystverket?

– SCOPE 2017 har definitivt økt og styrket nasjonalt og internasjonalt samarbeid til å være bedre forberedt på en skipshendelse med farlig og forurensende last. Jeg tror planleggingsarbeidet førte til dette, med det effektive arbeidet før, under og etter planleggingskonferansene vi arrangerte, sier Wahlstrøm.
I den siste planleggingskonferansen var deltakerne enige om at SCOPE 2017 hadde hatt et stort utbytte alt før selve øvingsuka.

– Men for all del, selve øvelsen ga oss mye nyttig kunnskap. Jeg tror det viktigste er å få øve med mange aktører samtidig, og over lengre tid. Vi holdt jo på gjennom natta og i 36 timer.

Les også: Våg å feile, og fortelle om det etterpå

Beholdt skillet mellom «planners» og «players»

Erfarte du at det var det nødvendige skillet mellom planleggere og personell som skulle øves var til stede, hvordan i så fall?

– Ja! Vi klarte å skille «planners» og «players» tilstrekkelig. Vi ble utfordret på dette i den første planleggingskonferansen og satte det høyt på blokka. Men det er viktig å notere seg at dette var en læringsøvelse, hvor målet var å øke og forbedre, ikke en test-øvelse hvor noen skulle testes og måles på ytelse. Det er derfor helt ok om skillet mellom disse gruppene ikke er som et «jernteppe».

Dyktige ansatte – ulike kulturer

Hva har du personlig lært av forberedelser og øvelse?

– Jeg har lært veldig mye. Jeg ble jo ansatt i Kystverket for ett år siden og det var mye å sette seg inn i. Her har jeg lært at Kystverket og de samarbeidende organisasjonene både i inn- og utland har mange dyktige medarbeidere innenfor oljevernberedskap og opprydding etter hendelser. De har ansatte som er dedikerte og effektive til å løse nødvendige oppgaver.
Det har også vært interessant å få samarbeide med svenskene, danskene og de andre landene. Det er tross alt forskjellige kulturer, om avstanden ikke er så stor og vi tror «de er som oss».

Prosjektlederen legger til at han er takknemlig for å bli gitt tilliten til å lede dette prosjektet, og for at han har fått bidra med sine erfaringer og innspill.

Nordiske verdier, tillit og åpenhet

Hva mener du er mest viktig for Kystverket, Kustbevakningen og det Danske forsvaret å vedlikeholde – og kan du peke på ulikheter ved dem?

– Det er viktig å holde på det gode og tette samarbeidet. I den grad det har blitt styrket gjennom SCOPE 2017 er det viktig å opprettholde dette. I SCOPE 2017 ble det bemerket at vi hadde en uformell og god tone, et godt grunnlag for samarbeid.
– For å skape en god kultur fordrer det at vi har tillit og åpenhet, og at vi stoler på hverandre. Disse nordiske verdiene tror jeg det er viktig å dyrke videre.

Kustbevakningen og det danske Forsvaret er begge en del av landenes forsvar, i motsetning til Kystverket. Det kan en jo merke, uten at det er noe problem. Wahlstrøm legger til at organiseringen av beredskapen mot akutt forurensing forskjellig mellom de tre nabolandene, noe som er viktig å ta med seg.

Fokuserer på oppgavene

Når du sitter tilbake på Høgskolen i Sørøst-Norge, hva tror du nå at du vil tenke mest på når du ser tilbake på perioden din i Kystverket?

– Jeg vil ta med meg gode erfaringer og lærdom fra et annet felt, en annen kultur og de mange dyktige menneskene jeg har møtt, både i Kystverket og i de andre organisasjonene.
Det er stor forskjell å jobbe med beredskapsfolk – i motsetning til kun å jobbe med akademikere. Det er ikke tid til å tenke prosess og faglig utbytte når det brenner, eller når to skip har kollidert. Da løser vi oppgavene. Den kulturen har jeg tydelig sett i planleggingskonferansene. Dette er erfaringer jeg vil ta med meg videre. Det er alltid spennende å utvide sin egen erfaringsbase, det kan helt sikkert komme til nytte senere!

Prosjektlederens mål er at vi kan trekke med oss hva vi har lært av SCOPE 2017 inn i de kommende store øvelsene Kystverket skal lede – eller om en alvorlig forurensningshendelse setter oss på prøve.

Prosjektet SCOPE 2017 varer ut 2018, og du kan følge med på hva som skjer på prosjektets egen nettside, samt på Kystverket.no.

Fakta

Stortingsmelding nr. 12, "Risiko i et trygt samfunn", gir føringer for oppfølging av øvelser.

Her er kan vi blant annet lese om læringshjulet:

læringshjulet, kilde Regjeringen

Her innføres det et krav om at læringspunkter i evalueringer etter øvelser og hendelser skal konkretiseres i en tiltaksplan. Det vil si en plan for hvordan de ulike funnene i evalueringen skal følges opp, av hvem og med hvilke tidsfrister. Tiltaksplanen skal behandles og godkjennes av ledelsen i organisasjonen.

Et vesentlig nytt krav er at oppfølging av øvelser og hendelser ikke er avsluttet før alle punkter i tiltaksplanen er fulgt opp tilfredsstillende. Dette skal styrke oppfølgingsfasen etter øvelser og hendelser. Funn fra evalueringer og tilsyn har vist at oppfølgingsfasen ofte får mindre oppmerksomhet. Ved å innføre et tydeligere skille mellom pågående og avsluttede øvelser, og ved å stille krav til hva som skal til for å avslutte øvelser, ønsker regjeringen å sikre at oppfølgingsarbeidet får nødvendig oppmerksomhet og at nødvendige tiltak blir gjennomført.

Siste nytt