Publisert: , Oppdatert:

Norsk fyrhistorie

Første gangen vi hører om et konkret sjømerke i Norge, er helt tilbake i sagatiden. I 869 bygde Floke en varde, som senere er kjent som Ryvarden. Sikrere kilder om sjømerking finner vi først på 1600-tallet.

Lyset ved Lindesnes fyrstasjon ble første gang tent i 1652. Etter to sesonger ble fyret slokket. Lindesnes fyr ble tent igjen i 1725. I mellomtiden var det bygget flere fyr langs kysten. Færder kom i 1697, og Kvitsøy og Høgevarde i 1700. Samtlige ble drevet av private, basert på privilegier.

I 1841 ble Fyrdirektoratet opprettet. I løpet av en 40-års periode ble det bygget over 100 bemannede fyrstasjoner.

Etter at stein lenge hadde dominert som byggemateriale, stod det første støpejernstårnet ferdig på Egerøy i 1854. Senere ble sement og betong tatt i bruk, og mer robust materiale førte til at man kunne bygge fyranlegg på mer utsatte og værharde steder.

Kvaliteten på fyrbelysningen ble stadig forbedret. I 1897 kunne det første elektriske fyret tennes på Ryvingen fyrstasjon. I 1883 var gassoljebrenneren en realitet, og dermed var det mulig å oppføre mange fyrlykter uten fast tilsyn.

Den teknologiske utviklingen førte til at det ikke var samme behov som tidligere for å ha bemannede fyrstasjoner, og stadig flere steder ble bygningene stående tomme. Den siste fyrstasjonen ble avbemannet i 2006.

I dag er det Kystverkets eget etatsmuseum som har ansvar for å dokumentere og formidle norsk fyrhistorie.   

Mer om Kystverkets ansvar, myndighet og oppgaver i forhold til norske fyr.


Fyr som del av dagens maritime infrastruktur.

Siste nytt