Publisert: , Oppdatert:

Historikk

Statens Havnevesen ble etablert i 1841. Den første tiden var etatens virksomhet primært knyttet til kontroll og myndighetsutøvelse på et overordnet nivå og representasjon i kommunale havneadministrasjoner.

Først da havnedirektør Oluf Roll inntrådte stillingen i 1861 (og sto i posten til 1897), ble det etablert en egen entreprenøravdeling med sikte på å bygge havner for fiskeriene. Mens det i perioden 1842-72 ble etablert 30 havneanlegg, ble det i de påfølgende 40 årene bygget hele 300 nye. De årlige budsjetter ble nesten tidoblet i denne perioden.

En avgjørende faktor for dette var opprettelsen av ”Havnefondet” i 1873. Dette ble bygd opp gjennom en lovpålagt eksportavgift på fiskeprodukter. Bruk av midler fra fondet ble øremerket til fiskerirettet utbygging (fiskerihavner). Siden avgiften inntil 1908 bare ble innkrevd fra Rogaland og nordover, kunne investeringer med støtte i fondet til da bare skje vest- og nordpå. Staten skjøt inn midler, lenge 1/3 av det som ble tatt fra fondet.

I alt er det bygget nær 800 statlige fiskerihavner, og verdien på innvesteringene ble i 1988 anslått til å være på 7-8 milliarder kroner.

De statlige fiskerihavner ligger spredt langs hele norskekysten, og varierer mye både i størrelse, beliggenhet og bruksintensivitet. Mange ulike aktører har interesser i fiskerihavnene. Kystverket er naturlig nok en av de sentrale aktørene, både som forvalter av statens privatrettslige eier- og bruksrettigheter og som offentlig forvaltningsmyndighet etter havne- og farvannsloven.

I dag er det Kystverkets eget etatsmuseum som har ansvar for å dokumentere og formidle norsk havnehistorie. Mer om dette her.

Mer om Kystverkets ansvar, myndighet og oppgaver i forhold til norske havner i dag, se her: Maritim infrastruktur.

Siste nytt