Publisert: , Oppdatert:

Fakta om havnesikring

Kystverket har ansvaret for gjennomføring av ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code) og havnesikringsregelverket i alle norske havner og havneanlegg som omfattes av dette regelverket.

Illustrasjonefoto: ISPS-havn i Geiranger.
Illustrasjonefoto: ISPS-havn i Geiranger.

ISPS-koden er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forbedre sikkerheten for skip i internasjonal fart, og havneanlegg som betjener slike skip.

Hva er havnesikring?

ISPS-koden er et tillegg til ”The international Convention for the Safety of Life at Sea” (SOLAS-konvensjonen) kapittel XI-2, som fastlegger et minimum av tiltak for å forbedre sikkerheten for skip i internasjonal fart og havneanlegg som betjener slike skip.

Hvorfor havnesikring?

Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 markerer et veiskille for hvordan terrorangrep blir utført på den internasjonale arena. Som en følge av trusselen om terrorangrep også mot skip og havneanlegg, ble ISPS-koden utviklet og vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) i desember 2002. Regelverket trådte i kraft 1. juli 2004.

Havner har viktige samfunnsfunksjoner som knutepunkt mellom transportformer, og som terminaler for passasjertrafikk i nasjonal og internasjonal trafikk. Havnen vil i seg selv ha direkte sårbarhet mot ytre trusler, og indirekte gjennom å påføre skip en trussel. Terrorangrep i havner kan forårsake store skader på transportsystemet, infrastruktur, industri og personer.

Trusselen om terrorangrep i norske havner og havneanlegg har vært en fremmed tanke for mange. Imidlertid viser informasjon fra PST at trusselbildet i Norge er preget av økende usikkerhet. Det foregår aktiviteter i visse miljøer i Norge som bidrar til en økt skjerping av trusselsituasjonen.

Selv om ISPS-regelverket ble utarbeidet som følge av trusselen om terrorangrep, opplever mange norske havneanlegg at regelverket har andre positive konsekvenser enn å beskytte mot terror. Sikringstiltakene hindrer at uvedkommende kommer seg inn på området, noe som blant annet fører til færre tyveri og mindre hærverk innenfor det avgrensede ISPS-området.

Hvem omfattes?

ISPS-regelverket inneholder en rekke myndighetskrav og krav til konkrete sikringstiltak som skal iverksettes om bord på følgende skip i internasjonal fart og i havneanlegg som betjener slike skip:

  • Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerskip,
  • lasteskip, herunder hurtiggående lasteskip, med bruttotonnasje på 500 eller mer, og
  • flyttbare boreinnretninger som forlyttes ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri.

I forskrift om sikring av havneanlegg anses alle skip som har et internasjonalt sikringssertifikat (ISSC) til enhver tid å være i internasjonal fart. Det betyr at alle havneanlegg som tar imot skip med ISSC må være ISPS-godkjent i henhold til forskrift om sikring av havneanlegg. Det vil være et brudd på forskriften dersom et havneanlegg tar imot skip i internasjonal fart uten å ha gyldig ISPS-godkjenning, noe som vil kunne medføre straffansvar.

Kystverkets rolle

Kystverket har ansvaret for implementering av ISPS-regelverket som gjelder for havner og havneanlegg. De delene av regelverket som gjelder ombord på skip har Sjøfartsdirektoratet ansvaret for.

Kystverket godkjenner sårbarhetsvurderinger, sikringsplaner, PFSO/PSO og utsteder godkjenningsbevis (SoC). Kystverket foretar også verifikasjoner og anmeldte/uanmeldte tilsyn. Kystverkets arbeid innenfor ISPS omfatter også generell veiledning og informasjonsarbeid, utvikling og tolkning av regelverk, oppfølging av internasjonalt regelverk og retningslinjer, og oppfølging av inspeksjoner fra ESA (EFTA Surrveillance Authority).

Kystverket har godkjent i overkant av 600 havneanlegg i Norge (2015). Det betyr at Norge har flest ISPS-godkjente havneanlegg i Europa. Til sammenligning har Sverige rundt 300 godkjente havneanlegg, Danmark har rundt 240 og Tyskland har rundt 430 ISPS-godkjente havneanlegg.

Maritimt sikringsnivå

En viktig oppgave som er delegert til Kystverket, er å fastsette gjeldende maritime sikringsnivå.  Sikringsnivå 1 er normalnivå, det nivået hvor et minimum av relevante sikringstiltak skal opprettholdes til enhver tid. Dersom det er økt risiko for en sikringshendelse, kan nivået heves til sikringsnivå 2. Dersom en sikringshendelse er umiddelbart forestående eller sannsynlig, kan sikringsnivået heves til nivå 3. 

RSO

Kystverket kan etter søknad godkjenne sikringsvirksomheter (Recognized Security Organization – RSO) til å gjennomføre sårbarhetsvurderinger og utarbeide sikringsplaner i henhold til havnesikringsregelverket. For å bli godkjent som RSO må virksomheten oppfylle kravene som fremgår av forskrift om sikring av havneanlegg § 6. En RSO-godkjenning er gyldig i fem år, forutsatt at virksomheten til en hver tid opprettholder den kompetanse som lå til grunn for godkjenningen.

Informasjonsmateriell

Kystverket har utarbeidet to plakater og to brosjyrer som kan brukes i sikringsarbeidet i havneanlegget. Den ene plakaten/brosjyren gir generell informasjon om ISPS til alle ansatte ved havneanlegget, og den andre plakaten/brosjyren inneholder informasjon om ISPS som er rettet mot PFSO.

Du finner plakatene og brosjyrene under. Plakatene kan skrives ut og henges opp på et passende sted i havneanlegget. Disse skrives ut i stående format på A3 i farger. Brosjyrene kan deles ut til de som har behov for det i havneanlegget. Brosjyrene skrives ut med innstillingene tosidig og liggende for å få rett utseende på brosjyren. Brosjyren brettes deretter to ganger i høyden til en smal utbrettfolder.

Relaterte dokumenter

Siste nytt