Publisert: , Oppdatert:

Ofte stilte spørsmål om Stad skipstunnel

Er det noe du lure på om Stad skisptunnel? Her har vi samlet en del spørsmål som vi ofte får, samt svarene på spørsmålene. Klikk på spørsmålet, så dukker svaret opp.

Har du spørsmål som du ikke finner her, kan du kontakte oss. Her har du kontaktpersonene  

Er det sånn at finansieringen for tunnelen nå er på plass?

Endelig finansiering av denne typen prosjekter kommer i forbindelse med statsbudsjettene. Men at Stad skipstunnel er inne i Nasjonal Transportplan (NTP), med en ramme lik kostnadsoverslaget på 2,7 milliarder, betyr at det er en del av regjeringens prioriterte samferdselsprosjekt. 1,5 milliarder kroner ligger inne i første del av NTP – for perioden 2018 til 2023.

Hvor står prosjektet nå?

 

Kystverket har, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, utarbeidet forprosjekt og reguleringsplan med konsekvensutredning (KU). Samtidig har vi jobbet med driftskonsept og gevinstrealiseringsplan for Stad skipstunnel, basert på forundersøkelser som ble ferdigstilt i 2014. Den endelige rapporten ble overlevert Samferdselsdepartementet 16. mai 2017.

Forprosjektet, og etterfølgende kvalitetssikring KS2, legger grunnlaget for videre behandling i Stortinget med hensyn til endelig finansiering og gjennomføring.

Når starter byggingen?

Kystverket har tidligere kommunisert at byggestart tidligst kan bli i 2019. Dette forutsetter at den eksterne kvalitetssikringen (KS2), samt videre behandling med tanke på finansiering, går effektivt. I henhold til den fremlagte NTP skal prosjektet starte opp i første regjeringsperiode etter høstens valg. For å kunne følge opp dette må Kystverket gjennomføre anskaffelsen av utførende entreprenører senest i løpet av 2020.

Hvordan skal tunnelarbeidet gjennomføres?

Dette blir mer som en stor og lang fjellhall enn som en tunnel, og det vil bli benyttet topp ekspertise på den typen arbeid. I Norge er det mange aktører som har god erfaring, og stor kompetanse på denne typen arbeid. Den øverste delen av skipstunnelen skal drives ut som man gjør ved bygging av vanlige tunneler. Så vil man sprenge seg nedover, lag for lag. Såkalt pallsprenging.

Hvordan skal massene transporteres ut?

Massene blir fraktet ut av tunnelen med kjøretøy, på tradisjonell måte. Videre blir massene fraktet på store båtlektere til de enkelte lokasjonene for endelig deponering. Reguleringsplanen åpner for blant annet å etablere en servicetunnel ved siden av hovedtunnelen. Endelig løsning med tanke på drivemetode og logistikk vil sannsynligvis bli avklart i samarbeid med utførende entreprenør.

Hvor mye masse er det snakk om?

Totalt er det snakk om rundt tre millioner kubikkmeter med fjell. Det tilsvarer rundt åtte millioner tonn med masse. Rundt to tredjedeler av dette blir større blokker fra sprenging. Resten blir mindre masse fra ordinær tunneldriving.

Hvordan skal man forhindre at det kommer vann inn under byggingen?

Mest sannsynlig blir det i anleggsperioden satt igjen ”terskler” i begge endene av tunellen. Det vil si at en ikke sprenger ut til kote -12 i endene. Dermed kan en ha tørr tunelldrift også under havnivået for mesteparten av tunnelen.

Hvordan skal man sikre at skipene treffer tunnelåpningene?

På begge sider blir det rundt 160 meter lange entringskonstruksjoner som skråer utover, slik at båtene blir sluset inn mot tunnelåpningen. Det blir også et område utenfor åpningene der det blir forbudt for andre skip å oppholde seg i. I tillegg blir det et område som er ‘point of no return’ for de som skal inn i tunnelen.

Hvor mange bygninger må fjernes for å få bygd tunnelen?

Anslag som er gjort i forbindelse med det tekniske forprosjektet viser at fire eneboliger og enkelte løer, uthus og naust må rives for å kunne sette i gang byggeprosessen. Kystverket har hatt møter med hver av grunneierne som vil kunne bli berørt, og det er god dialog mellom huseierne, Kystverket og kommunen om dette.

Når blir du tunnelen åpnet?

Om man er optimist, så kan det skje tidligst i 2023. Det er avhengig av at departementet bestiller kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag, såkalt KS2, kort tid etter at forprosjektet er levert, og at det blir laget sak til Stortinget for finansiering. Da vil vi kunne ha byggestart i 2019.

Les mer om prosessen i svaret på spørsmålet lenger opp i listen. 

Blir det bompenger?

Nei, det blir gratis å bruke tunnelen. Men – losforskriften blir gjeldene også for farleden gjennom Stad skipstunnel. Det vil si at det blir losplikt for fartøy med lengde over 70 meter. Losplikten kan erstattes med farledsbevis.

Hvordan blir trafikken regulert? Vil det være en form for trafikklys?

Ja, vi kommer til å følge vanlig standard med røde og kvite lys, for å vise når det er klart. Men båtene som passerer vil nok få passeringstider fra en sjøtrafikksentral - på same måten som slott-tider for fly.

Hva blir fartsgrensa gjennom tunnelen?

Det vil bli fastsatt en endelig fartsbegrensning for begge fjordene og i tunnelen på et senere tidspunkt (Sjøtrafikkforskriften). Gjennom tunnelen blir det trolig åtte knop for hurtigbåter, som da vil bruke ti minutt gjennom tunnelen. Andre båter skal holde fem knop.

Hvor lang avstand blir det mellom skipene som skal igjennom?

Trolig blir det rundt 400 meter. Det er også minimumsavstanden for sikker ferdsel. Med den avstanden vil vi klare fem skip i timen.

Hvor stor klaring vil båtene ha til hver side?

Dimensjonerende skip som skal igjennom kan være opptil 21,5 meter brede. Da har de en klaring på 2,5 meter til hver side. Dette er testet i modelltank, der formålet blant annet var å finne den beste farta for å kunne manøvrere på best mulig måte gjennom tunnelen. Entring/innseiling er testet i simulator.

Kan folk også gå tunnelen?

Nei. På hver side er det en 3,5 meter bred fendret ledekonstruksjon, men dette er mest for at ikke bruvingene på båtene skal ta borti tunnelveggene. I tillegg kan dette feltet brukes ved eventuell evakuering, og har dermed status om rømningsveg.

Hvordan skal man unngå steinsprang?

Tunellen vil bli sikret med fjellbolter og sprøytebetong, men det blir forbudt å ferdes på dekk ved passering. Dette for å sikre at ikke noen blir truffet av eventuelle mindre steinsprang i tunnelen.

Hva skal man ha på sidene av kanalen for å dempe støt mot skipssidene?

Det vil bli fendret. Fendringen blir dimensjonert etter de kreftene som vil bli påført konstruksjonen av de største skipene som går igjennom.

Blir det aldersgrense for passering?

Det blir ingen spesiell aldersgrense, men det blir stilt krav om at det er motoriserte fartøy som skal bruke tunnelen. Lover og forskrifter som gjelder for ferdsel på havet, vil også gjelde i tunnelen.

Vil enkelte skip ha prioritet?

Ja. Det som omtales som nyttetrafikken vil bli prioritert – og da spesielt passasjertrafikken. Men lystbåter og andre fartøy kan også bruke tunnelen.

Kan fritidsbåter bruke tunnelen hele døgnet?

Nei. Vi diskuterer om det skal være spesielle tider for å ta gjennom fritidsbåter, som for eksempel morgen og kveld. Alternativt kan de få plass i den ordinære køen. Men dette er altså ikke avklart.