Publisert: , Oppdatert:
- Harald Borgø

Statlig bruk av losavgifter i 2017

Lostjenesten hadde i 2017 en samlet inntekt på 777 mill. kroner, mens de samlede kostnadene inklusiv investeringer i sum beløp seg til 778 mill. kroner. Lostjenesten fikk et underskudd på 1 mill. kroner. 


Figur: Lostjenestens inntekter og kostnader i 2017.

Losavgiftene var på 691 mill. kroner i 2017, mens resterende 86 mill. kroner av inntektene er statlig finansiering. Losavgiftene fordelte seg med 66 % fra losingsavgift (timesats når los er om bord), 33 % fra losberedskapsavgift (betales av alle lospliktige fartøy over 8000 BT) og 1 % fra farledsbevisavgift (for farledsbevisprøve og utstedelse av farledsbevis). Inntektene var 42 mill. kroner (7 %) høyere i 2017 enn i 2016. Økningen i inntekten var større enn økningen i avgiftssatsene skulle tilsi, og skyldes økt trafikk og flere utførte losoppdrag. I 2017 ble det utført 40.403 losoppdrag, eller 3,8 % flere enn i 2016.

Lasteskip betalte 42 % (289 mill. kroner) av losings- og losberedskapsavgiftene i 2017. Resten ble betalt av tankskip (27 % / 188 mill. kroner), cruiseskip (17 % /119 mill. kroner), offshore- og spesialfartøy (9 % / 58 mill. kroner), passasjerskip/ferger (4 % / 25 mill. kroner) og fiskefartøy (1 % / 6 mill. kroner). Alle skipstyper hadde økningen, unntatt offshore- og spesialfartøy (-23 %).

Samlet kostnad inklusiv investeringer var 23 mill. kroner (3,0 %) høyere i 2017 enn i 2016. Personalkostnadene på 403 mill. kroner utgjorde 52 % av lostjenestens samlede kostnader i 2017, mot 447 mill. kroner (59 %) i 2016. Årsaken til nedgangen i lønnskostnadene er konkurranseutsetting av tilbringertjenesten i 2. kvartal 2016. Overgangen fra egne ansatte til innleid tjeneste har også ført til at andre driftskostnader har økt fra 272 til 329 mill. kroner (fra 36 % til 42 % andel). Investeringene på 15 mill. kroner er en økning på 10 mill. kroner. Økningen i investeringene skyldes i hovedsak bygging av ny losstasjon i Tananger.

Driftsorganisasjonen til lostjenesten utgjorde 97 % av de samlede driftskostnadene på 732 mill. kroner, mens forvaltning og farledsbevisordningen stod for 3 % av kostnaden. De største kostnadene var på losing/statslosene (57 %), tilbringertjeneste (31 %) og losformidling (6 %). Samlet ledelse og administrasjon for driftsorganisasjonen utgjorde 4 % av lostjenestens samlede driftskostnad. Driftskostnadene ble høyere enn budsjettert. En viktig forklaring er en større økning i indeksen som regulerer kontrakten for innleid tilbringertjeneste enn forventet lønns- og prisvekst.

Lostjenesten styrte mot et overskudd på 4 mill. kroner i 2017 for å betale tilbake akkumulert underskudd pr 31.12.2016. De høyere kostnadene til innleid tilbringer-tjeneste førte til et underskudd på 1 mill. kroner istedenfor. Det akkumulerte underskuddet økte derfor fra 4 til 5 mill. kroner.

Utvikling i lostjenestens resultat i perioden 2011-2017.Tabell: Utvikling i lostjenestens resultat i perioden 2011-2017.

Både inntektene og kostnadene hadde en topp i 2013, se tabellen over som viser regnskapstall (uten prisjustering) de siste 7 årene. Avgiftssatsene ble i perioden 2011-2016 redusert eller hadde en lavere økning enn forventet lønns- og prisjustering. I 2017 ble avgiftssatsene økt utover forventet lønns- og prisjustering for at inntektene igjen skulle gi et resultat med balanse mellom inntekter og kostnader. Dette etter en periode fra 2012 til 2016 med styring mot underskudd for at brukerne skulle få tilbakeført tidligere års (for mye) innbetalt losavgift. Kostnadene hadde en økning frem til 2013, for så å falle frem til 2016. I 2017 økte kostnaden igjen som følge av flere losoppdrag, økt kostnad til innleid tilbringertjeneste og høyere investering enn foregående år.

Losavgiftene for 2018 er i gjennomsnitt 1,9 % høyere enn i 2017. Dette er en reell nedgang i forhold til forventet lønns- og prisvekst på 2,5 %, og har sammenheng med forventet virkning av kostnadseffektivisering i 2018.

Siste nytt