Publisert: , Oppdatert:
- Harald Borgø

Statlig bruk av losavgifter

Lostjenesten hadde i 2016 en samlet inntekt på 648 mill. kroner, mens de samlede kostnadene inklusiv investeringer i sum beløp seg til 755 mill. kroner. Lostjenesten fikk et underskudd på 107 mill. kroner, hvor av 86 mill. kroner er statlig finansiering og 21 mill. kroner er et regnskapsmessig underskudd som finansieres av avgifter som i hovedsak er innbetalt tidligere år. Se oversikt på resultatutviklingen for de siste 5 årene under.

Losavgiftene fordelte seg med 66 % fra losingsavgift (timesats når los er om bord), 33 % fra losberedskapsavgift (betales av alle lospliktige fartøy over 8000 BT) og 1 % fra farledsbevisavgift (for farledsbevisprøve og utstedelse av farledsbevis). Inntektene var 86 mill. kroner (12 %) lavere i 2016 enn i 2015. Reduksjonen tilsvarer i kroner den statlige finansieringen av losberedskapsavgiften for skip inntil 8.000 BT, men utgjør også en reell reduksjon i avgiftene siden losingsavgiften (for alle skip) og losberedskapsavgiften for større skip økte med 2,9 %. I 2016 ble det utført 38.911 losoppdrag, eller 7,2 % færre enn i 2015.

Lasteskip betalte 41 % (261 mill. kroner) av losings- og losberedskapsavgiftene i 2016. Resten ble betalt av tankskip (27 % / 175 mill. kroner), cruiseskip (16 % /100 mill. kroner), offshore- og spesialfartøy (12 % / 75 mill. kroner), passasjerskip/ferger (4 % / 26 mill. kroner) og fiskefartøy (1 % / 6 mill. kroner). Det var nedgang i inntekten fra alle grupper unntatt cruiseskip. Cruiseskipene betalte 6 mill. kroner mer i losavgifter i 2016.

Samlet kostnad inklusiv investeringer var 4,7 mill. kroner (0,6 %) lavere i 2016 enn i 2015. Personalkostnadene på 447 mill. kroner utgjorde 59 % av lostjenestens samlede kostnader i 2016, mot 527 mill. kroner (70 %) i 2015. Årsaken til nedgangen i lønnskostnadene er konkurranseutsetting av tilbringertjenesten i 2. kvartal 2016. Overgangen fra egne ansatte til innleid tjeneste har også ført til at andre driftskostnader har økt fra 198 til 272 mill. kroner (fra 26 % til 36 % andel). Konkurranseutsettingen har videre redusert behovet for investeringer (5 mill. kroner i 2016), men har gitt høyere inngående merverdiavgift (økning fra 24 til 31 mill. kroner) på innleid transporttjeneste. Inngående merverdiavgift skal finansieres av losavgiftene.

Driftsorganisasjonen til lostjenesten utgjorde 97 % av de samlede driftskostnadene på 719 mill. kroner, mens forvaltning og farledsbevisordningen stod for 3 % av kostnaden. De største kostnadene var på losing/statslosene (57 %), tilbringertjeneste (30 %) og losformidling (6 %). Samlet ledelse og administrasjon for driftsorganisasjonen utgjorde 4 % av lostjenestens samlede driftskostnad.

Lostjenesten styrte mot et underskudd i 2016 for å oppnå målsettingen om tilbakebetaling av et akkumulert overskudd oppstått i 2011 og 2012. Frem til og med 2015 var tjenesten 100 % brukerfinansiert gjennom losavgiftene, og skal ikke ha overskudd. For å få tilbakeført overskuddet til brukerne har lostjenesten navigert mot et underskudd i perioden 2013-2016. Ved inngangen til 2016 hadde lostjenesten et akkumulert overskudd på 17 mill. kroner. Med et resultat i 2016 på 21 mill. kroner i underskudd, hadde lostjenesten et akkumulert underskudd på 4 mill. kroner ved utgangen av 2016. Avgiftene for 2017 er dimensjonert for å kunne dekke inn dette underskuddet i løpet av cirka ett år.

Både inntektene og kostnadene hadde en topp i 2013, se tabellen over som viser regnskapstall (uten prisjustering) de siste 6 årene. Avgiftssatsene har siden 2011 vært redusert eller hatt lavere økning enn forventet lønns- og prisjustering. Kostnadene hadde en økning frem til 2013, men er siden da redusert. En årsak er bortfall av investering i losbåter de siste årene, samt nedgang i trafikken og tiltak for kostnadseffektivisering. Fra 2017 forventer vi at effekten av konkurranseutsatt tilbringertjeneste vil gi lavere kostnader.

Siste nytt