Publisert: , Oppdatert:

Lostjeneste og losplikt på Svalbard

Fra 1. juli 2012 ble losloven og forskriftene under losloven gitt anvendelse på Svalbard. Den statlige lostjenesten, losplikt og farledsbevisordningen gjelder dermed også på Svalbard.

Dette følger av forskrift 25. juni 2012 om lostjenesten på Svalbard.

Det ble gitt overgangsordninger som medførte at losplikten ble innført trinnvis fra og med sesongen 2012. Fra 2015 har det vært full losplikt på Svalbard, likt med det norske fastland.

Hvem er lospliktige?

De samme reglene for losplikt gjelder på Svalbard som på fastlandet. Det vil si at fartøy på 70 meter eller mer og passasjerfartøy på 50 meter eller mer er lospliktige ved seilas innenfor grunnlinjene. For fartøy med farlig last er lengdegrensene kortere. Se lenken "losplikt" til venstre for fullstendig oversikt over lospliktige fartøy, og fartøy unntatt fra losplikten etter lospliktforskriften § 3.

Hvor?

Fartøyene som er omfattet av lospliktforskriften § 3 er lospliktige når de er underveis i farvann innenfor grunnlinjen på Svalbard (se kart for illustrasjon). Det er etablert innseilingskorridorer i Bellsund og i Isfjorden, som leder inn til losbordingsfeltene i Akselsundet og utenfor Barentsburg og Longyearbyen, se lenke til høyre. Fartøy som er på vei til eller fra losbordingsfeltet er ikke lospliktige ved seilas i disse korridorene. Det samme gjelder fartøy som skal benytte farledsbevis. Innseilingskorridorene og bordingsfeltene er angitt i forskrift om lostjenesten på Svalbard § 2 første ledd a) og er geografisk definert i vedlegget til forskriften.

Lospliktforskriften gjelder ikke for Bjørnøya, men Kystverket kan i særlige tilfelle fatte enkeltvedtak om losplikt for en bestemt seilas.

Los eller farledsbevis!

Lospliktige fartøy, som beskrevet over, må i henhold til lospliktforskriften § 4 enten bruke statslos eller benytte farledsbevis når de er underveis i farvann innenfor grunnlinjen på Svalbard. 

Farledsbevis:

Farledsbevis utstedes til kapteiner/navigatører som har erfaring med seilas i de farledene eller områdene farledsbeviset gjelder for, etter at de har gjennomgått en farledsbevisprøve. For mer informasjon om farledsbevis og kadettfarledsbevis, se lenke til høyre.

Den som søker om farledsbevis må tilfredsstille kravene til erfaring som beskrevet i lospliktforskriften § 11 annet ledd, som tilpasset ved forskrift om lostjenesten på Svalbard § 2 første ledd b) og c). Den som søker om farledsbevis for Svalbard må, i tillegg til å inneha gyldig dekksoffisersertifikat, ha:

  1. minst 1 års effektiv fartstid som ansvarshavende navigatør på Svalbard der fartsområdet omfatter de farledene eller områdene det søkes farledsbevis for. Inntil 10 måneder med effektiv fartstid som ansvarshavende navigatør i polare farvann kan regnes med, eller:
  2. gjennomgått ordningen med kadettfarledsbevis for Svalbard, eller:
  3. i løpet av de to siste sesongene har forestått navigeringen ved til sammen minst 5 seilinger hver vei i de farleder eller områder det søkes farledsbevis for. I stedet for 5 seilinger hver vei, kan det for fartøy som ikke seiler i fast rute legges til grunn at søkeren har vært ansvarshavende navigatør på 3 representative seilaser i de områder det søkes farledsbevis for, hvor hver seilas er av minst 1 ukes varighet. Seilasene skal være foretatt med det eller de fartøy det søkes farledsbevis for eller et tilsvarende fartøy.

Den som søker må ta en farledsbevisprøve. Prøven består av teoretiske og praktiske elementer og utføres om bord på fartøyet. En av Kystverket sine loser forestår prøven og evaluerer søkeren sin kunnskap og ferdigheter. Kunnskapen og ferdighetene som kreves fremgår av lospliktforskriften § 13. I tillegg skal den som søker om farledsbevis for Svalbard vise tilstrekkelig kunnskap om isnavigering og værforhold på Svalbard og ferdigheter i isnavigering. Dette følger av forskrift om lostjenesten på Svalbard § 2 første ledd d) og e).

For mer informasjon om hvordan man søker om farledsbevis og søknadsskjema, se lenke til høyre. Her ligger også vurderingsskjemaet som brukes av losene under farledsbevisprøven.

Avgifter:

Losavgiftene består av losberedskapsavgift, losingsavgift og farledsbevisavgift, i henhold til forskrift om losavgifter. Fartøy må betale losberedskapsavgift når de blir lospliktige i henhold til overgangsordningene.   

Avgiftssatsene er de samme for Svalbard som for det norske fastlandet. For mer informasjon om avgiftene og satsene, se lenke til høyre.

Satsene er de samme, men forskrift om lostjeneste på Svalbard § 2 tredje ledd fastsetter 4 særlige regler for hvordan avgiftene beregnes for Svalbard:

  1. etter hovedregelen i § 8 påløper losberedskapsavgift for enkeltseilaser ved innseiling og utseiling, det vil si når grensen for avgiftsbelagt farvann krysses. Ved seilas langs kysten av Svalbard genereres likevel ikke ny avgift når grunnlinjen krysses som en naturlig del av seilasen. Dette gjelder også seilas til Kvitøya, Kong Karls Land og Hopen.
  2. det påløper ikke ny avgift for utseiling og innseiling ved seilas mellom fastlandet og Svalbard, når slik seilas er direkte og uten anløp av utenlandsk havn.
  3. ved beregning av årsavgift etter § 9, skal året regnes fra og med mai til og med oktober for fartøy som kun seiler i avgiftsbelagt farvann under seilingssesongen på Svalbard. Slike fartøy skal betale losberedskapsavgiften i form av årsavgift når de i løpet av en seilingssesong til sammen seiler mer enn 2 måneder i avgiftsbelagt farvann eller mellom havner på Svalbard.
  4. etter lospliktforskriften § 12 skal det betales losingsavgift for alle timer losen er om bord, uavhengig av antall timer med aktiv losing. Regelen tilpasses ved at antall timer reduseres med inntil 12 timer per døgn ved seilas med los langs kysten av Svalbard, men likevel slik at det betales for alle timer med losing i lospliktig farvann.

Praktisk informasjon:

Kystverket er ansvarlig for lostjenesten på Svalbard, på samme måten som på det norske fastlandet. Lostjenesten på Svalbard er inkludert i Troms og Finnmark losoldermannskap.

Kystverket vil ha stasjonert loser både i Longyearbyen og på Svea, etter behov. Losene i Longyearbyen dekker trafikken inn til både Barentsburg, Longyearbyen og Ny-Ålesund, herunder den oversjøiske cruisetrafikken. Fartøy som ankommer til og forlater Svalbard må borde/kvitte los ved ett av losbordingsfeltene. Fartøy som allerede er i havn eller har los om bord kan borde/kvitte los i havn.

Det er lovregulert at loser skal ha 12 timers tjenestefrihet fra losing i døgnet, noe som også gjelder på Svalbard. Ved oppdrag av lang varighet er det derfor ofte nødvendig med to loser. Lospliktige fartøy i farvann ved Svalbard kan likevel oppleve at de blir tildelt kun 1 los også for lengre oppdrag. Dette fordi lengre oppdrag på Svalbard, eksempelvis cruise langs vestkysten, innebærer en god del seilas utenfor lospliktig farvann. Bruk av 1 los på lengre oppdrag krever at oppdraget planlegges godt i samarbeid mellom losen og skipets kaptein, med sikte på optimal bruk av losens farvannskompetanse når dette er påkrevd og med uttak av hviletiden når losen ikke må lose. Ved bruk av 1 los på lengre oppdrag  vil fartøyet få full effekt av regelen om reduksjon i losingsavgiften, jf. forskrift om lostjeneste på Svalbard § 2 tredje ledd d).

Bestille los/losformidling:

Losformidling utføres fra losformidlingen i Lødingen. På samme måte som på det norske fastlandet må fartøy/agent registrere seg i Safe Sea Net, registrere seilas og bestille los elektronisk. For veiledning i hvordan bestille los, bruk av Safe Sea Net og kontaktinformasjon til losformidlingen, se lenker til venstre. Normalt er det 24 timer frist for losbestilling. På grunn av de særlige utfordringene med infrastruktur og logistikk på Svalbard ber vi om at losbestillinger gjøres så tidlig som mulig. 

Relaterte dokumenter

Siste nytt