Publisert: , Oppdatert:

Utfordrende å lose ved Svalbard

Kystverket trapper opp lostjenesten ved Svalbard. Å utføre losoppdrag i disse farvannene er en krevende manøver.

Tidligere var det lite regulering av trafikken rundt Svalbard. Men fra 1. juli 2012 ble losloven og forskriftene under losloven gitt anvendelse også der.  Den statlige lostjenesten, som Kystverket har ansvar for, har derfor gradvis trappet opp sin lostjeneste for Svalbard. 

Trapper opp lostjenesten ved Svalbard
Det er i dag 10 loser som har sertifikat til å utføre losing ved øygruppen. 3 nye loser skal trenes opp, og starter opplæringen i løpet av september. Lostjenesten på Svalbard er organisert under Region Troms og Finnmark, og administreres av losoldermann for regionen, Roy Arne Rotnes. Rotnes er selv en av de sertifiserte losene. 

- Vi ser at vi i år har en markant økning av skipstrafikken ved Svalbard, sier Rotnes. Vi er spente på hvordan 2015 vil bli. 

Cruise og kull
Årets cruisesesong ved Svalbard går mot slutten. I år besøker rundt 45 000 cruiseturister øygruppa. Kystverket har i sommersesongen stasjonert loser både i Longyearbyen og på Svea, etter behov. Losene i Longyearbyen dekker trafikken inn til både Barentsburg, Longyearbyen og Ny-Ålesund, herunder den oversjøiske cruisetrafikken. I tillegg til cruisetrafikk er det utskiping av kull fra Svea som utgjør en stor del av losoppdragene.
Å utføre losoppdrag så langt nord byr på spesielle utfordringer.

Utfordring 1 - Logistikk og store avstander
Infrastruktur og logistikk er blant disse utfordringene. Her er Kystverket for eksempel avhengige av flyselskapenes avgangstider og utreisesteder, for å frakte loser fra fastlandet og nordover. Neste utfordring er hvordan man får fraktet losene om bord i fartøyene de skal lose. 

- Her er store avstander, og få transportmuligheter, så oppdragene krever ekstra planlegging, forteller Rotnes. 

I tillegg er det dårlige forhold for kommunikasjon. Selvfølgeligheter som mobil og nett finnes ikke, Det er også problemer med satelittforbindelse og i enkelte områder har heller ikke Iridium dekning. Seilingsruter må for eksempel derfor planlegges i detalj før oppdraget starter. 

Utfordring 2 - Is 
Så langt nord er naturligvis is et tema og en utfordring. Dette må losene ta med i beregningen når de planlegger og gjennomfører losoppdrag: Hvor er det drivis? Hvor befinner iskanten seg akkurat nå? Hvordan vil isforholdene arte seg frem i tid? Per i dag er isprognosene ikke detaljerte nok, og der er behov for kart som viser iskant i sanntid. Gjennom samarbeidsprosjektet BarentsWatch, jobber Kystverket sammen med andre etater for å finne bedre informasjonsløsninger for vær- og isforhold for Svalbard. 

Utfordring 3 - Mangelfulle sjøkart
Der finnes i dag ikke fullverdige oppmålinger for sjøkart for Svalbard-området. Der er rett og slett store sjøområder som er tomme i kartet. Med Kartverkets progresjonsplan, vil det ta årtier før kartene ved Svalbard er fullgode. Kartverket har imidlertid svart på losenes akutte kartbehov, og sørget i løpet av sommermånedene 2014 for å produsere oppdaterte ENC-kart (digitale sjøkart utstedt av Sjøkartverket) for enkelte områder av Isfjorden. 

- Men der er fortsatt et stort behov for oppdaterte sjøkart i andre områder på Svalbard, påpeker losoldermann Rotnes. - Losene som betjener Svalbard har lang erfaring med seilas ved øygruppen. Detaljerte og oppdaterte kart er likevel et viktig verktøy for å kvalitetssikre kunnskapen vi har om farvannet, og her er vi avhengig av leveranser fra Kartverket. 

Sikker seilas
En av Kystverkets viktigste oppgaver er å jobbe for sjøsikkerhet i norske farvann. I tillegg til lostjeneste, driver Kystverket andre forebyggende tiltak for sjøsikkerhet, også ved Svalbard. Det gjelder blant annet sjøtrafikkovervåkning, via trafikksentralen i Vardø. 

Kartet under viser farvannet ved Svalbard 
Stipla linje viser grense for territorialfarvann. 
Hel linje viser grunnlinje. Skravert område: lospliktfritt område. 

Siste nytt