Publisert: , Oppdatert:

NTP 2018–2029: Historisk satsing på sjøtransport

I kommende transportplan får Kystverket midler til å fjerne hele vedlikeholdsetterslepet på lykter og sjømerker. Det satses mer på teknologi og digitalisering, og det legges til rette for å få mer godstransport over på sjøveien. Og endelig skal Stad skipstunnel bygges!

– Dette er en god transportplan for kysten og Kystverket. Vi får økte rammer til å ruste opp eksisterende infrastruktur, samtidig som vi gjennom nyinvesteringer og moderne teknologi forbereder oss på en ny tid for sjøtransporten, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik. Foto: Olav Helge Matvik/Kystverket og Rune Nylund Larsen.

Totalt er det planlagt brukt 31,2 milliarder kroner til Kystverket i stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan 2018–2029. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 2,6 milliarder hvert år i planperioden.

– Dette er en god transportplan for kysten og Kystverket. Vi får økte rammer til å ruste opp eksisterende infrastruktur, samtidig som vi gjennom nyinvesteringer og moderne teknologi er foroverlente og forbereder oss på en ny tid for sjøtransporten, sier kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.

Tidligere transportplaner har gått over 10 år. Nå har regjeringen utvidet planperioden til 12 år, og har delt perioden inn i to seksårsperioder.

Vedlikeholdsetterslepet fjernes

Kystverket har i dag et vedlikeholdsetterslep på navigasjonsinstallasjoner (fyr, lykter, sjømerker), bygninger og moloer/kaianlegg. I transportplanen legges det opp til at etterslepet på navigasjonsinfrastrukturen fjernes i første del av planperioden, mens vesentlige deler av vedlikeholdsetterslepet på moloer og kaier dekkes inn i løpet av 12-årsperioden.

– Dette er en etterlengtet satsing. Vi får betydelige midler til å fornye og modernisere den maritime infrastrukturen, slik at vi for eksempel kan bytte ut gamle lys og merker med mer moderne og miljøvennlige løsninger med lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov, sier Slotsvik.

Stimulerer til mer sjøtransport

Sjøtransport er den transportformen som gir lavest kostnader for samfunnet. Spesielt er transport- og miljøgevinstene store. Regjeringen ønsker derfor at mer gods overføres fra vei til sjø.

– Sjøtransporten har en markedsandel på ¾-deler av alt transportarbeid. Nesten 80 prosent av volumet på sjø er bulktransport. Det er spesielt på lange transporter over 500 kilometer at sjøtransporten har sine klare fortrinn. At sjøtransport i tillegg er den minst samfunnsmessig belastende transportformen skal utnyttes videre, forteller Slotsvik.

For å styrke sjøtransporten har Regjeringen tidligere opprettet tilskuddsordninger for overføring av gods (2017) og for havnesamarbeid (2015). Disse tilskuddsordningene styrkes i den nye transportplanen. I tillegg etableres det en ny tilskuddsordning for investeringer i havner, som skal bidra til å utvikle effektive og miljøvennlige havner.

– Sjøtransportens konkurranseevne avhenger ikke bare av sjøtransportens effektivitet, men i betydelig grad også av effektiviteten i havnene. Det vil være nyttig med en støtteordning som bedrer infrastrukturen i havnene, både i forhold til effektivitet, men som også tilrettelegger for implementering av mer klima- og miljøvennlige løsninger, sier kystdirektøren.

Tilskudd til fiskerihavner blir videreført med 60 millioner kroner per år i planperioden.

Styrker sikkerheten til sjøs

For å opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået innen sjøtransporten, håndtere forventet trafikkøkning og unngå akutt forurensning, legger transportplanen opp til å utvide tjenesteområdet til sjøtrafikksentralene og bygge ut den maritime trafikkovervåkningen rundt Svalbard gjennom landbaserte AIS-basestasjoner.

Samtidig vil Kystverket fortsette samarbeidet med Norsk Romsenter og Forsvarets forskningsinstitutt om å videreutvikle de norske havovervåkingssatellittene.

Digitalisering og ITS

Kystverket er allerede kommet langt med å modernisere flere av de forebyggende sjøsikkerhetstjenestene ved å ta i bruk digital teknologi. Ett av elementene i dette er utveksling av digital informasjon mellom skipene og tjenesteleverandører på land. Det legges opp til en vesentlig satsing på videreutvikling av slike ITS-tjenester (intelligente transportsystemer) i planperioden. Satsingen medfører behov for midler innenfor både utvikling, drift og investeringer.

I 2016 omkom 27 personer i fritidsbåtulykker. I tråd med nullvisjonen vil Regjeringen redusere risikoen forbundet med bruk av fritidsbåter. Økt satsing på holdningsskapende arbeid og egne seilingsleder for fritidsfartøy, er to av tiltakene som skisseres i transportplanen.

Endelig skipstunnel

– Jeg er spesielt fornøyd med at Stad skipstunnel er kommet på «sikker plass» i første planperiode. Dette blir et spektakulært prosjekt, men først og fremst er det et sjøsikkerhetsprosjekt, som vil redusere ulykkesrisikoen og forbedre seilingsforholda og regulariteten langs kysten. Prosjektet har vært etterlengta i kyst-Norge, og vi gleder oss til å bygge verdens første skipstunnel, sier kystdirektør Slotsvik.

Det er satt av 1,5 milliarder kroner til Stad skipstunnel i første seksårsperiode og 1,2 milliarder kroner i andre periode.

Andre store prosjekter som Regjeringen legger opp til å få gjennomført i planperioden er blant annet havne- og farledsprosjektet Longyearbyen, Andenes fiskerihavn, Borg havn del I og II og Værøy fiskerihavn. De tre første er planlagt igangsatt i første seksårsperiode.

Konkretiseres gjennom handlingsplan

Kystverket går nå i gang med å utarbeide et handlingsprogram. Handlingsprogrammet er en konkretisering av Kystverkets ansvar og tiltak i «Stortingsmelding nr. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029». Programmet viser hvordan Kystverket skal nå målene i NTP.

– Transportplanen skisserer en økt satsing på sjøtransport og sjøsikkerhet. Kystverket er klar til å ta over stafettpinnen og omsette de politiske intensjonene til stor samfunnsøkonomisk nytte. Vi vil fortsette å arbeide hardt for en sikker, effektiv og ren kyst, fastslår kystdirektør Kirsti L. Slotsvik.

Kontaktperson:
Kommunikasjonsdirektør Solveig Moe Frøland, Mob: 92208089

NTP-pressemeldinger fra Samferdselsdepartementet

Fakta

NTP: 2018–2029: Oppsummering av tiltak

Oversikt over planlagte havne- og farledstiltak i NTP 2018–2029. Tabellen viser totalbeløp i milllioner kroner og i hvilken periode det er avsatt midler. 

Prosjektene som får midler i første planperiode er uthevet.

Prosjekter Igangsatt  Kostnadsoverslag/ restbehov pr. 1.1.2018  2018–2023  2024–2029 
Borg havn Røsvikrenna (Borg I)   700 300 400
Innseiling Borg havn (Borg II)   315 100 215
Innseiling Moss   115    115
Innseiling Grenland  x 34  34   
Innseiling Kragerø   88    88
Gjennomseiling Torsbergrenna    215   215 
Innseiling Kristiansand    50    50
Innseiling Farsund    50   50 
Gjerdsvika fiskerihavn   100   100  
Innseiling Stavanger havn    115    115
Innseiling til indre Ålesund, Aspevågen    46 46   
Stad skipstunnel    2 699  1 504 1 195 
Fosnavåg fiskerihavn   102     102
Kalvåg fiskerihavn    98    98
Bømlo fiskerihavn    197    197
Gjøsund fiskerihavn    80    80
Gjennomseiling Bremanger    50    50
Innseiling Florø havn    80    80
Innseiling Bodø 2  x  100 100   
Innseiling Mo i Rana    65   65 
Gjennomseiling Leiaskjæra    90   90 
Gjennomseiling Grøtøyleden  x 71  71   
Båtsfjord fiskerihavn  x  48 48   
Mehavn fiskerihavn  x 50  50   
Risøyrenna innseiling, Andøy    50    50
Røst fiskerihavn   157   157
Kiberg fiskerihavn   77    77 
Havøysund fiskerihavn   90    90 
Engenes fiskerihavn   101   101
Innseiling Senjahopen   139 39 100
Årviksand fiskerihavn   82   82
Kamøyvær fiskerihavn   35   35
Gamvik fiskerihavn   90   90
Vannavlen fiskerihavn   39   39
Vardø fiskerihavn   34   34
Værøy fiskerihavn   400   400
Kjøllefjord fiskerihavn   232   232
Andenes fiskerihavn   470 235 235
Havne- og farledsprosjektet Longyearbyen   300 300  
SUM   7 854 2 927 4 927

Siste nytt