Publisert: , Oppdatert:
- Johan Marius Ly

40 år siden Bravo-ulykken – hva har skjedd siden?

Mange husker den ukontrollerte utblåsningen på «Bravo» plattformen i Nordsjøen i 1977. Flere husker også datidens helt, Red Adair, flydd inn for å stoppe utslippet. For oss som jobber med oljevernberedskap markerer Bravo-ulykken starten på en styrking og utvikling av norsk oljevernberedskap. I dag, mer enn 40 år senere, er det naturlig å stille spørsmål om hvor vi er i dag, og se dagens oljevernberedskap i et fremtidsperspektiv. Norge kan, og bør være, verdensledende på oljevern.

Kronikk om norsk oljevernberedskap av beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly:

Vår statistikk viser at det hver uke er mellom en og to grunnstøtinger langs norskekysten. De fleste grunnstøtingene fører heldigvis ikke til utslipp av olje, og fartøyet berges uten større dramatikk. Men slik har det ikke alltid vært.

I perioden 1970 – 1979 var det globalt i gjennomsnitt 24,5 oljeutslipp fra fartøy hvert år, med volum større enn 700 tonn. Fra 2010 til 2015 hadde vi i gjennomsnitt 1,8 tilsvarende utslipp hvert år. Denne reduksjonen viser med all tydelighet at økende miljøbevissthet, internasjonale regler og forebyggende tiltak har hatt effekt. Utblåsningen på Deepwater-Horizon i USA i 2010 har bidratt til å sette fokus på håndtering av store utslipp fra petroleumsvirksomheten, også i Norge.

I Norge har vi til nå vært spart for slike store hendelser. Vårt største oljeutslipp fra fartøy de siste 10 år var fra Full City i 2009. Mens Exxon Valdez (i 1989) medførte et utslipp av 33.000 tonn råolje, medførte Full City et utslipp på ca 300 tonn tung bunkersolje og forurensning langs kysten fra Stavern til Lillesand. Bravo ulykken i 1977 var heller ikke stor i internasjonal målestokk.

I 1978 etablerte oljeselskapene Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) for å samarbeide om oljevernberedskapen på norsk sokkel. Dette var en direkte konsekvens av erfaringene etter Bravo-ulykken. Det ble etablert oljeverndepot, anskaffet mer utstyr og iverksatt teknologiutviklingsprogram både i statlig regi og av oljeselskapene.

Det teknologiske nivået på utstyr for oljevern i 1977 sammenliknet med 2017 viser resultatene av den målrettede satsningen fra staten og oljeselskapene. Denne teknologiske utviklingen har resultert i norske eksportsuksesser og dannet grunnlaget for en verdensledende norsk industri av utstyr til oljevernberedskap.

I følge prognosene for skipstrafikken langs norskekysten forventes denne å øke med 41% i perioden frem mot 2040. Det kan gi hyppigere ulykker og flere oljeutslipp. Nye seilingsruter i Arktis forventes å ville bli tatt i bruk, og sammen med introduksjon av nye drivstofftyper forventes nye utfordringer for vår oljevernberedskap.

Offshore petroleumsvirksomhet etablerer nye områder for leteaktivitet lengre nord, og med aktivitet som trekker nordover øker også sannsynligheten for at et eventuelt oljeutslipp kan nå iskanten. Dette er områder med lange avstander og lite ressurser.
Hva bør vi gjøre framover? Det viktigste beredskapstiltaket vil alltid være å forebygge at en ulykke eller et utslipp oppstår.

Nasjonalt har Kystverket sett en reduksjon i oljeutslipp fra skip. Flere sjøsikkerhetstiltak har bidratt til dette, som innføring av AIS, etablering av sjøtrafikksentraler og forbedrede navigasjonshjelpemidler. Men ulykker kan fortsatt skje, det viser våre analyser. Derfor bruker både det offentlige og oljeselskapene hvert år store summer på å opprettholde en god beredskap mot akutt forurensning.

Opplæring, trening og øvelser er sentrale elementer. Hvert år gjennomfører vi en rekke større og mindre oljevernøvelser. Basert på Kystverkets egne erfaringer og lærdom fra ulykkene nevnt over, har vi utarbeidet en nasjonal beredskapsplan for hendelser med akutt forurensning. Denne omfatter både håndtering av utslipp fra skip, og beskriver hvordan Kystverket, sammen med den ansvarlige operatøren, vil etablere statlig aksjonsledelse ved store offshoreutslipp.

Videreutvikling av oljevernberedskapen er en kontinuerlig prosess. Utfordringene knyttet til at maritim aktivitet beveger seg nordover, nye trafikkmønster, nye drivstofftyper, økt trafikk, med mer, må vi finne en løsning på gjennom å videreføre satsningen på oljevernberedskap. Teknologi- og metodeutviklingen som har skjedd gjennom de siste 40 årene har resultert i en beredskap som i dag er bedre og mer robust enn den gang. Samtidig har aktiviteten økt, og vil fortsette å øke fremover hvis prognosene slår til.

Men summen av utfordringer kan ikke kompenseres med styrking av oljevernberedskapen alene. De eksisterende forebyggende tiltakene må utvides og nye tiltak etableres. Selv om vi aldri kan fjerne all risiko for oljeutslipp skal vi alltid ha den beste kompetansen og det beste utstyret tilgjengelig for å bekjempe virkningene. Kontinuerlig videreutvikling for å øke effektiviteten og kapasiteten er sentralt for å oppnå dette.

Vår ambisjon i Kystverket er at Norge blir verdensledende på oljevern!

 

Siste nytt