Publisert: , Oppdatert:

Nye AIS-satellitter skutt opp

Fredag 14. juli ble Kystverkets satellitter NorSat-1 og NorSat-2 skutt opp med en russisk rakett fra Bajkonur i Kasakhstan. Begge satellittene skal inngå i Kystverkets havovervåkning og forebygge ulykker til havs. Status klokken 1530 var at begge satellittene sender AIS-data. Brukerne har allerede mottatt data fra satellittene.

En av Kystverkets hovedoppgaver er å sørge for sikker seilas og forebygge ulykker til sjøs. Trafikkovervåkning er en viktig del av dette arbeidet. Gjennom Kystverkets AIS-system, samler Kystverket verdifull informasjon om skipstrafikken.

Informasjon om kystnær trafikk fanges opp via våre basestasjoner. Satellitter gir oss muligheten til å ha et detaljert trafikkbilde også langt til havs.

Eget romprogram

Kystverket er eneste norske statlige etat med egne satellitter. I 2010 og 2014 ble satellittene AISSat-1 og AISSat-2 satt i drift. Disse var de aller første satellittene til å fange opp AIS-data i rommet. Begge disse har nå overskredet sin planlagte levetid og de nye satellittene NORSAT-1 og NORSAT-2 skal gjøre det mulig å opprettholde havovervåkningen i minst nye tre år. De eldre AIS-satellittene vil fortsatt opereres og levere trafikkovervåkingsdata til Kystverket inntil de feiler.

Hvorfor satellitter?

På 1990-tallet skjedde flere ulykker med skip som seilte til havs utenfor norskekysten: Grunnstøting, forlis, tap av menneskeliv og oljeforurensning var blant konsekvensene. Blant disse var ulykker med bulkbåtene Sonata og Arisan i 1991 og 1992, fiskebåtene Njord og Bordanes i 1992 og 1993, det russiske krigsskipet Murmansk i 1994, bulkbåtene Leros Strength og Ulsund i 1997 og 1998, og bulkbåten John R i 2000. Satellittovervåkingen Kystverket nå driver, er et viktig verktøy for å unngå at slike ulykker får skje igjen.

Deler med flere

Det er spesielt viktig at norske myndigheter overvåker skip med last som kan forårsake store konsekvenser langs kysten hvis en ulykke skulle skje. Trafikkinformasjonen samlet via AIS brukes blant annet i Kystverkets sjøtrafikksentraltjenester. Dataene brukes også av Hovedredningssentralen, Politiet, Tollvesenet, Fiskeridirektoratet, Forsvaret og Kystvakten. God kunnskap underveis om skipets seilas gir myndighetene mulighet for å sette i verk risikoreduserende tiltak og hjelpe skipet i tide hvis det skulle bli nødvendig. Med AIS-data kan man også organisere redningsaksjoner, oppdage ulovlig fiske og spore oljesøl fra skip.

Andre forebyggende tiltak

Kystverket har iverksatt flere tiltak for å redusere ulykkesrisiko for skip som seiler til havs langs norskekysten. Statlig slepebåtberedskap ble etablert fra 2003, sjøtrafikksentralen i Vardø ble etablert i 2007 med ansvar for å overvåke skipstrafikk i de norske havområdene.

Et langsiktig arbeid fra Kystverket i IMO (FNs maritime organisasjon) resulterte i at vi kunne etablere pålagte seilingsruter utenfor kysten i 2007 og i 2011. Dette flytter mye av den risikoutsatte skipstrafikken lenger ut for å gi bedre tid til å forhindre at drivende skip grunnstøter.

Skipsrapporteringssystemet BAREP ble etablert i 2013 i samarbeid med russiske myndigheter. Det gir Kystverket detaljert informasjon om lasten til skip som passerer forbi Nord-Norge. Og i 2010 startet Kystverket utprøving av trafikkovervåking til havs basert på satellitter i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt og Norsk Romsenter.

Forbedret instrumentering

De nye satellittene er utviklet i et samarbeid mellom Kystverket, Norsk Romsenter, og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). NORSAT-1 og NORSAT-2 er bedre utstyrt enn de eldre forgjengerne. Den nye mottakeren har bedre evne til å motta signaler fra skip i Nordsjøen og andre steder hvor det er mange skip som sender AIS-signaler samtidig. NORSAT-2 har et eget nyutviklet instrument som skal teste ut toveis datakommunikasjon via satellitt til og fra skip. Utstyret kan danne grunnlaget for en global standard.

Minutt for minutt

Oppskytningen skjedde 08.36 norsk tid fredag 14. juli. De to satellittene ble satt fri fra bæreraketten over Antarktis klokken 11.01.Det første signalet fra satellittene kom om lag klokken 11.50. AIS-data fra satellittene ble etter planen sendt ut til brukerne allerede etter få timer.  

Kystverket planlegger å sette i drift ytterligere en satellitt, AISSAT-3, senere i 2017 eller i 2018. Også det er del av en langsiktig satsning på havovervåkning, som reflektert i NTP og våre langsiktige budsjetter.

 

Kontaktpersoner:

Senioringeniør Bjørnar Kleppe – 900 28 347
Sjøsikkerhetsavdelingen, Kystverket
 
Avdelingsdirektør Arve Dimmen – 951 90 595
Sjøsikkerhetsavdelingen, Kystverket

Fakta

AIS

Alle større skip og mange mindre er utstyrt med anti-kollisjonssystemet AIS (Automatic Identification System).

Gjennom AIS kringkaster skip sin posisjon og identitet med korte mellomrom på maritime VHF-frekvenser. Disse signalene fanges opp av andre skip, av Kystverkets basestasjoner langs kysten og av våre satellitter, og gir nyttig informasjon om skipstrafikken.

Satellittenes datainnsamling brukes først og fremst i trafikkovervåking i norske havområder, men de registrerer skip globalt.

NorSat-1 og NorSat-2

Vekt: 16 kg
Bredde: 23 cm (uten solcellepanel)
Høyde: 39 CM
Lengde NorSat-1: 44 cm (uten solcellepanel)
Lengde NorSat-2: 45 cm (uten solcellepanel)
NorSat-1 pris: 25 millioner kroner (Norsk Romsenter)
NorSat-2 pris: 25 millioner kroner (Kystverket)
Pris oppskytning: 10 millioner kroner
NorSat-1 nyttelast: AIS-mottaker (forbedret) for overvåkning av skipstrafikk. CLARA måleinstrument for total solinnstråling. Langmuir nåleprober for måling av romvær
NorSat-2 nyttelast: AIS- mottaker (forbedret) for overvåkning av skipstrafikk. VDES sender og mottaker.
Bane: Solsynkron, høyde ca 600 km
Bakkestasjoner: Svalbard og Vardø
Dekning: 14 ganger i døgnet over norske havområder

Relaterte dokumenter

Siste nytt