Publisert: , Oppdatert:
- Gro Kibsgaard-Petersen

Loser verdens største

Nå er slepet av verdens største SPAR-plattform i gang ved Stord i Hordaland. Slepet av oljeplattformen Aasta Hansteen er den mest omfattende tauoperasjonen her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Losene Evensen og Fjeldstad er om bord for å sørge for at den enorme konstruksjonen kommer trygt ut av lospliktig farvann. 

Losene utfører oppdraget med å lose oljeplattformen fra Digernessundet ved Stord og ut Korsfjorden til grunnlinja. Slepeoperasjonen har vært planlagt nøye i flere år. Små endringer i vind, strøm og værforhold kan få slepet til å endre fart og retning. Derfor må alle deler av ferden ut i åpent hav kalkuleres nøye.

Hva gjør losoppdraget spesielt?
- Omfanget, dimensjonene og kompleksiteten, oppsummerer los Kjell Evensen.

Konstruksjonen som slepes har dypgående på drøye 182 meter, og en høyde på vel 156. (se illustrasjoner). Den veier noe sånt som 70 000 tonn. «Norskehavets Eiffeltårn», blir den kalt, siden den fra bunnen av understellet til toppen av fakkeltårnet måler hele 320 meter. Med slike dimensjoner, sier det seg selv at man må ta alle forhåndsregler. Seilasen er utfordrende i forhold til både bunnforhold, og hindringer i leia.

Hva er spesielt krevende?
- Man er her bort i dypgående på konstruksjon som ikke er vanlig. Da må vi for eksempel forholde oss til strømforhold på store dyp som ikke er kartlagt. Hele sleperuten er undersøkt før dette oppdraget, for å få verifisert dybder og bunnforhold - også dybder på ankersett fra oppdrettsanlegg. Bare strømforholdene kan variere i flere sjikt nedover i fjorden, i forhold til både temperatur og saltgehalt, forteller los Dagfinn Fjeldstad.

Høy spennning
Det mest kritiske punktet under slepet skjer forholdsvis tidlig i slepet. Da skal gigantkonstruksjonen passere under høyspentkablene som går over Langenuen mellom Tysnes og Stord. 
- Når det gjelder passering av luftspenn i Langenuen, vil det kreve en vridning av plattformen for å få flammetårn til å peke innover land på den ene siden. Det gjør vi for å være innenfor Haugaland Krafts krav til klaring, forklarer Kjell Evensen.

Hvordan forberede en slik slepeoperasjonen?
- Lostjenesten har vært involvert i alle deler av forberedelsene fra tidlig fase, kan losoldermenn Kjell Asle Djupevåg og Henry Dypvik bekrefte.

Det er Subsea 7 som står for slepet ut til feltet. De har involvert lostjenesten i planleggingen av tauerute og hvordan passere luftspenn og andre hindre i leia.
- Samarbeid mellom de ulike aktørene involvert har vi opplevd som meget godt, sier losoldermennene.

Slepet i gang
Losene som nå utfører slepet er topp kvalifiserte og nøye forberedte på oppgavene. De samarbeider tett med towmaster og taubåter på alle deler av operasjonen – som hvordan løse fortøyningene, hvordan sørge for god nok klaring ved utfordrende bunnforhold, hvordan passere hindringer i leia og hvordan justere navigasjonen ved ytre påvirkning som vind og strøm som kan påvirke plattformens bevegelser. Slepet går med 1,5 til 2 knops fart. Lostjenesten vil følge konstruksjonen så lenge den er i lospliktig farvann.

 

Fakta

Produksjonen av plattformen startet ved Hyundai-verftet i Korea. Understell og plattformdekk ble satt på hvert sitt løfteskip og sendt mot Norge i fjor. I november ankom plattformdekket Westcon-verftet i Ølensvåg, der det ble overført fra løfteskipet til to mindre løfteskip som sammen fraktet det ut til Digernessundet. Lostjenesten har bistått i flere deler av disse operasjonene.

Aasta Hansteen er et gassfelt i Norskehavet, ca 320 km vest for Bodø. Planlagt produksjonsstart for Aasta Hansteen er oktober 2018. Feltet er det største gassfeltet som åpner siden Ormen Lange og Snøhvit-feltene. Det åpner også en ny gassregion nord i Norskehavet. Statoil er operatør på feltet.

Sysla følger slepet minutt for minutt

Siste nytt