Publisert: , Oppdatert:
- Anne Grethe Nilsen

‒ Et effektivt risikoreduserende tiltak

Sjøtrafikksentralene jobber døgnkontinuerlig med å forebygge ulykker til sjøs. Årlig utfører sentralene inngrep som er nødvendige for å unngå kollisjon eller grunnstøting.

I 2017 utførte sjøtrafikksentralene på Vestlandet alene rundt 5500 inngrep, der rundt 11 inngrep ble vurdert som nødvendige for å unngå umiddelbar grunnstøting eller kollisjon. I kritiske tilfeller har sjøtrafikksentralen myndighet til å gi fartøy pålegg om å ta slep for å unngå havari. Enkelte ganger tilkaller sjøtrafikksentralene taubåtassistanse uten kapteinens samtykke. 

Det var det Kvitsøy sjøtrafikksentral gjorde i februar 2017, når «Tide Carrier» havarerte på Rogalandskysten i dårlig vær. Med om lag 600 kubikk tungolje og vel 300 kubikk diesel om bord, var fartøyet nær på å drifte på land. En kubikk tilsvarer tusen liter. Taubåtene fikk sleper om bord i havaristen for å sikre fartøyet og forhindre at det drev på land i løpet av kvelden og natten når været var på sitt verste. Les mer om Aksjon "Tide Carrier" her.

Samme måned utførte Fedje sjøtrafikksentral et inngrep som høyst sannsynlig avverget en grunnstøting på Hordalandskysten. Sentralen observerte et større fartøy med kurs mot ei grunne. Sentralen tok kontakt og ba fartøyet endre kurs, men på grunn av feilaktige sjøkart var ikke fartøyet i stand til å navigere riktig. På VHF samband ga sjøtrafikksentralen fartøyet navigasjonsassistanse og veiledet det gjennom det urene farvannet.

Reduserer antall ulykker

Erfaringer fra slike hendelser og samfunnsøkonomiske vurderinger gjort som en del av Stortingsmelding nr. 35 (2015-2016), viser at overvåking fra sjøtrafikksentraler er et effektivt risikoreduserende tiltak som bidrar til å redusere antall grunnstøtinger og kollisjoner i sjøtrafikksentralenes tjenesteområder. Stortingsmeldingen konkluderer med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å utvide tjenesteområdet til sjøtrafikksentralene på Vestlandet. I grunnlagsdokumentet for NTP 2018-2029 er Vestlandet beskrevet som området hvor det er høyest sannsynlighet for utslipp av råolje eller oljeprodukter.

‒ Vi er bekymret over antall grunnstøtinger på kysten. En utvidelse av tjenesteområdet til sjøtrafikksentralene på Vestlandet vil være et effektivt risikoreduserende tiltak for å styrke sjøsikkerheten i dette området. På sikt vil sjøtrafikksentraltjenesten overvåke risikofylte farvann fra Fedje helt opp til Kristiansund, opplyser seniorrådgiver Trond Ski i Kystverkets sjøsikkerhetsavdeling.

Utvidelsen av tjenesteområdet til sjøtrafikksentralene på Vestlandet skal iverksettes i 2021-22. Før den tid skal Kystverket etablere teknisk infrastruktur i området, deriblant fem nye radarer, nye AIS basestasjoner, værsensorer og VHF radiostasjoner.

Styrking av sjøtrafikksentraltjenesten er identifisert som et viktig satsingsområde for å imøtekomme utfordringer knyttet til forventet økning i skipstrafikk og ulykkesrisiko de neste 25 årene. I fjor registrerte sjøtrafikksentralene i Sør-Norge nærmere 415.000 skipsbevegelser i sine tjenesteområder. Det er en økning på nesten 120.000 på fem år. Skipstrafikken langs norskekysten øker stadig og en Sjøsikkerhetsanalyse utarbeidet av DNV GL for Samferdselsdepartementet i 2014, forespeiler en økning på rundt 41 prosent i mengde skipstrafikk langs norskekysten frem mot 2040.

Les også: Bekymret over antall grunnstøtinger langs kysten

Forebygging står i høysetet

I det daglige har sentralene fokus på forebyggende tiltak for å unngå uønskede situasjoner i trafikken. Sentralene utøver trafikkregulering, informasjonstjeneste og navigasjonsassistanse på VHF samband i tett dialog med bromannskap om bord i fartøy. De fleste inngrepene som blir utført av sentralene er mindre kurs- eller fartsendringer for å avverge uønskede trafikksituasjoner og for å ivareta sikker og effektiv trafikkflyt under innseiling og utseiling.

Regulering av skipstrafikken bidrar til at fartøy med farlig og forurensende last unngår uheldige møtesituasjoner med andre fartøy. Under innseiling kan tankskip bli bedt om å vente flere nautiske mil utenfor kysten til eskortetaubåter kommer på plass. Taubåtene er en ekstra sikkerhet for fartøyet dersom det oppstår problemer under innseilingen.

‒ Vi utfører våre oppgaver på bakgrunn av Sjøtrafikkforskriften og instrukser som gir et ekstra sikkerhetsnett rundt risikotonnasje. En viktig oppgave er å regulere trafikken slik at disse fartøyene får seile mest mulig uforstyrret og unngår uønskede nærsituasjoner med andre fartøy, sier fungerende sjøtrafikksentralsjef Arnt Runar Sævrøy ved Fedje sjøtrafikksentral.

Følg sjøtrafikksentraltjenesten på Twitter.

Fakta

Om sjøtrafikksentralene

  • Fedje sjøtrafikksentral loggførte i 2017 over 2050 inngrep for å avklare trafikksituasjoner. Majoriteten av trafikken i tjenesteområdet er lasteskip, offshorefartøy, produkttankskip, cruiseskip og gasstankskip. Råoljetankskip står for den største tonnasjen med en vekt som varierer fra 110 000 – 300 000 dødvekttonn (DWT).
  • Kvitsøy sjøtrafikksentral loggførte i 2017 over 3400 inngrep for å avklare trafikksituasjoner. Av disse var det 27 fartøy med motorstans eller motorproblemer, 14 feilnavigeringer og 11 dregginger. I tjenesteområdet består trafikken hovedsakelig av lasteskip, inkludert bulkskip på 250 meter til sandfartøy på rundt 70-80 meter. Det er også mange fartøy med farlig eller forurensende last; hovedsakelig gasstankere og kjemikalietankskip fra 100 til 250 meter, og råoljetankere på 250 meter og større.
  • Ved sjøtrafikksentralene i Horten og Brevik ble det i 2017 loggført henholdsvis over 2500 og 500 inngrep i trafikken.

Les mer om sjøtrafikksentralene her 

Fakta om sjøtrafikksentraltjenesten

  • Sjøtrafikksentraltjenesten – Vessel Traffic Service (VTS) – er en internasjonal tjeneste som i Norge er driftet av Kystverket for å bedre sjøsikkerheten og verne miljøet i kystsonen.
  • Kystverket har fem sjøtrafikksentraler som regulerer og overvåker skipstrafikken i sine tjenesteområder langs norskekysten. De fire sentralene i Sør-Norge overvåker og regulerer skipstrafikk i definerte risikoområder i indre farvann, mens sjøtrafikksentralen i Vardø overvåker risikotrafikk langs hele norskekysten og i havområdene utenfor Svalbard.
  • Overvåker ved hjelp av en rekke overvåkings- og kommunikasjonssystemer som radar, land- og satellittbasert AIS, VHF samband, meteorologiske sensorer og videokamera.
  • Gir seilingstillatelse til fartøyer før innseiling i sjøtrafikksentralens tjenesteområde og før avgang fra havn.
  • Informerer og regulerer skipstrafikken.
  • Griper inn for å håndheve Sjøtrafikkforskriften ved behov.
  • Overvåker fartøy og tar straks kontakt ved mistanke om maskinproblemer, feil kurs eller andre unormale forhold.
  • Tilkaller, pålegger og gir assistanse til fartøy ved behov.
  • Er en del av Kystverkets 1. linjeberedskap mot akutt forurensning.

Les mer om sjøtrafikksentraltjenesten her

Siste nytt