Publisert: , Oppdatert:
- Gro Kibsgaard-Petersen

To av tre lospliktige seilas med farledsbevis

I 2017 var 66 prosent av de lospliktige seilasene gjennomført med farledsbevis. Det er en økning på tre prosent fra 2016. 

Hovedregelen er at fartøy på 70 meter eller mer og passasjerfartøy på 50 meter eller mer er lospliktige ved seilas innenfor grunnlinjen. Bestemmelsen om losplikt er begrunnet ut fra sjøsikkerhetsmessige hensyn. Farledsbevis er en ordning som kan frita fartøy med losplikt fra å benytte los dersom fartøyet selv har skipsfører og navigatører med tilstrekkelig lokal farvannskompetanse.

Alternativ til å ta los
Farledsbevisordningen ble innført i 1995 og var gjenstand for omfattende revisjon i 2010 og 2014. Den er nå en ordning som både ivaretar sjøsikkerheten og samtidig gir gode muligheter for de fartøyene som seiler regelmessig på kysten til å benytte egne navigatører heller enn los. Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre navigatører. For å kvalifisere for farledsbevis må navigatøren ha dokumentert kjennskap til farvannet og kompetanse i kystseilas. Navigatør og fartøy må fylle de øvrige krav som stilles for å ferdes i lospliktige områder uten los om bord. Kan man dokumentere tilstrekkelig farvannskunnskap for et gitt område, og bestå teoretisk og praktisk prøve, utsteder Kystverket farledsbevis for et geografisk område. Farledsbeviset gjelder i inntil 5 år, men kan fornyes. Beviset er knyttet til både navigatør og fartøy.

Antall navigatører som har farledsbevis har økt fra et snitt på om lag 2.800 i perioden 2006-2015, til 3.218 ved utgangen av 2017.

Overvåker
Gjennom skipsrapporteringssystem SafeSeaNet og AIS har Kystverket full oversikt over lospliktige fartøyer i norske farvann og hvilke farledsbevis som er registrert på fartøyet. Når seilasen går utenfor et område eller skipsled som farledsbeviset er gyldig for, får Kystverket umiddelbart en automatisk melding fra systemet.

‒ Som oftest er det en naturlig forklaring der kapteinen har gjort en god nautisk vurdering, men vi opplever også noen tilfeller der man bevisst unndrar seg losplikten, sier seniorrådgiver Tommy Haugsnes i Kystverkets Senter for los og VTS.

‒ Tilbakemeldinger fra næringen er at vi har en farledsbevisordning som er troverdig og profesjonell. I så måte er avdekking av enkelte brudd et viktig grunnlag for å ivareta en god og effektiv ordning, sier Haugsnes.

Målet med losordningen i det hele er å sikre tilstrekkelig farvannskompetanse om bord i fartøy på kysten vår, for å unngå ulykker med personskade eller miljøskade som følge.

- Ordningen med farledsbevis fungerer godt, mener avdelingsdirektør for sjøsikkerhet, Arve Dimmen. Den forenkler og effektiviserer hverdagen for kysttrafikken, og gir økonomiske lettelser samtidig som sjøsikkerheten ivaretas.

- Og Lostjenesten benyttes på fartøy med risikolast, fartøy med mange passasjerer, bistå navigatører med manglende farvannskunnskap og gjennomføre krevende spesialoppdrag.

Mer om farledsbevisordningen

Siste nytt