Publisert: , Oppdatert:

– For mange som dør i fritidsbåtulykker

Totalt har 12 personer omkommet i ulykker knyttet til fritidsbåter i løpet av første halvår i år, mens det i hele 2017 var 29 personer som døde i forbindelse med bruk av fritidsbåter. – De aller fleste som ferdes på sjøen utviser godt sjøvett, og oppfører seg som de skal. Men antallet ulykker, og spesielt ulykker med dødelig utfall, er fortsatt altfor stort, mener kystdirektør Per Jan Osdal.

Flytevesten er alltid på, og nødvendige hensyn tas, når kystdirektør Per Jan Osdal er ute i båt.

Vi er kommet langt ut i båtsesongen, og været har vært strålende stor sett over hele landet gjennom hele sommeren. Det har gitt gode dager for båtfolket.

Det er lite som tyder på at andre halvdel av sommeren ikke skal bli like god som den første halvdelen – og båtsesongen kan derfor fort bli rekordlang.

– Fortsatt er det mange fine dager igjen av båtsesongen. Sørg for at dette blir gode dager, med flotte opplevelser både for deg selv, dem du har med i båten og andre som ferdes på og ved sjøen. Tenk sjøvett, bruk flytevest og avpass farten, oppfordrer kystdirektør Per Jan Osdal.

Det handler om holdninger

Sammen med en rekke samarbeidspartnere vil Kystverket fortsette å jobbe aktivt for å redusere antallet ulykker, og å legge til rette for kos og trivsel for dem som ferdes på sjøen.

Kystdirektøren viser til det Kystverket kaller Trygghetssirkelen når han skal gi en huskeregel for ferdsel til sjøs.

Tek sikkerhet når du ferdes på sjøen

Menn er overrepresentert

Voksne menn er fortsatt overrepresentert blant de omkomne, og snittalderen på dem som er omkommet så langt i år er 54 år. Bare én av de omkommet er kvinner. Alderen fordeler seg fra 23 til 81 år, og halvparten av de omkomne var 60 år eller eldre. Ni av de tolv omkomne var nordmenn.

I 2017 var 25 av de 29 omkomne menn. Og heller ikke da var det ungdommen som var uforsiktig på sjøen. Snittalderen på dem som omkom i 2017 var 56 år.

Flytevest redder liv

Foreløpig er ikke alle ulykkene i 2018 klarlagt med tanke på bruk av flytevest, men så langt har politiet fått dokumentert at tre av de omkomne ikke benyttet seg av det. Fire ble funnet med flytevest, men blant disse var det flere som ikke hadde festet den skikkelig.

I 2017 viste undersøkelsene at 18 av de som omkom ikke brukte flytevest. Det betyr at sannsynligheten for et annet utfall for de omkomne var stor dersom flytevest hadde vært benyttet. Åtte av de omkomne i 2017 brukte flytevest, men for flere av disse fungerte ikke vesten som den skulle.

– Bruk av flyteplagg er fortsatt et av de viktigste tiltakene for å redusere ulykker med alvorlig utfall til sjøs. Det som er kjekt å se er at Båtlivsundersøkelsen 2018 viser at folk generelt er flinke til å bruke flyteplagg. Undersøkelsen viser at ni av ti sier at det finnes flyteutstyr til alle om bord, mens to av tre sier at alle om bord alltid bruker godkjent flyteplagg. Dette er en betydelig økning siden Båtlivsundersøkelsen i 2012. Da svarte kun halvparten at flyteplagg alltid var i bruk. MEN – det er også viktig å bruke riktig vest, og sørge for at den både er godt festet og vedlikehold, understreker kystdirektøren.

Fart dreper – også til sjøs!

Selv om statistikkmaterialet som vi har tilgang til fortsatt ikke sier noe konkret om fart som årsak til dødsulykkene, vet vi at det i flere av dødsulykkene er en medvirkende årsak til at ulykken inntreffer. Videre er det mange ulykker uten dødelig utfall der fart er direkte årsak. 

Konkret ber kystdirektøren folk tenke over de kreftene som er i sving når man er i båt, og ikke minst når farten er stor.

– Ville du ha kjørt i 60 kilometer i timen med familien i bilen din – uten å bruke sikkerhetsbelte? I båt bruker du ikke sikkerhetsbelte, men å kjøre i opp mot 32 knop gjøres ofte – uten en gang å reflektere over farene. Det bør du kanskje? påpeker han. Og understreker noe som burde være en selvfølge:

– Vi må tenke på at fart dreper – også til sjøs!

Vis hensyn

Sikkerhet til sjøs handler om å ta hensyn, både til seg selv og til andre. Fart dreier seg ikke utelukkende om å begrense dødsfall og skader. Det dreier seg også om å ta hensyn til andre som er på sjøen, og å ta ansvar for at det skal bli gode opplevelser for alle.

– Lovverket sier faktisk at man skal ta hensyn. Der står det blant annet at fartøyer skal utvise forsiktighet, og avpasse farten etter størrelsen på fartøyet, konstruksjon, manøvreringsevne og forholdene i farvannet. Dette for at det ikke skal lage bølger, eller at man skal risikere å forårsake skade eller fare for skade på personer. Og det gjelder både badende, andre fartøyer, strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller andre ting i omgivelsene, opplyser kystdirektøren.

Det er den enkelte kommune som fastsetter de lokale fartsforskriftene for sine områder.

– Men Kystverket er klar i sine anbefalinger om at innenfor 50 meter fra land, øyer holmer og skjær bør fartsbegrensningen være på fem knopp – altså for typiske innaskjærsområde, områder nært kaier, badeplasser, rekreasjonsområder og lignende, forklarer Osdal.

Kartløsning

Kystverket har utviklet en digital kartløsning som viser de lokale fartsbegrensningene til sjøs. Kartet er laget for å gjøre de lokale fartsforskriftene i sjø, elv og innsjø mer tilgjengelig og brukervennlig for sjøfarende.

– Ta var på dem som er umistelige

Det er også verdt å merke seg at ti av de omkomne i 2017 var påvirket av alkohol da ulykke skjedde.

– Å kombinere alkohol og bilkjøring er noe man ikke ville vurdere en gang. Spesielt ikke med familien og/eller venner i bilen. Men på sjøen gjøres dessverre andre vurderinger. Trygg ferdsel på sjøen, for seg selv og andre, handler i det store og hele om å bruke båtvett, unngå rusmidler, bruke flytevest og å avpasse farten. Har man dette med seg skaper man gode minner, og tar vare på det og dem som er umistelig, avslutter kystdirektør Per Jan Osdal.

Siste nytt