Publisert: , Oppdatert:
- Gro Kibsgaard-Petersen

Barøy - beskjedent fyr i viktig veikryss

Barøy fyr er kanskje et beskjedent kystled-fyr, med har en viktig og sentral plassering. Og har i over 115 år bidratt til trygg kysttrafikk og næringsutvikling. Les mer om fyret her. 

Barøy fyr, et kystledfyr med en viktig plassering. Fyret hadde blant annet en viktig rolle som veiviser for den tidlige malmtrafikken ut fra Narvik. (Foto: Wikimedia Helge Høifødt)

Innerst i Vestfjorden, ved innløpet til Ofotfjorden. Der ble Barøy fyr bygget. Eiendommen ble kjøpt i 1901, til 1 500 kroner. To år etter ble fyret tent for første gang.



Viste vei for malmtrafikken
Plasseringa til Barøy fyr er sentral, som i et trafikkryss. I nord ligger Lødingen med den kjente losstasjonen. Lødingen ligger ved innløpet til Tjeldsundet, et mye brukt sund som fartøy på tur videre nordover har benyttet seg av til alle tider. I dag går det ferge fra Lødingen til Bognes som en forlengelse av E6. Østover ligger Ofotfjorden, med Narvik som den sentrale knutepunkthavna. Barøy fyr er direkte knyttet til Narvik og den aktiviteten som har foregått, og fremdeles foregår, der. Fyret var en del av en større plan om oppmerking og belysning, og det ble satt opp en rekke fyrlykter innover Ofotfjorden. Barøy fyr ble opprettet som et ledfyr. Året før var togbanen ferdigbygd til Narvik. Den svenske jernmalmen som kom togveien fra Kiruna-området, ble nå skipet ut på store båter fra Narvik havn. Siden i 1903 har over 50 000 fraktebåter lastet jernmalm i Narvik, og passert trygt forbi Barøy fyr. Til sammen har de fraktet over 1 milliarder tonn!

Artikkelen fortsetter under filmvinduet.

 

Beskjedent med viktig
Fyret er en representant for de mindre norske fyrstasjonene. De store kystfyrene har høye jerntårn for å være synlige på lang avstand. Men et ledfyr, slik som Barøy, er atskillig mindre. Fyrbygningen på Barøy er et hvitt trehus som kan ligne på et vanlig bolighus, og det fungerte også som bolig for fyrvokteren og hans familie. Selve fyrlykta av støpejern er montert på den ene gavlveggen i høyde med stueetasjen.

Lavere lønn for mildere forhold
Fyrstasjonen ligger på ei øy, men ikke så langt unna fastlandet. Barøy er ikke av de mest isolerte og heller ikke av de aller mest værutsatte fyrene langs kysten. På en slik fyrstasjon var lønningen omtrent en tredel lavere enn lønningene på de mest krevende fyrstasjonene. Men Vestfjorden kan bryte kraftig også her, særlig i sør-vestlig vindretning.
Stasjonen ble utrustet med flere uthus og fjøs, her var muligheter for å dyrke litt jord og fôr til ei ku og noen småfe. Det gikk en 300 meter lang gangvei ned til naust og landing med kran. Båten kunne ligge ute stort sett hele året, men med sydvestlig retning måtte båten opp på land.

Livet på fyret
De første ti årene var det Konrad Johnsen som var fyrvokter på Barøy. Familien besto av ham selv, kona, tre barn og en tjenestepike. I instruksene het det at fyrvokteren med husstand hadde ansvaret for vaktholdet på fyret. Det betød som regel at fyrvokterkona passet fyret når fyrvokteren selv var forhindret.
Vannforsyningen besto, som på mange andre fyr, også her av takvann, som ble samlet i en beholder i kjelleren. Øya Barøy hadde ikke veiforbindelse, men det var ikke langt unna fastlandet. På Barøy var der flere gårder og det bodde til sammen rundt 30 mennesker på øya.

Gradvis modernisert
Fyret ble tørnstasjon i 1958 og fyrvokterens familie flyttet i land. Betjeningen besto heretter av fyrmesteren, en betjent og en reservebetjent. Boligen ble bygget om og tilpasset den nye bemanningen. Bygningene ble kledt med eternitt for å forenkle vedlikeholdet. Fyrstasjonen fikk elektrisk strøm i 1962, og automatisert og avbemannet i 1980. Fyret ble lagt ned i 2010 og ble erstattet av en fyrlykt på søyle like ved.

Renovert og klar for nye oppgaver
Fyrbygningene har de senere år blitt renovert i flere etapper. Eternitten er fjernet og byggene har fin hvitmalt trekledning igjen. Gamle oljetanker er også fjernet. Barøy fyr er ikke fredet, noe som gjør det lettere å vedlikeholde og bruke bygget. Nå er fyret tilpasset ny aktivitet og er klart for nye leietakere, under Kystverkets mål: Vern gjennom bruk. Kontakt Kystverket Nordland ved Terje Abrahamsen ved spørsmål. 

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Kystverkmusea, denne gang ved Kristine Moltu. 

Fakta

Barøy fyr
Tent 1903
Tørnstasjon fra 1958
Elektrifisert i 1962
Automatisert og avbemmanet 1980
Nedlagt og erstattet av fyrlykt 2010

Kilder
www.fyr.no
Bjørkhaug og Paulsson: Norges fyr, bind 1 og 2.
Arkivmateriale Kystverket
Folketelling 1910
www.museumnord.no/narvik
www.digitalarkivet.no 
Fotosamling Dalsfjord fyrmuseum
Bilder kreditert i bildetekst

Siste nytt