Publisert: , Oppdatert:

Kystverket planlegger Longyearbyen flyteterminal

I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det satt av midler til etablering av Longyearbyen flyteterminal. Kystverket har av Samferdselsdepartementet fått i oppgave å planlegge flytekaien og vil være byggherre. Endelig finansiering gis gjennom statsbudsjettet.

Prosjektet ledes av Kystverkets senter for utbygging i Kabelvåg av Tore Fauske og Jan Arild Jenssen. Ansvaret for prosjektering av kaien er tildelt Dr. Techn. Olav Olsen AS. De vil med underleverandørene DHI, Instanes Polar, Aker Solutions, Erichsen & Horgen og ECT ivareta de ulike tekniske fagfelt. Arkitekten for flyteterminalen er Snøhetta.

– Longyearbyen lokalstyre er tett involvert i planleggingen, slik at vi i størst mulig grad skal få en terminal som dekker fremtidige behov, forteller Jan Arild Jenssen, senioringeniør i Kystverket.

120 meter lang kai
Kaiens primære hensikt er å utvide kaikapasiteten i Longyearbyen havn. Det største behovet er for mellomstore fartøy på 100–150 meters lengde, men kaien planlegges, med værbegrensninger, å kunne benyttes av fartøy opp mot 250 meters lengde. Skroget støpes i betong og blir 120 meter langt, 35 meter bredt og ca. 8-9 meter høyt. Samtlige av kaiens fire sider vil kunne benyttes av fartøy, men hovedfrontlinjen på 120 meter vil få størst dybde.

– Over dekk skal det bygges to bygg på til sammen ca. 1000 m2. Det ene bygget skal inneholde publikumsområder, med blant annet disponible arealer for å drive servering, samt områder tilegnet salg av opplevelser og utflukter. Publikumsbygget vil også få et amfi som kan benyttes som sitteplasser blant annet ved presentasjoner eller foredrag. Det andre bygget skal inneholde område for gods- og avfallshåndtering, samt disponible arealer for næringsaktivitet, opplyser Tore Fauske, senioringeniør i Kystverket.

Fleksibel bruk
Gjennom planleggingen har det vært stor fokus på å utforme byggene fleksible, slik at de kan benyttes til ulike typer næringsaktivitet, samt at de kan tjene ulike behov gjennom årstidene.

– Arkitekten Snøhetta har hatt fokus på å utforme byggene slik at de skal fungere best mulig i krevende værforhold. Fasadematerialene skal være værbestandige og samtidig gi bygget et røft preg tilpasset de lokale omgivelsene. Innvendig vil interiøret preges av tre for å skape en lun atmosfære, forklarer han.

På innsiden av skroget vil det bli ca. 2750 m2 gulvareal. Med en innvendig høyde på nærmere 8 meter vil det i fremtiden være mulig å dele av rommene med etasjeskillere slik at gulvarealet kan økes ytterligere. Arealene i skroget er tiltenkt å fungere som lager, men kan innredes til andre formål i fremtiden. Det planlegges å montere en sakseheis som vil kunne løfte gods mellom lager over- og under dekk.

Omfattende fundamenteringsarbeid
I tillegg til bygging av kaien skal det gjøres et omfattende fundamenteringsarbeid i Longyearbyen for å ivareta forankringspunkter, feste for landgang og fortøyningspullere. Grunnforholdene i Longyearbyen er ustabile, og det er mellom 10 og 20 meter løsmasser over fjell der hvor kaien skal ligge. For å få tilstrekkelig kapasitet på forankringspunktene må det mest sannsynlig bores stag ned til fjellet. Forankringsmetode for kaien er ikke endelig bestemt. Metoden vil basere seg på trykk- og strekkstag mot land, tradisjonelle anker på havbunnen, eller en kombinasjon av disse. Det gjenstår noen geotekniske undersøkelser før man vil beslutte forankringsmetode.

Kaien vil mest sannsynlig bli bygget på fastlandet og slept over til Longyearbyen. 

Siste nytt