Publisert: , Oppdatert:

Søknad om tiltak etter havne- og farvannsloven

En rekke tiltak i sjø krever tillatelse fra en eller flere myndigheter, f.eks. etter plan- og bygningsloven, oppdrettlovgivningen og havne- og farvannsloven.

Hvilke tiltak er søknadspliktige etter havne- og farvannsloven?

Alle typer tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet krever tillatelse fra myndighetene (jf. § 27). Dette omfatter også tiltak på land, hvis det påvirker sikkerheten eller fremkommeligheten i det tilliggende farvannet. Videre vil tiltak som kan være av betydning for Forsvarets eller Kystverkets anlegg, innretninger eller virksomhet, kreve tillatelse fra Kystverket (jf. § 28).

Eksempler på tiltak som krever tillatelse etter havne- og farvannsloven er (listen er ikke fulldekkende)

  • Bygging av kaier, brygger og moloer
  • Etablering av akvakulturanlegg
  • Bygging av bruer
  • Fortøyningsanlegg
  • Opplag av fartøy 
  • Legging av ledninger, rør med mer i sjøen
  • Etablering av luftspenn
  • Mudring og dumping

Andre tiltak som kan være til hinder for eller vanskeliggjøre annen bruk eller viktig ferdsel. Dette kan også gjelde tiltak som ikke gir seg utslag i fysiske anlegg, for eksempel et båtrace.
Avgjørende er altså om tiltaket kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet.

Hvor skal søknaden sendes?

Søknad om tiltak skal sendes enten til kommunen hvor tiltaket søkes iverksatt eller til Kystverkets regionkontor (jf. § 27 og § 7).

Lurer du på hvilken kystverkregion du tilhører?

Klikk på kartet til høyre for å få oversikt over Kystverkets regioner.

Hva skal søknaden inneholde?

Søknaden skal inneholde grundig beskrivelse av tiltaket og hvordan det er tenkt utført. Tiltaket skal tegnes inn på kart i målestokk 1:1000 der dette finnes. Dersom ikke, skal kart i målestokk 1:5000 benyttes. Dette er nødvendig for at Kystverket eller kommunen skal kunne vurdere tiltakets betydning for ferdsel og sikkerhet.

I søknader til Kystverket må eventuelle kommunale arealplaner som gjelder for området tiltaket er søkt iverksatt i legges ved, i tillegg til eventuelle nødvendige dispensasjon(er) fra planen. Se forøvrig punktet under.

Søknaden må være datert og underskrevet.

Forholdet til vedtatte arealplaner

Tillatelse til tiltak etter § 27 og § 28 kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon fra planen (jf. § 32, 2. ledd). Dette medfører at tiltakshaver må ha søkt om, og fått dispensasjon fra eventuell kommunal arealplan dersom dette er nødvendig. Eventuell dispensasjon må altså legges ved søknaden etter havne- og farvannsloven. Der kommunen skal behandle søknaden etter havne- og farvannsloven, kan man søke om alt i ett.

Konsekvensutredning

Enkelte tiltak er av en slik art eller størrelse at det kreves konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven § 4-2, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger . Konsekvensutredningen har til formål å klargjøre virkninger av et tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn.

Utredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Utredningen skal gjennomføres for tiltakshavers regning. På grunnlag av utredningen utarbeider såkalt ’ansvarlig myndighet’ et sluttdokument. Dersom det kreves konsekvensutredning, må denne gjennomføres før det eventuelt kan gis tillatelse etter havne- og farvannsloven.

Hvilke vurderinger blir gjort?

Søknaden blir vurdert etter havne- og farvannsloven § 27 eller § 28, jf. lovens formålsbestemmelse i § 1, og forøvrig i tråd med reglene om saksbehandling i forvaltningsloven. Det blir så fattet et vedtak med hjemmel i disse bestemmelsene, der myndigheten enten gir tillatelse til tiltaket eller avslag. Det kan knyttes vilkår til vedtaket, jf. § 29.

Det kan være påkrevd med tillatelse også fra andre myndigheter

Det er viktig å merke seg at et tiltak kan kreve tillatelse også etter annet lovverk, for eksempel tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven, tillatelse fra fylkesmann eller andre. Derfor er det ikke alltid tilstrekkelig med en tillatelse etter havne- og farvannsloven før man setter i gang med tiltaket. Tiltakshaver har selv ansvaret for å finne ut av om han også trenger tillatelse fra andre enn Kystverket.

Klage

Vedtaket kan påklages innen den angitte fristen, som vanligvis er tre uker. I de tilfeller kommunen eller Kystverkets regionkontor har fattet vedtak i første instans er Kystverkets hovedkontor klageinstans. Dersom Kystverkets hovedkontor har fattet vedtak i første instans, er Fiskeri- og kystdepartementet klageinstans.

Klagen skal likevel sendes til det organet som fattet vedtaket i første instans. Her vurderes saken på nytt, og dersom førsteinstansen vil opprettholde sitt vedtak, sendes saken til klageinstansen for endelig avgjørelse.

Kystinfo kart

Tillitsvalgte og direktører i losforbundet og kystverket

Siste nytt