Publisert: , Oppdatert:

Overføringen av statens fiskerihavner til fylkeskommunene – konsekvenser for brukere og andre

Stortinget har bestemt at statens fiskerihavner skal overføres fra Kystverket til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Kystverket er i ferd med å sluttføre avtaleprosesser med fylkeskommunene om overføring av havnene.

I praksis innebærer overføringen at statens bruksretter og eiendomsrett til moloer, kaier med videre i de statlige fiskerihavnene går over til fylkeskommunene. Samtidig overføres leieavtaler og andre kontraktsforhold til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene overtar alle oppgaver knyttet til eierskapsforvaltning av de statlige fiskerihavnene. Fylkeskommunene står fritt til å avgjøre hvordan de vil bruke og utvikle havnene videre, naturligvis innenfor de begrensninger som følger av gjeldende avtaler og andre rettighetsforhold.

Kystverket er av den oppfatning at fylkeskommunene vil ta over som meget kompetente eiere av fiskerihavnene. Vi er derfor ikke i tvil om at det arbeidet staten har nedlagt i havnene gjennom 150 år nå blir videreført på en god måte, og at overføringen vil være uproblematisk for aktørene i fiskerihavnene.

Konsekvenser for leietakere, festere og andre brukere

For leietakere, festere og andre brukere av havnene som har inngått privatrettslige avtaler med Kystverket, innebærer overføringen av havnene at de må forholde seg til den respektive fylkeskommune som avtalepart i spørsmål knyttet til avtalene. Avtalene videreføres på samme vilkår som vært gjeldende med Kystverket, slik at dette ikke medfører noen endringer av rettigheter eller plikter for partene.

Konsekvenser for grunneiere

I de fleste fiskerihavnene er ikke staten hjemmelshaver til grunnen. Men staten har omfattende og evigvarende rettigheter over arealene. Disse rettighetene er forankret i grunneiererklæringer.

Grunnrettigheter som staten har i fiskerihavnene, blir overført til fylkeskommunene med virkning fra 1. januar 2020. Dette betyr at de respektive fylkeskommuner blir tinglyst som ny rettighetshaver i grunnbøkene på berørte eiendommer (der rettighetene er tinglyst fra før). Kystverket vil fra høsten 2019 og fremover sende over relevante dokumenter til Kartverket for oppdatering av grunnboken med fylkeskommunen som rettighetshaver.

For grunneiere i fiskerihavnene vil overføringen av fiskerihavnene ha liten praktisk betydning – rettighetene er akkurat som de har vært tidligere. Grunneierne må bare forholde seg til aktuell fylkeskommune som rettighetshaver i stedet for Kystverket i de tilfellene det dukker opp spørsmål.

Enkelte av grunneiererklæringene inneholder en klausul om forkjøpsrett, ofte plassert i punkt 1 bokstav a) i erklæringen. Denne klausulen gjelder midlertidige anlegg som Statens Havnevesen satte opp i den perioden byggearbeidene ble utført, for eksempel midlertidige kaier og skur. Forkjøpsretten gjelder altså ikke fiskerihavnen som sådan. De fleste fiskerihavnene er så gamle at det i dag trolig ikke finnes noen slike midlertidige anlegg som det kunne blitt spørsmål om forkjøpsrett til. Eventuelle forkjøpsretter foreldes dessuten etter lov om løysingsrettar.

I noen fiskerihavner har Kystverket satt opp navigasjonsinstallasjoner (sjømerker). Ofte står disse sjømerkene på en molo. Selv om det ligger innenfor avtalene med grunneierne å sette opp slike sjømerker, ønsker Kystverket å forankre retten til å ha sjømerkene stående i nye, separate standardavtaler med grunneierne. I løpet av 2019 og 2020 vil Kystverket kontakte berørte grunneiere om dette.

Konsekvenser for de som har, eller ønsker, tillatelse etter havne- og farvannsloven til å etablere tiltak i fiskerihavnene

Kystverket er i dag forvaltningsmyndighet etter havne- og farvannsloven § 28 i de statlige fiskerihavnene og vil ha denne rollen ut 2019. Ny havne- og farvannslov trer i kraft 1. januar 2020. Som en følge av at fiskerihavnene overføres til fylkeskommunene fra samme tidspunkt, er ikke bestemmelsen i § 28 videreført. Myndigheten etter havne- og farvannsloven til å behandle søknader om tillatelser til tiltak i tilknytning til fiskerihavnene, vil fra 1. januar 2020 derfor være kommunen.

Allerede gitte tillatelser fra Kystverket vil gjelde inntil de utløper.

Spørsmål vedrørende nye tillatelser, herunder fornyelse av eksisterende tillatelse, må fra årsskiftet av tas opp med kommunen. Dersom tiltaket berører de anleggene og arealene som fylkeskommunen har rettigheter til, må vedkommende som ønsker å etablere tiltaket, også sørge for privatrettslig samtykke fra fylkeskommunen. I tillegg kan tiltaket kreve tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven.

Konsekvenser for kommunene

Kystverket (og tidligere Statens Havnevesen) har opp gjennom tiden bygget kaier og andre installasjoner i tilknytning til fiskerihavnene. En forutsetning for at kaiene ble bygget, var at kommunene påtok seg vedlikeholdsansvar for kaiene. Innholdet i vedlikeholdsansvaret varierer fra kommune til kommune og fra havn til havn. Som hovedregel har kommunene påtatt seg lettere/enklere vedlikehold, og staten har beholdt ansvaret for større/tyngre vedlikehold. Dokumentasjon på dette ansvaret i de enkelte tilfeller finnes i vedlikeholdserklæringer, kommunestyrevedtak og tilhørende korrespondanse mellom kommunene og Kystverket/Statens Havnevesen.

Kommunens ansvar for vedlikehold står ved lag selv om eierskap til og forvaltning av fiskerihavnene overføres til fylkeskommunen. Vi viser for øvrig til brev til kommunene fra Kystverket datert 1. februar 2019.

Ny havne- og farvannslov trer i kraft 1. januar 2020. Etter dagens havne- og farvannslov § 28 har Kystverket myndighet til å fatte vedtak i saker som har innvirkning på «Kystverkets anlegg», i praksis de statlige fiskerihavnene. Som en følge av at fiskerihavnene overføres til fylkeskommunene fra årsskiftet, er ikke bestemmelsen i § 28 videreført i ny lov.

Kommunen vil dermed overta som myndighet etter havne- og farvannsloven i fiskerihavnene fra årsskiftet. Dette betyr at det er kommunene som skal behandle for eksempel søknader om tillatelse til å legge ut flytebrygge i en fiskerihavn. Kommunens tillatelse gjelder kun det offentligrettslige, - søker må selv avklare forholdet til eier, det vil si fylkeskommunen.

Det blir fastsatt en egen forskrift om overgangsbestemmelser som tar for seg behandling av søknader etter havne- og farvannsloven og klager som kommer inn like før årsskiftet samt ansvaret for oppfølgning av allerede gitte tillatelser i havnene i form av for eksempel pålegg om flytting av anlegg.

Konsekvenser for andre

For andre aktører som har interesser knyttet til fiskerihavnene, innebærer overføringen at også de må forholde seg til den respektive fylkeskommune og kommune i spørsmål knyttet til fiskerihavnene fra den 1. januar 2020.