Om sjøtrafikkovervåking

For å fremme sikkerhet og fremkommelighet på kysten utfører Kystverket trafikkovervåking på følgende måter:
I forskriftsregulerte VTS områder
Sjøtrafikksentralene overvåker og regulerer skipstrafikken i regulerte geografiske områder langs norskekysten.
Etablerte radarsensorer, videokamera, meteorologiske sensorer, Kystverkets AIS-kjede samt meldings- og rapporteringssystemet for skipstrafikken SafeSeaNet Norway (SSN N), er viktige støtteverktøy for sjøtrafikksentralene i dette arbeidet.
Utenfor forskriftsregulerte VTS-områder
-
Kontroll av risikotonnasje
Ved hjelp av Kystverkets AIS-kjede og samkjøring av data mot meldings- og rapporteringssystemet SafeSeaNet Norway (SSNN), er det mulig å overvåke skipstrafikken langs kysten, også utenfor de områder som er dekket av radarsensorer. En generell overvåking av hele kystområdet ligger ikke innenfor Kystverkets mandat.
Fra Kystverkets side fokuseres det på frakt av farlige og forurensende stoffer samt større slep. Denne trafikken omfatter hovedsaklig oljeutskipning fra Nordvest-Russland, trafikk til og fra Østersjøområdet, samt trafikk i forbindelse med norsk aktivitet – herunder særlig utskipningsaktivitet av råolje og produkt fra petroleumsaktiviteten.
-
Lovlighetskontroll
Maritim trafikkovervåking retter seg også mot lovlighetskontroll av fartøyers bruk av kysten. Dette innbefatter blant annet kontroll av losplikt-reglene, bestemmelser om farledsbevis, og håndhevelse av meldingsregimet.
Støtte i beredskaps- og krisesituasjoner
Kystverkets oversikt over det maritime trafikkbildet er et viktig grunnlag for håndtering av uønskede situasjoner og hendelser til sjøs. Sjøtrafikksentralene aksjonerer, eksempelvis ved varsling til andre offentlige myndigheter eller tilkalling av taubåtassistanse, dersom det oppstår uønskede eller akutte hendelser til sjøs. Sjøtrafikksentralene spiller derfor en viktig rolle i Kystverkets 1. linjeberedskap mot akutt forurensing og andre uønskede situasjoner og hendelser til sjøs.
Statistikk og dokumentasjon
Skipsbevegelser som av lovmessige eller andre årsaker ikke overvåkes av sjøtrafikksentraler inngår likevel i databaser for senere dokumentasjon og statistikk. Kystverket samarbeider og utveksler informasjon med andre offentlige etater, eksempelvis Forsvaret, Tollvesenet, Politiet og Sjøfartsdirektorat.
Fakta
Sjøtrafikksentralenes oppgaver
- Gir seilingstillatelse til fartøyer før innseiling i sjøtrafikksentralens tjenesteområde og før avgang fra havn.
- Informerer og regulerer skipstrafikken.
- Griper inn for å håndheve Sjøtrafikkforskriften ved behov.
- Overvåker fartøy og tar straks kontakt ved mistanke om maskinproblemer, feil kurs eller andre unormale forhold.
- Tilkaller, pålegger og gir assistanse til fartøy ved behov.
- Er en del av Kystverkets 1. linjeberedskap mot akutt forurensning
Siste nytt
-
Hør podkaster fra Kystverket
I samarbeid med Lørn.tech har Kystverket spilt inn en podkastrekke, der de overbyggende temaene er teknologi, utvikling og innovasjon. I podkastene blir vi også bedre kjent med Kystverket og etatens samfunnsansvar og oppgaver.
-
Datadeling: En av løsningene for havnæringene
En tredje rapport fra Senter for hav og Arktis tar for seg hvordan sameksistensen mellom norske havnæringer kan bli bedre.
-
Kystverket bekymret for økende bruk av AIS på fiskeredskap
Det digitale verktøyet AIS blir i økende grad brukt som verktøy for å forebygge at vakene til fiskeredskap blir påkjørt og for å gjøre fiskeredskap lettere å finne igjen. Kystverket er bekymret for at bruken går ut over sjøsikkerheten.
-
Små romsatellitter bidrar til trygg sjøovervåkning
Til enhver tid seiler det rundt 1000 fartøy langs norskekysten og i norske havområder. Noe av denne trafikken representerer en sikkerhetsrisiko. For å forhindre ulykker som kan resultere i tap av liv eller miljøskade, overvåker Kystverket risikotrafikk i norske farvann. Her brukes det satellitt-teknologi. Nå har disse satellittene passert sin planlagte levetid. Det haster med å fornye dem.
-
Vil styrke overvåking av skipstrafikk
Kystverkets sjøsikkerhetstjenester bidrar til å redusere risikoen for akutt forurensing og tap av menneskeliv på norskekysten. Vekst i havnæringene og i sjøtransporten vil sammen med klimaendringer kreve ytterligere styrking av disse tjenestene for å unngå at sjøsikkerheten blir svekket på sikt.
- Gå til nyhetsarkiv