Publisert: , Oppdatert:

Endringer og effektivisering av lostjenesten

─ Oppsummert dreier det seg om at vi skal jobbe for mer effektiv skipsfart, sjøsikkerheten ivaretas, myndighetene gir mer tillit til sjøfartsnæringen, det vil bli en del strukturelle endringer, og det vil bli lavere kostnader for næringen. Ytterligere kostnadsreduksjon må skje gjennom avgiftene, sa kystdirektør Kirsti Slotsvik da hun redegjorde for lovproposisjonen om losordningen under et pressemøte i Oslo.

Temaene kystdirektøren omtalte var:

  • Omorganisering av lostjenesten: krav til mer effektiv drift, konsekvenser for lostjenestens brukere.
  • Konkurranseutsetting av losbåtstjenesten: konsekvenser for 115 losbåtførere, Kystverkets losbåter, brukere av lostjenesten og sikkerhet langs kysten.
  • Eventuell sammenslåing av losformidlingens kontorer i Horten, på Kvitsøy og i Lødingen.
  • Endringer i losplikt og farledsbevisordningen: praktiske og kostnadsmessige konsekvenser for kysttrafikken.
  • Nytt losbordingsfelt i Oslofjorden.

Omorganisering

─ I lovproposisjonens kapittel 12 vises det til at regjeringen har besluttet at lostjenesten skal omorganiseres. Lostjenesten skal trekkes ut av Kystverkets regioner, og legges direkte under Kystverkets hovedkontor. Videre skal tilbringertjenesten konkurranseutsettes. Omorganiseringen av lostjenesten gjør det også nødvendig å vurdere nærmere Kystverkets regionsstruktur, orienterte Kirsti L. Slotsvik.

Hun viste til at Kystverket er bedt om å gjennomføre omorganiseringen med de føringer som er listet nedenfor.

Ny organisering av lostjenesten skal være på plass innen 1. januar 2015.

Lostjenesten

Hovedmålet med omorganiseringen er å sikre et tydeligere organisatorisk skille, og klarere grenser mellom forvaltningsmessige oppgaver og drift/tjenesteyting. Omorganiseringen skal samtidig bidra til kostnadseffektivitet og god styring av tjenesten, blant annet som følge av kortere styringslinjer.

Den operative lostjenesten skal trekkes ut av Kystverkets nåværende regioner, og organiseres som en egen enhet direkte underlagt Kystverkets hovedkontor.

─ Kystverket må vurdere hvordan den operative lostjenesten skal organiseres. Videre må Kystverket og den nye losenheten vurdere hva som vil være mest hensiktsmessig organisering av den ”ytre” del av tjenesten. Det vil si om det er behov for dagens sju sjøtrafikkavdelinger og 24 losstasjoner, eller om en annen organisering vil være bedre, sa Slotsvik.

─ Forvaltningsmessige oppgaver skal ivaretas av en annen avdeling, som organisasjonsmessig skal være adskilt fra den operative lostjenesten. Dette innebærer at avdelingen som ivaretar de forvaltningsmessige oppgavene ikke skal tillegges oppgaver knyttet til selve driften av den operative lostjenesten, la hun videre til.

Skille mellom forvaltning og drift

Når det gjelder forvaltningsoppgavene, må det trekkes et tydelig skille mellom de oppgaver den operative lostjenesten kan utføre og de oppgaver som er forutsatt lagt til en annen avdeling.

Videre må omorganiseringen ta hensyn til at det blir tilstrekkelig organisatorisk avstand mellom førsteinstans og klageinstans.

Som det fremgår av lovproposisjonen innebærer den nye organisasjonsmodellen at man beholder muligheten for å utnytte losenes nautiske kompetanse innen andre fagområder. Departementet vil understreke at ledig kapasitet innen lostjenesten skal utnyttes best mulig innen Kystverkets øvrige områder, under forutsetting av at lostjenestens prioriteringer og dimensjonering fastsettes ut fra den lospliktige skipstrafikken.

─ For å bruke stordriftseffekten i Kystverket, kan ledig loskompetanse benyttes i Kystverkets øvrige fagområder – som vi gjør i dag. Men nå skal det struktureres enda bedre, og det er klart definert fra departementets side. Selvfølgelig uten at det går ut over den tradisjonelle lostjenesten, påpekte Slotsvik.

Krav til effektivisering

Departementet forventer at den nye organiseringen av lostjenesten vil gi effektiviseringsgevinster, i og med at styringslinjene blir effektivisert - samtidig som det åpnes for mer fleksibilitet i organiseringen av den operative virksomheten.

Krav til servicegrad og brukerorientering

─ Lostjenesten skal også i den nye organisasjonsmodellen kjennetegnes ved god service og brukerorientering, understreket Slotsvik.

─ I lovproposisjonen er det påpekt at det skal tilrettelegges for økt brukermedvirkning innen losordningen. Kystverket må finne en modell for hvordan dette kravet om økt brukermedvirkning kan gjennomføres.

Krav til sjøsikkerhet

Det er et krav at sjøsikkerheten skal være ivaretatt - på samme nivå eller bedre enn i dag - langs hele kysten, innenfor rammene av den nye organiseringen av lostjenesten. Det stilles også krav om et likeartet tilbud av lostjenester langs kysten

Tilbringertjenesten

I lovproposisjonen er det vist til at regjeringen har besluttet at tilbringertjenesten skal konkurranseutsettes.

─ Det understrekes at hele tilbringertjenesten skal konkurranseutsettes gjennom anbudskonkurranser. Kystverket blir bedt om å vurdere innretningen på anbudskonkurransene, med sikte på å få et best mulig resultat av konkurranseutsettingen langs hele kysten, opplyste kystdirektøren.

Det legges til grunn at private tilbringertjenester skal ivareta gjeldende krav til sikkerhet og servicegrad.

─ I det videre arbeidet må vi sikre en helhetlig prosess knyttet til utforming av anbud, kontraktsutforming og -inngåelse og oppfølging av tjenesteleverandører. Videre må vi sørge for en god og effektiv prosess knyttet til vurderingene om fortsatt drift, eller avvikling av de statlige losbåtstasjonene, sett opp i mot anbudsrundene, understreket Slotsvik.

Kystverkets øvrige organisering

Utskillingen av lostjenesten som egen enhet i Kystverket vil innebære at regionene mister om lag 40 prosent av sine ansatte.

─ Vi blir bedt om å vurdere konsekvensene for vår øvrige organisering, også Kystverkets regionsmodell, som følge av omorganiseringen av lostjenesten. I den samlede vurderingen bør det også inngå en vurdering av mulige endringstiltak, dersom en konsekvensvurdering tilsier dette, påpekte Slotsvik.

Losformidling

I dag er losformidlingen fordelt på tre kontorer, som ligger i Horten, på Kvitsøy og i Lødingen. Som redegjort for i lovproposisjonen, mener losutvalget og enkelte av høringsinstansene at dagens tre losformidlingskontorer bør vurderes slått sammen, blant annet med tanke på å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av personellressursene.

Departementet ber Kystverket om å vurdere organiseringen av losformidlingen som en del av prosessen med omorganisering av lostjenesten.

─ Som vist til i lovproposisjonen er losformidlingen viktig for en effektiv og brukervennlig lostjeneste. Hensynet til losformidlingstjenestens kvalitet må derfor veie tyngst. Departementet mener videre at muligheten til å tilpasse bemanningen til aktivitetsnivået, hensynet til effektiv utnyttelse av personellressursene og enhetlig formidlingspraksis, bør tillegges vekt, forklarte kystdirektøren.

Endringer i losplikten og farledsbevisordningen

I meldingsdelen av lovproposisjonen informeres det om endringer i losplikten og farledsbevisordningen. Kystverket bes om å legge til grunn følgende ved utarbeidelse av nye og oppdatering gjeldende forskrifter, jf. pkt. 4.3 og 4.5:

Særskilt lospliktgrense for passasjerfartøy

Lospliktgrensen for passasjerfartøy heves til 50 meter. Passasjerfartøy uten passasjerer om bord underlegges den generelle lospliktgrensen på 70 meter.

Losplikt ved forflytning i havn (forhaling)

Unntak fra losplikt ved forflytning i havn (forhaling) forskriftsfestes. Kystverket skal utarbeide forslag til nærmere bestemte regler om dette, jf. pkt. 4.3 om ny forskrift om losplikt. I likhet med det øvrige lospliktregelverket, skal reglene baseres på risikobetraktninger. Det innebærer at det kun skal gis unntak fra losplikt ved forflytning i havn der disse forflytningene medfører lav risiko.

Ny farledsbevisordning

Det skal innføres en differensiert farledsbevisordning. Farledsbevisordningen skal være risikobasert, i den forstand at det skal stilles strengere krav til navigatører på fartøy forbundet med stor risiko enn til navigatører på fartøy forbundet med lav risiko. Hovedtrekkene i losutvalgets forslag om tre ulike farledsbevisklasser, eller -ordninger, legges til grunn.

Navigatører på fartøy under 100 meter, og som er forbundet med lav risiko, gis adgang til en forenklet ordning (det utvalget omtaler som farledsbevis klasse 3). Det skal stilles krav om at fartøyene må være utrustet med et godkjent elektronisk kartsystem (ECDIS), og at farledsbeviskandidaten skal ha gjennomført godkjent kurs i bruk av systemet. Fartøyet skal ikke ha tungolje, eller farlig eller forurensende last, om bord. Rederiene som vil benytte seg av ordningen, må ha et godkjent kvalitetssikringssystem.

Det innføres en assessorordning for den forenklede farledsbevisordningen (farledsbevis klasse 3). Ordningen innebærer at utsjekk av farledsbeviskandidatenes kompetanse gjennomføres av en godkjent assessor i stedet for av Kystverket.

For fartøy under 100 meter som ikke oppfyller vilkårene til en forenklet ordning, og for andre lospliktige fartøy opp til 150 meter, innføres det en ordning som i hovedsak svarer til dagens farledsbevisordning (det utvalget omtaler som farledsbevis klasse 2).

─ Regimet for farledsbevisprøver for det utvalget omtaler som farledsbevis klasse 3 og 2 skal forenkles, ved at det innføres representative prøver. Kysten skal deles inn i definerte områder. En navigatør får farledsbevis for hele området dersom vedkommende består den representative prøven for dette området, og for øvrig oppfyller fastsatte kompetanse- og erfaringskrav. Kystverket skal definere områdene som samlet dekker hele kysten, og utvikle representative prøver for områdene. Prøvene skal utformes slik at de gir tilstrekkelig god kontroll med at navigatøren har den nødvendige erfaringen og kompetansen til å seile i hele det aktuelle området, forklarte Slotsvik. 

Navigatører med særskilt lang erfaring, eller særskilt god kjennskap til leden, skal gis adgang til å seile med farledsbevis på fartøy over 150 meter, eller i leder der fartøyet i utgangspunktet ikke kan seile på grunn av lokale begrensinger (det utvalget omtaler som farledsbevis klasse 1). Det skal stilles strengere krav til kompetanse, erfaring, anløpsfrekvens og prøver, enn for øvrige farledsbevisklasser/ -ordninger.

Erfarings- og kompetansekravene, samt kravene til vedlikehold av kompetanse for de ulike farledsbevisklassene eller -ordningene, skal vurderes nærmere. Kystverket skal i den sammenheng legge vekt på utvalgets forslag og innkomne høringsuttalelser til utredningen. Det legges til grunn at erfarings- og kompetansekravene skal sikre at farledsbevisinnehavere kan forestå sikker navigering i de aktuelle farvannene uten bruk av los. Dagens krav om at farledsbevisinnehavere skal beherske skandinavisk, eller engelsk, videreføres. Benevnelsen på de ulike ordningene eller klassene av farledsbevis skal vurderes nærmere.

Fakta

Siste nytt