Historisk for sjøtrafikken i polare strøk

FNs maritime organisasjon – IMO - har nylig vedtatt en internasjonal kode for skip som opererer i polare strøk. Polarkoden, som den blir hetende, utgjør et historisk fremskritt i IMOs internasjonale arbeidet med å beskytte skip, mannskap og passasjerer i utfordrende polare farvann. Kystverket har vært med i arbeidet.
At polisen smelter gir nye muligheter for mer kommersiell skipsfart i polområdene. Men dette kan utgjøre en risiko for det sårbare polarmiljøet. Ekstreme værforhold, mørke og is er dessuten en utfordring for sikkerheten. Polarkoden er utarbeidet for å sikre trygg ferdsel og minst mulig belastning på miljøet i polare strøk.
Viktig norsk innsats
Norge har vært en sterk pådriver og bidragsyter for å få på plass internasjonale kjøreregler for trygg og bærekraftig skipsfart rundt polene. Polarkoden og vedleggene til den eksisterende internasjonale konvensjonen for skipstrafikk, SOLAS, ble vedtatt av IMOs maritime sikkerhetskomités samling i London nylig. Norge har deltatt med en bredt sammensatt delegasjon og referansegruppe, bestående av blant annet Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, DNV GL, Rederiforbundet, Norsk Sjøoffisersforbund og flere. Sjøfartsdirektoratet, ved Turid Stemre, har ledet arbeidsgruppen og har hatt den omfattende oppgaven med å lose prosjektet i havn for IMOs 170 medlemsland.
Spesielle forhold - spesielle krav
Å ferdes i farvannene rundt Arktis og Antarktis byr på spesielle farer; som is, begrenset kommunikasjon, øde farvann og raskt endrende og utfordrende værforhold. Begrenset tilgang til assistanse samt svært utfordrende forhold for opprydning av et eventuelt oljesøl i et sårbart miljø, gjør fokus på forebygging enda viktigere i Polare områder. Polarkoden omfatter alt fra utforming og bygging av skip, til krav til utstyr, opplæring, søk- og redning og miljøforebyggende tiltak relevante for skip som opererer i polare strøk.(se illustrasjon under)
Et tillegg til eksisterende lovverk
Skip i polare strøk må allerede følge internasjonale regler gitt av IMO, men det nye kapittel 14 i SOLAS – sikkerhetsregler for skip i polare strøk – gir ytterligere krav ved å gjøre Polarkoden obligatorisk . I tillegg til obligatoriske krav, inkluderer den også en del anbefalninger. Polarkodens sikkerhetsdel er nå vedtatt, etter fem års arbeid. Koden skal også inneholde en miljødel som er forventet å bli vedtatt av IMOs miljøkomité våren 2015.
Kystverket vier stor oppmerksomhet til sjøsikkerhet i Nordområdene. Vi fortsetter dette arbeidet også i andre internasjonale fora, som Arktisk Råd, for å bidra til økt samarbeid og styrket sjøsikkerhet i dette sårbare området.
Fordi den inneholder både sikkerhets- og miljørelaterte bestemmelser, vil Polarkoden være obligatorisk under både SOLAS og Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL).
- Nyhetsartikkel fra Nærings - og fiskeridepartementet
- IMOs informasjon om Polarkoden
- IMOs nyhetsartikkel om vedtaket
- Mer om Kystverkets internasjonale arbeid
Kontaktperson
Trine Solevågseide
seniorrådgiver
Sjøsikkerhetsavdelingen, Kystverket
70231103 / 99609814
trine.solevaagseide@kystverket.no
Siste nytt
-
Ny podkast: Teknologi og mennesket som "sensor"
Hør Odd Sveinung Hareide fortelle om lostjenesta, innovasjon og digitalisering i Kystverket.
-
Hør podkaster fra Kystverket
I samarbeid med Lørn.tech har Kystverket spilt inn en podkastrekke, der de overbyggende temaene er teknologi, utvikling og innovasjon. I podkastene blir vi også bedre kjent med Kystverket og etatens samfunnsansvar og oppgaver.
-
Datadeling: En av løsningene for havnæringene
En tredje rapport fra Senter for hav og Arktis tar for seg hvordan sameksistensen mellom norske havnæringer kan bli bedre.
-
Kystverket bekymret for økende bruk av AIS på fiskeredskap
Det digitale verktøyet AIS blir i økende grad brukt som verktøy for å forebygge at vakene til fiskeredskap blir påkjørt og for å gjøre fiskeredskap lettere å finne igjen. Kystverket er bekymret for at bruken går ut over sjøsikkerheten.
-
Små romsatellitter bidrar til trygg sjøovervåkning
Til enhver tid seiler det rundt 1000 fartøy langs norskekysten og i norske havområder. Noe av denne trafikken representerer en sikkerhetsrisiko. For å forhindre ulykker som kan resultere i tap av liv eller miljøskade, overvåker Kystverket risikotrafikk i norske farvann. Her brukes det satellitt-teknologi. Nå har disse satellittene passert sin planlagte levetid. Det haster med å fornye dem.
- Gå til nyhetsarkiv