Publisert: , Oppdatert:

Kystverket anbefaler fortsatt tildekking av vrakdelene fra U-864

Kystverket anbefaler fortsatt tildekking av vrakdelene av U-864 som det klart beste alternativet, både når det gjelder miljøkrav på kort og lang sikt og som det minst risikofylte tiltaket totalt sett. Dette går frem av den faglige anbefalingen Kystverket i dag har oversendt til samferdselsministeren.

Kystverket fikk i 2012 i oppdrag fra den daværende regjeringen å utrede to alternative miljøtiltak for vrakdelene av U-864 og den forurensede sjøbunnen rundt vrakposisjonen.
De to tiltakene var tildekking av vrak og sjøbunn, eller heving av kvikksølvlast med påfølgende tildekking av vrak og sjøbunn.  Nye og grundige undersøkelser av vrak og sjøbunn har gitt mer kunnskap om vrakdelenes tilstand og risiko for spredning av forurensede sedimenter under gjennomføring av tiltaket.

Full enighet om tildekking

Kystverket har brukt sine egne eksperter og annen topp nasjonal- og internasjonal ekspertise i de nye undersøkelsene, og det er full enighet om at  tildekking er det minst risikofylte tiltaket.

- Tildekking er det alternativet som klart best imøtekommer miljøkrav på kort sikt, og det er et varig tiltak for å hindre at miljøet i fremtiden blir påvirket av forurensingen som kvikksølvlasten i vraket av U-864 representerer, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket.

Vraket av U-864 ble funnet i 2003, og det har etter dette vært gjennomført flere undersøkelser og utredninger for å gi de beste faglige råd om hvordan miljø og befolkning best kan sikres fra å komme i kontakt med forurensingen.

Forurensing

Det er siden 2004 gjennomført målinger av kvikksølvforurensing i fisk og skalldyr for å analysere hvordan de lokale organismene blir påvirket av forurensingen. Til tross for stedvis høye konsentrasjoner av metallisk kvikksølv i sjøbunnen tett inntil vrakdelene, viser fisk og skalldyr i liten grad å være påvirket av kvikksølvkilden. Kvikksølvnivået i fisk og skalldyr i sjøen rundt Fedje er på samme nivå som andre steder i den nordlige delen av Nordsjøen, og langt lavere enn de verdiene som måles i industrifjorder. Det vil med andre ord si at det er trygt å spise fisk og skalldyr fra sjøen rundt Fedje. Mattilsynet har utstedt en kostholdsbegrensning for ammende og gravide for fisk fanget i posisjonen, ut i fra et føre var prinsipp.

Om U-864

U-864 ble torpedert i februar 1945 og delte seg i flere større deler som følge av eksplosjonen. Ubåtens oppdrag var å frakte forskjellig last fra Tyskland til Japan. Flere av disse transportubåtene fraktet også metallisk kvikksølv i beholdere som erstattet den vanlige ballasten i ubåtens kjøl. Det eksisterer ikke arkiver på hvor mange beholdere som U-864 var lastet med, men Kystverket vet at lastbestillingen viser at det var planlagt å transportere 1875 beholdere til Asia med ubåten. For U-864 ble flere av beholderne spredt ut i sjøbunnen som følge av skadene ubåten ble påført ved torpederingen. Kjølen er i dag begravd ned i sjøbunnen i full lengde av vrakseksjonene, på det dypeste 4,5 meter. Kjølkassene er derfor utilgjengelig for inspeksjon slik vraket ligger i dag.

DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) har gjennomført en analyse av hvor mange beholdere det vil være mulig å få opp fra vraket dersom vraket blir hevet. Analysen gir en indikasjon på at dette tallet vil ligge et sted mellom 22 prosent og 42 prosent av det totale antall beholdere.

- Ved heving av vraket er det derfor stor sannsynlighet for at det fortsatt vil være en stor kvikksølvkilde som blir værende igjen i sjøbunnen og som må sikres gjennom en avsluttende tildekking av vrakdeler og sjøbunn, sier prosjektleder for U-864 i Kystverket Hans Petter Laahne Mortensholm.

Den mest tilgjengelige delen av kjølpartiet på U-864 ble inspisert senest i januar 2014. Denne operasjonen var utfordrende siden sjøbunnen har høye konsentrasjoner av metallisk kvikksølv, samtidig som vrakrester og stein i sjøbunnen vanskeliggjorde arbeidet med å komme til kjølen.

- En heving med graving og løfting av vraket vil med stor sannsynlighet spre forurensede sedimenter ut over det området som er planlagt å skulle dekkes til. I tillegg vil det være en reell sannsynlighet for at personell utsettes for giftig kvikksølvdamp på arbeidsplattformen, sier Laahne Mortensholm.

Mortensholm sier videre at det i en tildekkingsoperasjon vil være liten risiko for at forurensede sedimenter spres ut av området der vraket ligger, siden det ikke er behov for graving eller fjerning av sjøbunn, samt at risikoen for at personell kommer i kontakt med kvikksølvet er betydelig lavere.

 

Kontaktperson:
Kommunikasjonsdirektør i Kystverket, Solveig Moe Frøland, tlf: 92 20 80 89

Rapporter og vedlegg

Hovedrapport:

Miljøtiltak ved vraket av U-864 - Konklusjon og faglig anbefaling fra forprosjektering av Alt.1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn og Alt.3 Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn

Styringsdokumenter:

Alternativ 1: Tildekking av vrak og forurenset havbunn

Alternativ 3: Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn

 

Siste nytt