Nordiske land styrkjer felles beredskapspråk

Københavnavtalen sikrar nordisk samarbeid for nedkjemping av forureining av havet, anten det er olje eller andre skadelege stoff som rammar.
Då deltakarlanda møttest denne hausten, blei også betre dialog og forståing sett på agendaen.

Felles beredskapsordliste
Hovudgrunnlaget for Københavnavtalen er å yte bistand i ein skarp situasjon. Deltakarlanda er bestemde på at det nordiske språket skal prege møtepunkta, der kunnskapsdeling og felles forståing blir vesentleg.

– Ein berebjelke i Københavnavtalen er at vi snakkar nordiske språk oss i mellom. Det kan vere ei utfordring for nokre av landa. Det har ført til at arrangørlandet ved øvingar fastset språkform, sist blei det engelsk – som er eit operativt språk for dei fleste sjøfolk, seier Synnøve Lunde, som er sekretær for avtalen i komande periode.

Sverige, som no har formannskapet, har kome langt i å utvikle ei eiga ordliste for vernebuingsområdet. No vil svenskane dele kunnskapen sin når dei nordiske landa utarbeider ei felles ordliste.

Ved å utvikle ei felles ordliste mot engelsk, blir sikra forståing mellom dei som aksjonerer. Lunde minner om at utstyr blir utvikla kontinuerleg på vernebuingsområdet, og blir prega av mykje innovasjon og nye produkt. Då er felles omgrep avgjerande for god samhandling.

Rullerer på oppgåvene
Dei nordiske landa rullerer på å ha formannskapet og sekretærfunksjonen i Københavnavtalen, som du kan lese meir om her. Noreg gav i år frå seg formannskapet til Sverige, mens vi tok over sekretærfunksjonen etter Finland.
Avtalen inneber at landa møtest til eit plenumsmøte, har felles øvingar og testar varslingsrutinane seg i mellom.
– Alle har visse plikter, som overvaking, å følgje med i eige område, og gi dei andre medlemene informasjon om kva som har skjett innanfor nasjonen sine grenser, korleis risikobiletet ser ut. Landa gir munnlege gjennomgangar, der også nytt lovverk, nytt utstyr og kva utslepp som har inntreft hos dei, fortel Lunde.

Deler erfaringar
På møteti haust blei deltakarane einige om å gjennomføre øvingar som går på utslepp av andre kjemikal enn olje, samt fokusere på skipsvrak.
Å dele informasjon om avtalar dei nordiske landa har med andre land, utgjer ein stor bolk i programmet når dei møtest.
– Vi gir status på andre avtalar vi har, for alle landa har ulike avtalar med nabolanda sine. Vi har for eksempel både russisk-norsk oljevernavtale og ein arktisk oljevernavtale, seier Lunde.

Her kan du lese om dei ulike internasjonale avtalane Noreg har innan vernebuing mot akutt forureining.

Her kan du lese om de ulike internasjonale avtalene Norge har innen beredskap mot akutt forurensing.