Publisert: , Oppdatert:

Fysiske lover kan ikke endres av politiske vedtak

Kommentar av beredskapsdirektøren i Kystverket om norsk oljevern:

Nylig stanset Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) en planlagt oljevernøvelse på grunn av høye bølger i nord. Det førte til ytringer i media om at beredskapen ikke er god nok i nord. På mange måter er det riktig. Derfor vil jeg ikke begi meg inn på en diskusjon om dette. Det er et faktum at oljevernberedskapen aldri kan bli så god at den gir en 100 prosent beskyttelse mot konsekvensene av et utslipp. Dette henger tett sammen med at fysiske lover ikke kan endres ved gode ønsker eller oppheves gjennom politiske vedtak. Bølger, vind, is, mørke, kulde, havstrøm, tåke er noen av utfordringene oljevernberedskapen møter, som setter fysiske begrensninger for effektiviteten.

En sikker beskyttelse mot skadevirkningene av et oljeutslipp, ville være å fjerne risikoen for at et oljeutslipp kan skje. Vi vet at det er en utopi. Likevel betyr ikke dette at vi unnlater å forberede oss på det verst tenkelige – enten det skulle skje i nordområdene eller andre steder langs kysten vår. Målet vårt er å være best i verden både på kunnskap og utstyr.  Derfor har vi til enhver tid den beste kompetansen og det beste utstyret som finnes på markedet for å bekjempe virkningene av akutt forurensing. Likeså er forskning og utvikling på feltet et satsingsområde for oss med ansvar for oljevernberedskap.

Norsk oljevern holder et veldig høyt internasjonalt nivå. Det er Norge land i utvikling ser til når de bygger sitt oljevern. For våre samarbeidspartnere er Norge et attraktivt land å samarbeide med, øve med og utvikle nytt utstyr med. Det er hovedsaklig fordi vi i Norge tar oljevern, også i miljøsårbare områder, på det dypeste alvor.

I Norge har vi til nå vært spart for store hendelser som medfører akutt forurensing på størrelse med Exxon Valdez i Alaska og Prestige i Spania.  Vår største skipsfartshendelse i nyere tid har vært forurensningen som oppstod etter Full City-grunnstøtingen i 2009.  Exxon Valdez-ulykken medførte et utslipp av 33.000 tonn råolje, mens Full City var bunkret med om lag 1.100 tonn tungolje og noe diesel. Bravo-ulykken i 1977 var heller ikke stor – i internasjonal målestokk.

Det betyr ikke at verstefallshendelser tilsvarende Exxon Valdez eller større, ikke er analysert og vurdert i våre beredskapsanalyser og -planer. Oljeutslipp kommer til å skje igjen. Vi vet bare ikke når eller hvor langs kysten vår det kommer til å skje. Det er dessverre realitetene. For å være best mulig forberedt er beredskapen dimensjonert ut fra miljørisiko, med et tillegg av en analyse av verstefallshendelser. Store hendelser skal håndteres som en statlig aksjon ledet av Kystverket i tråd med nasjonale beredskapsplaner.

For å tydeliggjøre dette ble det i 2015 gitt ut en ny nasjonal plan for beredskap mot akutt forurensning, som ligger lett tilgjengelig på Kystverkets nettsider. Planen beskriver hele oppbyggingen av den nasjonale beredskapen og de mest sentrale aktørenes ansvar og myndighet ved en uønsket hendelse med akutt forurensning. Den gir innsikt i hvordan beredskapsplaner er utarbeidet. Her beskrives planene til den landbaserte industrien, operatørselskap på norsk kontinentalsokkel, kommuner (havnemyndigheter og brannvesen), sammenslutninger av kommuner (IUA) samt regionale og sentrale myndigheter. Planen tydeliggjør hvordan partene skal samarbeide for å redusere skadevirkninger av akutt forurensning.

Oljevernberedskap kan aldri være et sentralt premiss for å tillate aktivitet, siden den ikke reduserer sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan oppstå. Oljevernberedskapen er innrettet for å begrense skadevirkningene ved en hendelse, og effektiviteten vil bli begrenset av fysiske rammebetingelser.

Markedskrefter og politisk vilje styrer hvor aktivitet som kan medføre forurensning skal foregå. Beslutninger om slik aktivitet må derimot være basert på fakta og kunnskap om muligheter og begrensninger.

Det er et faktum at vi aldri vil kunne oppnå beskyttelse mot mulige skadevirkninger av akutt forurensning hele døgnet, hele året og langs hele kysten. Likevel skal vi alltid kunne si at vi har den beste kompetansen og det beste utstyret som er utviklet for å bekjempe virkningen av akutt forurensning. Kontinuerlig videreutvikling for å øke effektiviteten og kapasiteten under de norske klimatiske forholdene er sentralt for å oppnå dette. Ressurser må aldri være en begrensende faktor i utviklingen av norsk oljevernberedskap.

Johan Marius Ly

Beredskapsdirektør i Kystverket

Siste nytt