Publisert: , Oppdatert:

Tester nye drivstofftyper for styrket beredskap

Ved Nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr har bassenget fått et utslipp av hybridolje, og de ansatte har mer verneutstyr enn ellers. Målet deres er å få mer kunnskap om hvilke utfordringer nye drivstofftyper gir, før det oppstår alvorlige utslipp med dem.

Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket– Kunnskap om kjemiske og fysikalske oljeegenskaper og om hvordan ulike drivstofftyper vil påvirke miljøet ved et utslipp er grunnleggende for å velge de riktige tiltakene når uhellet er ute. Det er også viktig basiskunnskap for å planlegge beredskapen på en best mulig måte, sier beredskapsdirektør i Kystverket Johan Marius Ly.

Han forteller at hybridoljer har erstattet tungoljer hos deler av skipstrafikken langs kysten vår, og dermed krever at vi får tettet kunnskapshull for å sikre oljevernberedskapen.

I tillegg peker Kystverkets beredskapsanalyse for skipstrafikken i havområdene rundt Svalbard og Jan Mayen på at det er behov for testing av lette drivstofftyper. Målet er å få kunnskap slik at vi er bedre beredt om en større hendelse med akutt forurensning skulle inntreffe i de sårbare områdene i nord.

Les Beredskapsanalysen for Svalbard og Jan Mayen her!

Lettere drivstofftyper utfordrer

– I arbeidet med beredskapsanalysen for Svalbard og Jan Mayen kom det fram at diesel og andre lettere drivstofftyper brukes i større grad i dette farvannet enn langs fastlandskysten. Disse oljetypene har andre egenskaper enn tung bunkersolje, som vi har fått mye erfaring med på de siste statlige aksjonene, sier Ly.

Han forklarer at selv om vi tidligere har hatt noen mindre dieselutslipp, er mye av den statlige beredskapen innrettet mot tungolje. Den vært vår hovedutfordring så langt.

SINTEF har på oppdrag fra Kystverket gjennomført omfattende laboratorieundersøkelser av utvalgte oljeprodukter – de samme som nå testes av Kystverket ved Nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr.

– Nå står konkrete utstyrstester for tur. Vi spør oss om utstyret vi har virker like godt på disse oljetypene. Er det spesielle ting vi må ta hensyn til når vi jobber med utslipp av lettere oljetyper?

Spesielle utfordringer i kaldt klima

Silje Berger, seniorrådgiver i Kystverket– Kaldt klima gir også spesielle utfordringer. Forskjellige marine drivstofftyper har ulike egenskaper i kalde arktiske farvann enn de har i mildere klima på norskekysten. Derfor er det en del usikkerhet knyttet til både simuleringer og anbefalinger om utstyr og bekjempningsmetoder i beredskapsanalysen vår. Den peker på at vi trenger mer kunnskap for å bli sikrere og tydeligere i anbefalingene våre, forteller seniorrådgiver i Kystverket, Silje Berger, som har jobbet mye med dette fagfeltet.

Les om Kystverkets Beredskapsplan her!

Vidt spekter av utfordringer

Det er en ønsket utvikling at skipene bruker lettere drivstofftyper, og det forbudt å bruke tungolje de fleste steder rundt Svalbard. Ulike skip bruker også ulik type drivstoff og derfor sier trafikkmønsteret også noe om hvilke drivstofftyper en kan forvente utslipp av. Fiskefartøy utgjør eksempelvis en stor andel av trafikken i dette området og de bruker i stor grad marine diesel og andre lette drivstofftyper.

–  Det betyr at dersom det skjer en skipsulykke som fører til utslipp, er det mer sannsynlig at det er marin diesel som slippes ut, rett og slett fordi det er det de fleste båtene i området bruker som drivstoff.Samtidig vet vi at de største cruisebåtene fortsatt går på tungoljer og seiler i de områdene av Svalbard hvor dette er tillatt. Derfor må vår beredskap kunne håndtere et vidt spekter av ulike utfordringer i disse farvannene, forklarer beredskapsdirektør Ly.

For øvrig er det endringer i drivstoffbruken langs hele kysten. Det blir stadig strengere krav om hva skipstrafikken slipper ut av avgasser til lufta. Dette påvirker valg av drivstoff, sammen med flere andre faktorer, som for eksempel pris og tilgjengelighet. Her kommer hybridoljene inn som et gunstig alternativ for større skip som trenger å redusere svovelutslipp i avgassene sine.

Hva skjer ved ulykker og utslipp til sjø av disse nye drivstofftypene?
Det undersøker Kystverket nærmere nå.

Vurderer brenning mot opptak

Gjennom testene får vi mer kunnskap om hvordan disse oljetypene oppfører seg når de blir sluppet ut til sjøen og hvilke muligheter vi har for å beskytte miljøet når uhellet først er ute, forklarer Berger.

– Kunnskap om oljetypen er viktig for til å velge riktig tiltak. Altså, for eksempel: kan vi ta opp oljen med lense og oljeopptaker, eller er det bedre å prøve å brenne den eller løse den opp ved hjelp av dispergeringsmiddel? Skal vi bruke en oljeopptaker til å samle opp oljen bør vi vite hvilken av opptakerne våre som fungerer best på akkurat denne oljetypen, og det er det spørsmålet vi fokuserer på akkurat nå, sier seniorrådgiveren.

Les om Øvelse Svalbard 2016 her!

Stiller strengere HMS-krav

Birgitte KvammeDet er ekstra strenge krav til helse, miljø og sikkerhet når vi jobber med hybridoljer. Det forklarer Bergers kollega Birgitte B. Kvamme, som er HMS-rådgiver ved Kystverkets Beredskapssenter. Rådgiverne som er i arbeid har masker og målere på seg.

– Denne oljen er en lettere type enn vi tidligere har testet i testhallen. Vi benytter åndedrettsvern fordi det er mer avdampning av flyktige organiske komponenter, dette kan være skadelig ved innånding. Vi utfører også omfattende kartlegging av skadelig avdampning med utstyr for å måle eksponering. Da vil vi få hvite hvilke kjemiske forbindelser vi eksponeres for og i hvilken mengde. Dette vil også gi oss nyttig kunnskap ved en eventuell oljevernaksjon hvor skadelig avdampning også vil ha et sterkt fokus.

På laboratoriet ved senteret analyseres oljen for tetthet, vanninnhold og viskositet (hvor tykk den er).

– Vi er spesielt interessert i å se på om oljen emulgerer, det vil si om den tar til seg vann og om den klarer å danne en stabil emulsjon, der vannet blir værende i oljen. Dette vil kreve høyere lagringskapasitet ved opptak av olje, sier Kvamme.

Fakta

Kystverket tetter kunnskapshull.

  • Økt skipstrafikk i nordområdene, og nye drivstofftyper tatt i bruk som følge av miljøkrav gir oljevernberedskapen nye utfordringer langs hele Norskekysten og Svalbard.
  • En nylig gjennomført beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen viser at skipstrafikken og drivstofftyper som benyttes er i rask endring.
  • Dagnes beredskap har vært rettet inn mot å håndtere tunge bunkersoljer.
  • Nye lettere drivstofftyper, nye hybridoljer med mer, krever ny kunnskap om deres fysiske og kjemiske egenskaper i kaldt klima.
  • Målet med testingen som foretas på lettere drivstofftyper ved Nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr er å vurdere giftighet for miljøet, samt hvilke typer utstyr og bekjempningsstrategier som er optimale. 

Hybridolje er en samlebetegnelse på drivstoff som kombinerer egenskaper fra tradisjonell tungolje og lettere drivstofftyper, og som i sine egenskaper går litt på tvers av eksisterende klassifiseringer og standarder. Kjemisk sett er det både ulik sammensetning og ulike framstillingsmetoder for drivstoffene som omtales under denne samlebetegnelsen. Det betyr også at de vil oppføre seg ulikt ved et eventuelt utslipp.

Vil teste mer i 2017

Her ser vi fra venstre senioringeniørene Hanne Solem Holt, og Bjørn Ronny Frost bak spakene i testsenteret, med seksjonssjef for logisitkk og teknologi ved Kystverkets Beredskapssenter, Steinar Lodve Gyltnes.

Senioringeniør Hanne Holt i Kystverket er hovedansvarlig for testene. Hun planlegger opptakstester av MGO 500 ppm, Wide Range Diesel og hybridoljene ULSFO og HDME 50 i 2 graders sjøvann i 2017. Her vil det også bli midlertidig installert et kjøleanlegg for å få kjølt sjøvannet ned fra 10-14 grader til 2 grader for å få gjennomført realistiske «kaldtvannstester».

Siste nytt