Ivaretar et høyt sjøsikkerhetsnivå

Til enhver tid er det ti trafikkledere som overvåker seilaser i farvann med særlig høy ulykkesrisiko.

Trafikklederne bemanner døgnkontinuerlig vaktposisjoner ved Kystverkets fire sjøtrafikksentraler i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje. Deres hovedansvar er å overvåke og regulere skipstrafikk i kystnært farvann i Sør-Norge, hvor risikoen for ulykker og miljøskader er størst.

I tillegg overvåker trafikkledere ved sjøtrafikksentralen i Vardø fartøy som seiler langs hele norskekysten utenfor områder som er dekket av sjøtrafikksentralene i Sør-Norge, med spesiell oppmerksomhet mot fartøy med farlig eller forurensende last.

Avverger grunnstøtinger

De fleste inngrep som blir utført av sentralene er mindre kurs- eller fartsendringer for å avverge uønskede trafikksituasjoner, men med jevne mellomrom gjør sentralene inngrep som er nødvendige for å hindre skipsulykker.

‒ I fjor utførte sjøtrafikksentralene på Vestlandet alene over 6100 inngrep, der 11 inngrep ble vurdert som nødvendige for å unngå en umiddelbar grunnstøting, opplyser fungerende sjøsikkerhetsdirektør Trond Langemyr.

Gjennom kontinuerlig overvåking og nødvendige inngrep bidro sjøtrafikksentralene til at det ikke skjedde skipsulykker med tap av menneskeliv eller akutt forurensing på norskekysten i 2015.

Styrker maritim overvåking

Sjøtrafikksentralene overvåker en stadig større andel av farvannet og skipstrafikken langs norskekysten. I 2015 utstedte sentralene til sammen nærmere 370 000 seilingsklareringer, nesten 110 000 flere enn i 2010.

En pågående fornying av overvåkingssystemer bidrar til at sjøtrafikksentralene får ytterligere overvåkingsmuligheter og styrket evne til å identifisere fartøy og situasjoner med potensiell høy risiko. Innen 2018 skal alle sjøtrafikksentralene utstyres med modul- og integrasjonsbasert overvåkingsteknologi.

‒ Den tekniske fornyelsen vil videre bidra til å redusere vedlikeholdsutgifter og således gjøre driften av sjøtrafikksentralene mer kostnadseffektiv, sier Langemyr.

En Sjøsikkerhetsanalyse utarbeidet av DNV GL for Samferdselsdepartementet i 2014 konkluderer med at en slik styrking av sjøtrafikksentralene er et av de viktigste sjøsikkerhetstiltakene på norskekysten. En videre utvidelse av dekningsområdene og tjenestetilbudet til sentralene er i analysen foreslått som et tiltak for å opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået innen sjøtransport.

‒ En samfunnsøkonomisk vurdering utført av DNV-GL og Menon for Samferdselsdepartementet i 2015 konkluderer i tillegg med at en slik styrking av den maritime overvåkingen i norske farvann er samfunnsøkonomisk lønnsom, understreker den fungerende sjøsikkerhetsdirektøren.

Varsler om fare i farvannet

I tillegg til å overvåke skipstrafikk, varsler også sjøtrafikksentralene fartøy i norske kyst- og havområder om farer av betydning for sikker navigasjon eller ferdsel. Dette kan eksempelvis være varsler om feil på navigasjonshjelpemidler langs kysten eller drivende gjenstander i kyst- og havområdene. I 2015 sendte sentralene ut over 980 navigasjonsvarsler.

Når det skjer uønskede sitasjoner langs kysten har sjøtrafikksentralene en sentral rolle med å varsle andre beredskapsaktører som slepebåter, redningsskøyter, hovedredningssentralene og Kystverkets egen beredskapsorganisasjon.

Sjøtrafikksentralen i Vardø koordinerer fartøyene i den nasjonale slepeberedskapen og registrerte i 2015 140 fartøy i drift langs norskekysten, mens sjøtrafikksentralen på Kvitsøy samme år registrerte 14 fartøy med maskinstans. Tidlig varsling av tilgjengelige slepebåter er i slike tilfeller viktig for å hindre at fartøy med maskinstans driver på land, noe som i ytterste konsekvens kan forårsake tap av menneskeliv og store skader på miljøet.

‒ Erfaring tilsier at det kan ta tid fra et fartøy får maskinstans til fartøyet ber om assistanse. Derfor tilkaller vi alltid slepebåt når et fartøy starter å drive, uavhengig om fartøyet ber om hjelp, påpeker sjøtrafikksentralsjef Tormod Våga ved sjøtrafikksentralen på Kvitsøy.