Publisert: , Oppdatert:

Plangrunnlag - Nasjonal transportplan 2018-2029

Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor har lagt fram sitt felles plangrunnlag til Nasjonal transportplan for årene 2018-2029.

Fra overleveringen av grunnlagsdokumentet for NTP 2018 - 2029. Fra venstre fungerende kystdirektør Arve Dimmen, konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor, vegdirektør Terje Moe Gustavsen, jernbanedirektør Elisabeth Enger og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. (Foto: Sveinung Nedregotten/Kystverket)

- Vi legger opp til en sterk klimasatsing i denne transportplanen. Vi har fokus på teknologi og ITS (intelligente transportsystemer) - også til fritidsbåtflåten, samtidig som vedlikeholdsetterslepet langs kysten skal fjernes. Og i høy ramme ligger det inne penger til Stad skipstunnel, sier fungerende kystdirektør Arve Dimmen om plandokumentet.

Plangrunnlaget fra samferselsetatene ble ovverrekt til statsråd Ketil Solvik Olsen på en pressekonferanse i Oslo.

- Gode velferdstjenester og konkurransekraft for næringslivet krever både en moderne infrastruktur med høy kvalitet og effektive og sikre transportløsninger. De statlige transportetatene og Avinor AS har levert et godt faglig grunnlag for Samferdselsdepartementets videre arbeid med Nasjonal transportplan 2018-2029. Nå går vi for fullt inn i en prosess på politisk hold, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Her er noen viktige elementer i etatene og Avinors plangrunnlag:

Samfunnets mobilitet

Samfunnets mobilitet opprettholdes, og befolkningsvekst, handel og økonomisk vekst vil føre til at transportomfanget øker. I 2029 blir det 15 prosent flere personreiser. Lange reiser – definert som lengre enn 70 km – øker mer enn korte reiser. Det totale omfanget for godstransport vil øke med opp mot 20 prosent i løpet av NTP-perioden 2018-29. 

Klimastrategien 

En bærebjelke i NTP-oppdraget er en klimastrategi for lavutslippssamfunnet. Transportetatene mener det er mulig å få ned klimagassutslippene i sektoren med om lag 50 prosent innen 2030, selv når det blir mer transport. De overordnede grepene er å tilskynde null- og lavutslippsteknologi i alle transportformer, ta i bruk bærekraftig biodrivstoff i stort omfang og legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange byområder. 

Byområdene 

Mange byområder må innrette seg på nullvekst i personbiltrafikken. Dette må skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder utvikles slik at det fremmer lavutslipp i transportsektoren. 

Staten engasjerer seg med bymiljøavtaler i ni byområder. Statens økonomiske bidrag økes med mer enn 60 prosent sammenlignet med inneværende NTP. Partene i disse avtalene forplikter seg til å styrke miljøvennlige transportformer. 

Sammenhengende sykkelekspressveger er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel til og fra jobb. 

Staten går inn med 50 prosent i store kollektivinvesteringer i byene som for eksempel bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus. 

Godsoverføring 

Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette skjer gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir økt godsomslag. Samtidig vil volumveksten i hver av transportformene bli større enn overføringspotensialet. Av hensyn til effektiv, miljøvennlig og sikker godstransport er det derfor nødvendig at alle transportformene utvikles for å oppnå målsettingene.

Etterslepet fjernes

Transportetatene anbefaler å fjerne etterslepet i vedlikehold på vegene, jernbanen og kystens installasjoner i løpet av den neste NTP-perioden.

Drift og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i infrastrukturen har stanset. Dette er et godt utgangspunkt for å ruste opp veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og driftssikker standard. 

Totalt er det anslått et etterslep på 55-60 milliarder kroner innenfor riksveg, jernbane og kyst.

Teknologiutvikling i transportsektoren

Intelligente transportsystemer (ITS) bidrar til sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer. Eksempler på slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring, førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og betalingssystemer. 

Mer bruk av droner innen overvåking, inspeksjon og kartlegging gir store muligheter og reduserer risiko. 

På lufthavnene kan vi komme til å få selvkjørende biler og økt bruk av fjernstyring av tårntjenestene.

Internasjonale forbindelser

Globaliseringen slår inn i transportsektoren med økt etterspørsel etter transport, både grenseoverskridende godstransport og personreiser med fly. 

Finland, Russland, Sverige og Norge har dialog om utviklingen av de grensekryssende forbindelsene. I februar åpnet godskorridor 3 på jernbanenettet mellom Skandinavia og Palermo (ScanMed). Denne våren leveres en rapport om utvikling av jernbanen mellom Oslo og Gøteborg, og den vil bli fulgt opp med en konseptvalgutredning (KVU). 

Transportetatene vil videreføre det internasjonale samarbeidet i nordområdene med Joint Barents Transport Plan, og det er avtalt et samarbeid mellom Norge og Finland om utviklingen av E8 og rv. 93. Norge og Sverige samarbeider om utviklingen av Ofotbanen.  Sikkerhet til sjøs utvikles videre i det arktiske området gjennom BarentsWatch og annet multilateralt samarbeid.

Arbeidet med NTP-utredningen

Etatenes utredning ledes av en styringsgruppe med direktørene i Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Denne gruppen har vært ledet av jernbanedirektør Elisabeth Enger. 

Hovedtall i NTP-utredningen 

Den økonomiske basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt 59,7 milliarder kroner pr år. Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1 milliarder kroner pr år. Etatene er bedt om å foreslå hvordan midlene skal brukes ved lav ramme på 47,8 milliarder kroner per år, middels ramme på 71,7 milliarder kroner pr år, samt høy ramme på 77,7 milliarder kroner per år inklusive midlene til Nye Veier AS.

Kontaktperson: Kommunikasjonsdirektør i Kystverket, Solveig Moe Frøland,  telefon 922 08 089.

Mer om NTP 2018 - 2029:

Siste nytt