Publisert: , Oppdatert:

Arktiske stater testet kunnskap og samarbeid

Seniorrådgiver Ole Kristian Bjerkemo trekker fram de to viktigste kriteriene for god oljevernberedskap nasjonalt og internasjonalt. Sist uke ble dette satt på prøve da de arktiske statene testet samarbeidet gjennom en øvelse med utgangspunkt i Norge.

Under øvelsen varslet Norge de øvrige arktiske statene og anmodet om bistand.

Bjerkemo har ansvaret for koordinering av internasjonal aktivitet innenfor beredskapsområdet i Kystverket. Kystverket  har som ambisjon at Norge skal være best i klassen på oljevern i nordområdene. Det krever bl.a. høy kompetanse om oljevernberedskap i mørke, islagte farvann og områder med store avstander og manglende infrastruktur.

‒ Viktige stikkord er kunnskap og samarbeid, det må til om vi skal ha en god oljevernberedskap – uansett hvilke land og kystlinjer som rammes, sier Bjerkemo.

Utvikler oljevernberedskap i nordSkrivebordsøvelse mellom arktiske stater

Ole Kristian Bjerkemo har i en årrekke deltatt i utviklingen av oljevernberedskap i nordområdene. Det har blant annet skjedd gjennom deltakelse i Arktisk Råds arbeidsgruppe, Emergency Prevention Preparedness Response (EPPR).

Norge arbeider sammen med de øvrige landene under Arktisk råd for å sikre at avtalen om beredskap mot oljeforurensning til havs i Arktis følges opp.

‒ Slik at vi er best mulig forberedt dersom det skjer en større oljeulykke der, sier han.Tabletop arktiske stater

Seniorrådgiveren understreker at arbeidet i Arktisk råd er avgjørende for å trygge de sårbare områdene i Arktis, og et godt samarbeid mellom statene om akutte hendelser oppstår der.

Øvelse: skipsulykke nord for Vardø

‒ I disse dager gjennomfører vi en EPPR-øvelse der tema er både varsling og anmodning om bistand fra de andre arktiske statene, sier Bjerkemo.

Han legger til at scenario for øvelsen er en alvorlig skipsulykke nord for Vardø, nær grensen til Russland. Hendelsen innebærer et betydelig oljeutslipp som medfører at Norge må be om bistand først fra Russland, deretter øvrige arktiske stater. Erfaringene fra øvelsen vil bli drøftet av de arktiske statene på et møte i Montreal i juni.

– Hensikten med øvelsen er blant annet å bidra til at den arktiske oljevernavtalen blir implementert, og identifisere forbedringer. For det hjelper lite med et godt planverk dersom det ikke fungerer i praksis, sier han.

I mars hadde Kystverket en skrivebordsøvelse i Horten, der  blant annet Forsvar, Tollvesen, DSB, Avinor, Vegvesenet, politi  og private bedrifter med logistikk avtaler med forsvaret deltok. Denne øvelsen dreide seg om hvordan vi mottar og håndterer internasjonal hjelp ved en hendelse.

Liv og helse alltid først

EPPR-øvelsen som ble gjennomført er en øvelse uten fysisk mobilisering av ressurser. Også praktiske øvelser pågår gjennom hele året, både nasjonalt og med andre land.

‒ I forhold til hver praktiske øvelse, må vi vurdere helse og sikkerhet for personell  i planleggingen. Vi må sikre at vi ikke får skader, eller i verste fall tap av menneskeliv, som følge av beredskapsøvelser, sier Bjerkemo.

Dette ligger som grunnholdning i alle type øvelser.

Realistisk øvelse på SvalbardØvelse Svalbard

Det er kun Oslofjorden og Varangerfjorden på fastlandet som kan gi en hendelse der vi kan komme til en situasjon med oljevern i is, i tillegg til på Svalbard. Ved øvelser med is er det også avgjørende å vite at utstyret er tilpasset slike operasjoner.

‒ Det finnes bekjempningsmetoder ved akutt oljeforurensning som ikke er benyttes i Norge, som i dag ikke er en del av vår verktøykasse. Disse kan bli aktuelle i de områdene det ikke bor mennesker i. Et slikt eksempel er brenning, sier Bjerkemo.

For å øke kompetansen på oljevernaksjoner i arktiske farvann gjennomfører Kystverket en oljevernøvelse i samarbeid med blant andre Sysselmannen på Svalbard i september. 

Du kan lese mer mer om øvelsen her.

‒ Øvelser i arktiske og islagte strøk innebærer en annen risiko enn i åpent farvann. På øvelsen vi gjennomfører på Svalbard, får vi testet ut alt så realistisk som mulig, sier Bjerkemo.

‒ At det blir mindre is, fører også til at vi får færre lokasjoner å velge i for å få testet oss i slike forhold, sier han.

Ser på samband og kommunikasjon

De største utfordringene, som også Kystverket vil stå overfor ved en hendelse på Svalbard, handler om logistikk.  Når vi skal bli kvitt oljen som samles opp, gir lange transportveier, dårlig kommunikasjon og dårlig samband utfordringer vi ellers ikke støter på langs kysten vår.

‒ Det gjøres et arbeid innen Arktisk råd som ser på dette nå, med blant annet bredbåndsradio som en mulig løsning, sier Kystverkets internasjonale koordinator på beredskapsområdet.

Kystverket har sammen med Canada ledet arbeidet med en guide for oljevernberedskap i Arktis, i regi av Arktisk råd.  Et annet viktig arbeide i regi av Arktisk råd er en operativ guide for aksjoner i is og snø- Kystverket bidrar også med kunnskap og erfaring inn i dette arbeidet. Dette arbeidet ledes av USA.

‒ Videre vil øvelse Barents finne sted i uke 22, en felles øvelse med Russland. Her er tema både søk og redning, samt oljevern. Den er basert på bilaterale avtaler med Russland om søk og redning og akutt forurensning i Barentshavet.  

Her kan du lese om fjorårets øvelse i Barentshavet.

Siste nytt