Publisert: , Oppdatert:

Diskuterte slepebåtkapteinens utfordringer i nødsituasjoner

Gå til mediasiden og last ned originalfiler

Hva gjør dine folk når alarmen går til havs? Hvordan kan kapteinen på slepefartøyet gis bedre støtte? Under en paneldebatt ved årets bransjetreff om nød- og havslep i Tromsø ble både problemer og mulige løsninger belyst.

Det er midt på natta, og MV Arkonia sliter på Lopphavet. Mannskapet har fått slukket brannen i kontrollrommet, men skipet har blackout og kornlasten har forskjøvet seg. Vinden er på 15 sekundmeter, bølgehøyden 5 meter. Skipet har fått en slagside på 3 grader. På broa kimer telefonen ustanselig. HRS vil vite kapteinens status på mannskap, hans vurdering om evakuering. Rederiet trenger korrekt situasjonsbilde. Klasseselskapet vil foreta riktige beregninger. Nor VTS og Kystverkets beredskapsvaktlag må også ha full oversikt for å vurdere tiltak. Slepebåten Strilborg, som har satt kursen mot havaristen, forsøker også å få kontakt med kapteinen.

Det fiktive MV Arkonia-scenariet er høyst relevant, for alle som involveres i å hindre at et fartøy i drift fører til havari.  I salen sitter flere som har vært involvert i slike situasjoner, kapteiner og skipssjefer på slepefartøy, representanter for rederier, sjøtrafikksentraler, forsikringsselskap, klasseselskap og andre tilknyttet maritim bransje. I workshopen som Kystverket inviterte til i samarbeid med Marintek, er det hva som kan styrke slepeberedskapen som stod i sentrum.

HRS har fokus på livberging

Hovedredningssentralen (HRS) er tidlig på telefonen til kapteinen på havaristen.Nils Ole Sunde, HRS

– Vi foretar vurderinger sammen med kapteinen på havarist, og det er ikke alltid vi er enige, sier Nils Ole Sunde fra (HRS).

Det er ikke uvanlig at HRS ser nødvendigheten av evakuering fra skipet lenge før kapteinen.

–  Det hender vi setter i gang tiltak skipperen ikke er enig i, erfaringsmessig sender vi gjerne ut mye ressurser tidlig i en hendelse. Vi ser at tiden går veldig fort og vil være i forkant. Vi har fokus på å berge liv, sier Sunde.

Nor VTS vil beordre

Ole Petter Husøy fra Vardø Sjøtrafikksentral (Nor VTS) sier dialog med kapteinen også er viktig her.

– Hva er årsaken, og kan det fikses? Hvor mye mannskap og passasjerer er om bord? Hvor mye bunkers og last er det om bord? Vi vil vurdere posisjonen, hvor lang tid det vil ta før havarist driver på land, hvor ressurser finnes. I dette tilfellet, med MV Arkania på Lopphavet, vil vi ringe det statlige slepefartøyet Strilborg direkte og sende dem ut. Dersom båten ligger innenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil kan vi beordre fartøyet om å ta imot slep. Er fartøyet utenfor 12 nautisk mil er det i tilfelle inngrepskonvensjonen som kommer til anvendelse. sier Husøy.

Rederiets responsteam samles

Atle Ertsland, rederiAtle Ertsland fra rederiet har også et stort behov for mye informasjon fra kapteinen, slik at rederiets responsteam kan håndtere situasjonen best mulig for rederi, ansatte og pårørende. Ertsland vil vite tilstand på mannskap og skip. Posisjon, værsituasjon, avstand til land, drivehastighet, mengde bunkers og smøreolje. Her kan situasjonen endre seg raskt.

– Når responsteamet er på plass vil arbeidet med å informere relevante organisasjoner starte. Flaggstat må informeres, kontakt med HRS opprettes, vi må finne relevante dokumenter, klasseselskap vil bli informert, pårørende kontaktes og mediekontakt opprettes.

Kystverkets beredskapsvaktlag

Steinar Lodve Gyltnes, Kystverkets beredskapsvaktlagNor VTS og Kystverkets beredskapsvaktlag er del av førstelinjeberedskapen i Kystverket. Vaktlaget er til enhver tid bemannet med fem personer. En telefon til beredskapsvaktlaget utløser et sett prosedyrer. Vaktlederen vurderer miljørisikoen, og begynner å se på aktuelle nødhavner. Det blir også foretatt en vurdering av om fartøyet bør slepes til land eller holdes på plass.

– I tillegg ser vi på aktuelle ressurser. Strilborg som er i området er naturlig å tenke på, Redningsselskapet er ofte med, og Kystvakten må inn i ressursoversikten. Vi må styre etter prinsipp om at det er private slepebåtkapasiteter som i første rekke skal anvendes ved slepeoperasjoner, dersom slike ressurser er tilgjengelige. Kystverket vil også informere Samferdselsdepartementet og Kystverkets ledelse, sier Steinar Lodve Gyltnes som i panelet representerer Kystverkets beredskapsvaktlag.

Språk et viktig moment

Videre gir Sjøfartsdirektoratet en beskrivelse av hvordan de i hovedsak vil gi råd til Kystverket, av skipsteknisk art. Kaptein Per Ivar Gundersen på det statlige slepefartøyet Strilborg, forklarer at han vil starte maskineriet og lette anker for å seile mot havarist.Kaptein Per Ivar Gundersen, Strilborg

– Underveis vil mannskapet bli informert om situasjonen, nødvendig utstyr klargjort, og vi vil prøve å få kontakt med havaristen. Vi vil om mulig sende over en skisse for hvordan man kobler opp slep, samt få oversikt over nødhavn, hvor stor slagsiden er, om værsituasjonen vil endre seg, om det er mulig å kommunisere på norsk eller engelsk – og vi vil kunne ta film og bilder for beredskapsvaktlaget til Kystverket. Videre vil jeg vurdere mulig evakuering etter at slep er koblet, sier Gundersen.

Når så selskapet for ansvarsforsikring kommer på banen, forstår man nettverket av kommunikasjonslinjer som går mellom de involverte. Spesielt utsatt blir kapteinen på havaristen, som er et knutepunkt for informasjon for beslutningsstøtte, og for at kapteinen på slepefartøyet skal ha best utgangspunkt før han aksjonerer.

Lasso, harpun eller spesialtrente folk?

Diskusjonene flyter videre i salen, der et 70 talls bransjefolk er samlet. Hva om mannskap er evakuert, hvordan settes slep da? Shiparrestor-løsningen ble testet uten hell i 2015. Her ble en lasso sluppet fra helikopter og ned på havarist, og et drivanker skulle bli løst ut. Andre land har spesialtrent mannskap som settes på havaristen via helikopter. En mulighet her er å skyte en harpun, videreutviklet hvalharpun, inn i skroget for å koble slep.

Dette er uansett situasjoner som vi trenger å øve og finne gode løsninger på. Det vil styrke slepeberedskapen, ble det sammensatte panelets konklusjon.

Siste nytt