Publisert: , Oppdatert:
- Pål Are Lilleheim

Øvde på sikringshendelser

Hva er rutiner og praksis når uvedkommende er innenfor sikkerhetsgjerdene i havna? Hva gjøres når det dukker opp en mistenkelig gjenstand på kaia? Og hva gjøres når en drone er observert over et havneanlegg? Dette var blant scenarioene som ble behandlet da sikringslederne ved havneanlegg i region Midt-Norge hadde fagsamling.

Øvelse utgjorde en viktig del av programmet da rundt 100 PFSO-er, port facility security officer – eller sikringsleder på norsk, var samlet i Ålesund i uke 42. 

Programmet for samlingen i Ålesund var lagt opp etter ønsker, behov og tilbakemeldinger fra sikringslederne i regionen.

– Generelt er man innom tema som sikringsplan, opplæring, intern revisjon, visitasjon og tilsvarende på denne typen fagsamlinger, forteller Beate Sperre, som er ISPS-ansvarlig i Kystverket Midt-Norge. ISPS står for Ship and Port Facility Security – også omtalt som havnesikring på norsk.

Fagsamlinger arrangeres hvert år i hver region, og det varierer fra region til region hvordan samlingene organiseres og hva som er tema. 

Øvelser

– Vi la opp til diskusjonsøvelser, med tilpassede scenarioer etter type havneanlegg. Sikringsledere fikk presentert en case, hvor de diskuterte aktuelle tiltak i henhold til egen sikringsplan. Med andre ord fikk de sammenlignet egne planer og praksis med andre havneanlegg. Videre skal den enkelte ta med seg erfaringene hjem, og vurdere behovet for endringer i eget planverk, forklarer Sperre.  

– Viktige for Kystverket

Samlingen i Ålesund ble åpnet av kystdirektør Kirsti L. Slotsvik, som benyttet anledningen til å understreke den viktige rollen som sikringslederne har. 

– Sikringslederne er svært viktige for Kystverket i havnesikringsarbeidet. Dere er våre kontaktpersoner både ved eventuell sikringshendelse, ved tilsyn og ved oppfølging av ISPS-regelverket i havneanleggene, sa kystdirektøren.

Politioverbetjent Åge Stiklestad ved Møre og Romsdal politidistrikt presenterte Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) som organisasjon, deres oppgaver og ansvar, samt roller og deres plass i kartet blant andre sikkerhetsmyndigheter. Stiklestad orienterte også om trusler mot Norge, spesielt relatert til havneanleggene, og hva som er å regne som ulike typer trusler, som terrorisme, sabotasje og etterretning/spionasje. 

40 hendelser på to år

Andreas Breivik fra Kystverkets hovedkontor orienterte om hvilke sikringshendelser som har vært registrert i løpet av de to årene Kystverket har hatt egen vakttelefon knyttet til området. I alt har 40 sikringshendelser blitt rapportert, med alt fra inntrenging på områder til innbrudd/tyveri.

Mer alvorlige saker, som den nasjonale terrortrusselen mot Norge i 2014, ble også tatt opp. I forbindelse med den nevnte trussel ble det maritime sikringsnivået i havneanleggene hevet til nivå 2. Det er derfor viktig å se på erfaringene etter dette; hva fungerte bra og hva fungerte mindre bra. En av konsekvensene som man allerede ser, er behovet for å differensiere mellom havneanleggene. Forsvarets Forskningsinstitutt er snart ferdige med en rapport som vurderer nasjonal klassifisering.        

Effektiv rapportering

Tor-Inge Miljeteig ved Senter for Los og VTS i Kystverket orienterte om SafeSeaNet Norway, et felles nasjonalt datasystem med melderapport for skipsfarten. SafeSeaNet Norway skal effektivisere meldinger fra skip til havneanleggene. Miljeteig poengterte hvor viktig det er at alle havneanlegg registrerer seg i systemet, slik at skipene skal kunne registrere sine anløp.  

– Det var stort engasjement under samlingene. Inntrykket jeg sitter igjen med er at sikringslederne brukte tiden godt, både til å hente ut ny og oppdatert kunnskap gjennom foredragene, men også gjennom erfaringsutvekslinger med PFSO-er fra andre havneanlegg, oppsummerte Sperre etter samlingen.

Siste nytt