Utvider samarbeid for deling av AIS
Til nyttår overtar Kystverket koordineringsansvaret for to nye europeiske regionale informasjonssentre for utveksling av AIS data. I tillegg til dagens koordineringsansvar for Nord-Atlanteren, skal Kystverket også koordinere utveksling av AIS data mellom land som grenser til Nordsjøen og Østersjøen.

I dag er det etablert fire informasjonssentre som registrerer og utveksler informasjon om skipstrafikk i Europa. Sentrene er en del av et europeisk konsept for regional koordinering og utveksling av informasjon om skipstrafikk, utviklet av EUs sjøsikkerhetsorganisasjon EMSA.
– Etter at Danmark tidligere i år informerte om at de vil avvikle sine to servere, ønsket EMSA og flere medlemsland å fortsette samarbeidet via informasjonssenteret North Atlantic IMC som driftes av Norge ved Kystverket. Kapasiteten og likheten med den allerede eksisterende serveren tillot et positivt svar, opplyser avdelingsleder Jon Leon Ervik i Kystverkets Senter for los og VTS i Haugesund.
Senter for los og VTS har siden 2010 driftet et av de fire europeiske datasentrene, North Atlantic IMC, som dekker skipstrafikk i Nord-Atlanteren. Senteret i Norge registrerer og utveksler landbasert AIS data med Danmark, Island, England, Grønland og Færøyene. Ved årsskiftet utvides dette til også å innbefatte land som grenser til Nordsjøen og Østersjøen. I dette samarbeidet deltar Russland, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Sverige, Danmark, Storbritannia, Irland, Belgia, Nederland og Frankrike.
Smidig overgang
AIS (Automatic Identification System) viser skipsbevegelser i sanntid. Kystverket innhenter AIS data fra landbaserte AIS stasjoner og AIS sendere om bord i skip, og distribuerer AIS data videre til medlemsland via en database.
Ervik påpeker at Kystverket jobber for å ivareta en smidig overgang for medlemslandene og at etaten er godt rustet til å overta flere oppgaver.
– Det blir en sømløs og smidig overgang opp mot koordineringsansvaret vi allerede har i dag. Medlemslandene vil derfor ikke merke noen endring når vi 1. januar overtar ansvaret for de to nye regionene. Medlemslandene og norske brukere vil motta AIS data slik som før. Den eneste forskjellen er at det er Norge som vil innhente og dele AIS data istedenfor Danmark.
– Vi har opparbeidet god teknisk og nautisk kompetanse innenfor dette feltet. Og siden vi allerede har etablert en database som vi med enkle grep kan utvide til å gjelde to nye regioner, er det naturlig at Norge ved Kystverket tar ansvar disse områdene, sier Ervik.
Et viktig myndighetsverktøy
AIS er et internasjonalt regulert identifikasjonssystem som brukes av myndigheter til å få oversikt over skipstrafikk i større sjøområder. Fra myndighetssiden brukes AIS til blant annet å regulere skipstrafikk, koordinere søk- og redningsoperasjoner, avdekke kriminalitet til sjøs, planlegge sjøruter og tilrettelegge for effektiv sjøtransport. AIS-sporing av skipsbevegelser over tid gir også statistikkgrunnlag for å kartlegge trender innen sjøfart og transport.
Eksterne lenker
Relaterte tema
Siste nytt
-
Bytter ut velkjent landemerke
Fyrlyktene har vist vei langs norskekysten siden slutten av 1800-tallet. Nå skiftes mange ut med mer moderne, miljøvennlige og effektive sektorlykter.
-
Vaktskifte for verdens nordligste fyr
Norsk Polarinstitutt og Kystverket har de senere årene gjennomført en storstilt modernisering av navigasjonsinnretninger på Svalbard. Nå er Brandalspynten ved Ny-Ålesund fornyet, det som er den aller nordligste fyrlykten som finnes på jorda.
-
Høyteknologi styrker beredskapen til sjøs
Sensordata, fly og droner i et lukket intranett til sjøs: Kystverket har utviklet et maritimt bredbånd som vil styrke kommunikasjonen og samhandlingen til fartøy og fly i statlig operativ virksomhet. Som et av de første land i verden.
-
Fører tilsyn med hevingsoperasjon
Heving av den russiske tråleren Bukhta Nadzdnik, og klargjøring for slep, er godt i gang med hjelp av kranfartøyet «Gulliver». Fartøyet kom i brann og sank ved kai i Tromsø i september.
-
Oljebrenning som metode
Hvordan finne nye og forbedre eksisterende metoder for å bekjempe oljeforurensing? Vi jobber kontinuerlig med å strekke oss etter bedre løsninger. Som del av dette arbeidet gjennomfører vi forsøk med olje på vann. Under årets forsøk testet vi ut brenning av olje. Særlig i nordområder er brenning aktuelt, da effekten av andre tiltak kan være begrenset.
- Gå til nyhetsarkiv