Publisert: , Oppdatert:
- Olav Helge Matvik

Har utredet nytteeffekt av tilskudd til effektivitetsfremmende havneinvesteringer

En fersk rapport der Kystverket har utredet nytteeffekter av statlig tilskudd til effektivitetsfremmende havneinvesteringer, avdekker en rekke mulige tiltak som kan styrke konkurransekraften til sjøtransporten. Rapporten viser allikevel at «smalt» innrettede tiltak alene ikke vil være av avgjørende betydning og at det vil være behov for ulike tiltak i ulike havner.

EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag om å innlemme offentlige tilskudd til investeringer i havner og flyplasser i det alminnelige gruppeunntaket fra statsstøttereglene (GBER). Det alminnelige gruppeunntaket inneholder en liste over visse tiltak som er forhåndsgodkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), og som derfor anses som forenlig med statsstøttereglene. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket kan dermed tildeles uten at tiltaket vurderes særskilt av ESA, noe som innebærer forenklede tilskuddsprosedyrer.

Som følge av «kommunaliseringen» av norske trafikkhavner med Havne- og farvannsloven av 1984, har ikke staten hatt økonomiske engasjement i trafikkhavnene, når en ser bort fra det statlige ansvaret for adkomstinfrastrukturen til stamnetterminalene. Med bakgrunn i de foreslåtte endringene i det alminnelige gruppeunntaket har Kystverket sammen med DNV-GL og Menon Economics utredet nytteeffekter av statlig tilskudd til effektivitetsfremmende havneinvesteringer.

Mange mulige tiltak

– Utredningen viser, basert på analyser av AIS-data for utvalgte, relevante skip, at disse bruker nær halvparten av sin totale tid i forbindelse med havneanløp. Tidsreduksjoner knyttet til havneligge og laste- og losseoperasjoner vil derfor potensielt være kostnadsbesparende – gitt at den sparte tiden kan gis en mer verdifull anvendelse, forteller seniorrådgiver i Kystverket, Thorkel C. Askildsen.

Undersøkelsen avdekket ingen enkelttiltak som utpeker seg som en "game changer" for å styrke sjøtransportens konkurransekraft i forhold til bil. Det er imidlertid pekt på en rekke tiltak innen ulike områder som man mener er viktige for å styrke konkurransekraften til sjøtransporten. Hvilke tiltak man anser som effektive er avhengig av hvilke skipstyper, logistikkjeder og operasjonsmønstre som er vurdert. Det understrekes at ikke alle de identifiserte tiltakene vil falle inn under det nevnte gruppeunntaket.

– Av konkrete investeringstiltak i havner er det for containerskipene spesielt nevnt krankapasitet, effektivt mellomlager og automatisert havneport som styrer biltransporten inn og ut av havnen. For stykkgods-/sideportskip er spesielt nevnt korte og effektive lagerarealer i umiddelbar nærhet til kaikant for hurtig lasting og lossing av paller med truck, samt effektiv omlasting til bil. For roro-skip er tilstrekkelige arealer nær kai for oppstilling og lagring avgjørende, opplyser Askildsen.

Flere av aktørene har pekt på at nærhet mellom havn og godsterminaler er avgjørende for den totale transportkostnaden i en intermodal kjede. Arealdisponering for å samle båt/bil/bane, tilrettelegging for speditørenes og kjedegrossistenes terminaler samt industriarealer, er derfor pekt som et svært viktig tiltak for sjøtransportens konkurransekraft, og derigjennom redusert biltransport.

Behov for videre utredninger

– Rapporten identifiserer altså en rekke områder med potensial for forbedringer, uten at noen enkelttiltak alene synes å kunne innvirke betydelig på sjøtransportens konkurranseevne eller transportmiddelfordelingen, fastslår Askildsen.

Modellbaserte analyser bekrefter dette, men Nasjonal godsmodell har begrenset anvendelighet i sin nåværende form til å foreta de spesifikke analysene som er gjennomført i dette prosjektet.

– Avgrensningen av dette prosjektet har medført at enkelte viktige problemstillinger ikke har blitt forfulgt så langt som vi kunne ønsket, enten fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig informasjon til å kunne besvare dem innenfor rammen av prosjektet, eller fordi de tematisk ligger utenfor den gitte problemstillingen. Noen av disse, som anvendelsen av gruppeunntaket på store havnerelokaliseringsprosjekter, forholdet mellom statlige tilskudd til havneinvesteringer og den beskyttede havnekapitalen, samt betydningen av havnevederlagenes utforming for konkurranseevnen innenfor ulike skipssegmenter er omtalt, men altså ikke utredet i rapporten, avslutter Askildsen.

Rapporten finner du her.

 

 

Relaterte dokumenter

Siste nytt