Publisert: , Oppdatert:
- Pål Are Lilleheim

Rapport om fritidsbåtulykker gir nyttig kunnskap

− Rapporten til Statens havarikommisjon for transport (SHT) om fritidsbåtulykker gir alle som jobber med trygg og sikker ferdsel med fritidsbåt et bedre grunnlag for å forebygge ulykker og uønskede hendelser, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Båtlivsundersøkelsen fra i fjor viser at det nå er mer enn 900 000 fritidsbåter i Norge, og at nærmere 2,3 millioner nordmenn årlig er på sjøen i en fritidsbåt.

Langs hele kysten tilrettelegges det for sikker ferdsel med fritidsbåt, og både myndighetene, organisasjoner, lag og foreninger er engasjert i arbeidet med å sørge for at ferdsel med fritidsbåt blir den opplevelsene som de sjøfarende søker.

Likevel forekommer det ulykker, der for mange har dødelig utfall. Manglende kunnskap har gjort det vanskelig for myndigheter, interesseorganisasjoner og fritidsbåtbrukere å vurdere hvilke tiltak som effektivt og målrettet vil kunne forebygge fritidsbåtulykker.

Målrettede tiltak

− Hvordan kan vi ha et godt båtliv, som samtidig er trygt for oss selv og andre? En fellesnevner her er kunnskap. Det har vært et behov for bedre kunnskapsgrunnlag, som gjør at vi vet hvilke tiltak som skal treffes for å øke sikkerheten, sa direktør for SHT, William J. Bertheussen, i forbindelse med overrekkelsen av rapporten. Overrekkelsen fant sted på den årlige Fritidsbåtkonferansen, som Sjøfartsdirektoratet arrangere i Haugesund.

Arbeidet som SHT har gjennomført har bestått av to hovedoppgaver. Den første har vært å innhente relevant og tilgjengelig informasjon om alle fritidsbåtulykker med omkomne i 2018. Den andre oppgaven har vært å innhente historiske opplysninger om fritidsbåtulykker i perioden 2008 til 2017, også der det ikke er omkomne.

− Vi har kartlagt ulike typer ulykker, og vi ser at hver ulykke har sin problemstilling. Løsningen er det opp til andre å finne frem til. Vi undersøker ulykker med ett formål: Lære for å bli flinke til å forebygge. Vi tar ikke stilling til skyld og ansvar. Resultatene av kartleggingen gir myndigheter og andre organisasjoner et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere tiltak som kan styrke sikkerheten til sjøs, sier Bertheussen.

Han roset også samarbeidet med de andre etatene, deriblant Kystverket, organisasjoner og fagmiljøer, som har sørget for god tilgang til faktagrunnlag og informasjon.

− Verdifull kunnskap

− Arbeidet som SHT har gjort er svært viktig, og for Kystverkets del skal vi nå bruke dette i vårt videre arbeid med å gjøre sjøveien sikrere for dem med fritidsbåt, sier kystdirektør Arset.

Han får støtte fra seniorrådgiver Thor Messel, som blant annet jobber innenfor Kystverkets ansvar for fritidsbåt. Messel er også Kystverkets representant i Sakkyndig råd for fritidsbåt i Norge.

− Konkret vil vi bruke informasjonen på alt fra hvor og hvordan vi merker sjøveien, til å sørge for å jobbe med folks holdninger, at det utvises sjøvett og at de som ferdes på sjøen opptrer fornuftige og ansvarlig, og avpasser farten etter forholdene de ferdes i, forklarer han.

Messel og Kystverket er også med i det viktige arbeidet der Sakkyndig råd for fritidsbåt jobber frem en handlingsplan for reduksjon av ulykker med fritidsbåt. Første utkast av handlingsplanen skal overleveres Nærings- og fiskeridepartementet 1. juli.

23 personer omkom i 2018

Rapporten fra SHT viser at det er en økende trend for antall fritidsbåtulykker over tiårsperioden 2008-2017. Det er ulykker med motorbåter som i størst grad bidrar til økningen. Det har blitt flere fremdriftshavari (motorstopp og lignende) og grunnstøtinger for denne fartøystypen, som igjen kan ha sammenheng med at det har blitt betydelig flere motorbåter på sjøen i samme periode.

Over tiårsperioden var det 367 omkomne. Resultatene viser en noe nedadgående trend.

I 2018 omkom 23 personer i fritidsbåtulykker. Tre personer fikk alvorlige skader. Totalt var 44 personer involvert i 22 fritidsbåtulykker der én eller flere omkom. Dette var færre enn tidligere år.

Halvparten av de omkomne i 2018 druknet etter at båten hadde kantret, eller etter at de hadde falt over bord. I de fleste tilfeller tok det lang tid, mer enn 45 minutter, før andre var klar over at de var i nød. Nedkjøling har sannsynligvis bidratt til at de omkom.

Hver fjerde forulykkede i 2018 var utenlandsk turist som hadde leid båt

Fart, promille og mørke

Grunnstøtinger og kollisjoner får mye oppmerksomhet, men kan skygge for at 80 prosent av de forulykkede i 2018 omkom under andre forhold. Hver femte forulykkede i 2018 omkom etter at båten gikk på grunn eller kolliderte. Ulykkene kjennetegnes ved tre faktorer: Høy fart, ruspåvirkning og tussmørke.

I løpet av de ti foregående årene viser resultatene at grunnstøtinger, kollisjoner og kontaktskader oppstår hyppig, men kun en mindre andel av disse medførte død. De forulykkede i disse ulykkene var hovedsakelig yngre enn for andre typer ulykker.

Hver femte forulykkede i 2018 omkom etter at personen falt i sjøen mellom fortøyd båt og flytebrygge. De fleste personene hadde tydelig ruspåvirkning som kan ha bidratt til at de falt i sjøen, begrenset mulighet til å varsle om situasjonen og begrenset mulighet til å redde seg selv. De brukte hovedsakelig ikke flytemiddel. Usikkerhetene i datamateriale fra de foregående årene gjør at de ikke kan brukes til å beskrive en trend for denne type ulykke.

Siste nytt