Publisert: , Oppdatert:

KNM Helge Ingstad-aksjonen: Miljøaspektet

Hevingen av den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad har startet. Hvor mye forurensning har havariet medført? Hvilke effekter ser vi av utslippet? Og hvilke pågående og planlagte miljøundersøkelser inngår i den statlige oljevernaksjonen?

Natt til tirsdag 26.februar startet hevingen av den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad. (Foto: Kystverket/ Kystvakten)

Forsvaret har opplyst at fregatten hadde om lag 500 kubikkmeter oljeprodukter om bord da den havarerte, hovedsakelig marin diesel (cirka 460 kubikkmeter). I tillegg var det om lag 33 kubikkmeter drivstoff til helikopter, samt mindre mengder smøreolje, hydraulikkolje og lignende om bord.

Det er vanskelig å anslå med sikkerhet hvor mye olje som totalt har lekket ut fra fregatten. Kystverket og IUA Bergen har hittil samlet opp 55 kubikkmeter med ren olje fra sjø. Totalt er 104 kubikkmeter levert inn til avfallsselskap, mye av dette er oljeholdig vann og absorberende lenser (status 1.1. 2019). I tillegg har Forsvaret nødlosset om lag 143 kubikkmeter drivstoff fra utsatte tanker ombord i fregatten. Det er estimert at ca 170 kubikkmeter marin diesel er gjenværende i havarist. Først ved tømming av havarist vil endelig utslippstall bli klart, det vil si hvor mye olje har sluppet ut til sjø.

Det er fokus på å kartlegge eventuell påvirkning av utslippet i vannsøylen og på marine organismer. Den kjemiske sammensetningen av oljen blir undersøkt for å kunne knytte eventuelle funn i organismer til utslippskilde. Blåskjell blir samlet inn for å kartlegge om man finner olje fra havaristen i skjell.

Miljøundersøkelser

Det er iverksatt miljøundersøkelser for å kartlegge effekter av utslippet, samt for å dokumentere nødvendige tiltak for å gjenopprette miljøtilstand. Krav om miljøundersøkelser etter et utslipp er gitt i forurensingsloven. Miljøundersøkelser settes i gang umiddelbart etter en hendelse og kan pågå over lang tid om det er behov. Disse undersøkelsene er vesentlige for å dokumentere skadevirkninger på miljøressurser etter akutte utslipp.

Programmet for miljøundersøkelser etter hendelsen med KNM Helge Ingstad er diskutert og avklart med Forsvaret og Kystverkets Rådgivende gruppe (Miljødirektoratet, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Folkehelseinstituttet og Norsk Polarinstitutt). Programmet er tredelt, og det er enighet om at følgende gjennomføres:

Havforskningsinstituttet undersøker oppdrettsfisk, villfisk og blåskjell. Dersom det blir strandpåslag av oljen er det aktuelt å igangsette strandsoneundersøkelser.

  • Statens Naturoppsyn (SNO) undersøkerpåvirkning av sjøfugl og marine pattedyr.
  • SINTEF OCEAN undersøker kjemiske og fysikalske egenskaper ved forurensningen, samt giftighet av de aktuelle oljeproduktene i marint miljø. 

Gjennomførte undersøkelser

Havforskningsinstituttet har som en del av miljøundersøkelse programmet samlet inn prøver fra oppdrettsfisk, fra seks anlegg nær havaristen. Det ble undersøkt for PAH-forbindelser (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Prøvesvar viste at matfisk fra disse oppdrettsanleggene ikke var forurenset fra den havarerte fregatten.  Ny prøvetaking av blåskjell fra foretatt i uke 4 i 2019 fra de faste prøvetakingsstasjoner. Når havarist er fjernet vil blåskjell og villfisk bli prøvetatt på nytt. 

I tillegg har Statens naturoppsyn vært i felten og observert oljeskadet fugl og pattedyr. Det er hittil kun observert fire gråmåker og en oterfamilie som antakelig var  oljetilsølt. Dette var obsevasjoner som ble gjort 13. november i fjor - altså tidlig i aksjonen. Strandsoneundersøkelser er ikke igangsatt siden det hittil ikke har vært oljepåslag på land.

Analyser av forurensningen

SINTEF OCEAN vil foreta analyser av olje tatt opp fra sjø, fra tanker fra fartøyet som tømmes, og fra vann som følger med under oljeopptak. Undersøkelser vil gjennomføres for å få detaljert kunnskap om oljens kjemiske sammensetning og fysikalske egenskaper som påvirker hvordan oljen vil oppføre seg i miljøet – fordampning, nedblanding, løselighet i vannmassene og liknende.

Siden marin diesel er en olje som i stor grad blandes i vannmasser og inneholder lette komponenter som er giftige, er særlig giftighet i vannsøylen av betydning. SINTEF vil se nærmere på oljekjemi og giftigheten av denne oljen, samt analysere oljeinnholdet i vannet som er tatt opp sammen med olje. Det anses som mer hensiktsmessig å måle giftighet i vannfasen i laboratoriet enn i felt. Giftighet vil testes med en standardtest på de to organismene Skeletonema (kiselalge) og Calanus (raudåte, en hoppekreps). Rapport om oljens kjemiske egenskaper og giftighet er under utarbeidelse.

Rapporter 

Funn og resultater fra miljøundersøkelsene vil legges ut på Kystverkets hjemmeside.

 

 

Siste nytt