Publisert: , Oppdatert:

Ny havne- og farvannslov vedtatt

Stortinget vedtok 4. juni ny havne- og farvannslov. Det legges opp til at loven skal tre i kraft 1. januar 2020. Loven får blant annet betydning for kommunenes myndighet i og ansvar for sitt sjøområde.

Loven erstatter dagens havne- og farvannslov (2009) og loslov (2014). Formålet med den nye havne- og farvannsloven er å støtte oppunder målene for transportpolitikken, blant annet å fremme sjøtransport som transportform og å legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Loven skal også ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

For kommunene gjøres det endringer i reglene om krav til drift av havn og havnekapital, ansvar for fremkommelighet og regulering av ferdsel i kommunens sjøområde. Blant anna tas dagens ordning med ordensforskrifter bort.

Kystverket vil invitere kommunene til regionale informasjonsmøter om den nye havne- og farvannsloven. Tidspunkt og agenda vil komme i løpet av høsten.

Mer om den nye havne- og farvannsloven:

Havn

Liberaliseringen av havnekapitalen er den største endringen i forhold til dagens lov. Kommunene gis adgang til å foreta utdeling fra havnekapitalen forutsatt at det er satt av tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av havn, samt midler til investeringer som er direkte knyttet til tjenesteyting rettet mot fartøy, gods- og passasjerhåndtering. Bestemmelsen om havnekapital gjelder inntil videre kun for de kommunene som har havnekapital etter dagens lov.

Når det gjelder prising, videreføres i all hovedsak dagens regulering. Havnene fastsetter selv prisene, men det må være en viss åpenhet om dem; dagens publiseringsforskrift er innarbeidet i den nye loven § 29. Bestemmelsen gir dessuten departementet myndighet til å fastsette forskrifter om pris. Havneforordningen skal hjemles i denne bestemmelsen.

Loven regulerer ikke hvordan kommunal havnevirksomhet skal organiseres, dette overlates til kommuneloven. Forslaget i NOU 2018:4 Sjøveien videre om at kommunen måtte etablere et organisatorisk skille mellom myndighetsutøvelse og øvrig virksomhet, ble dermed ikke tatt med videre. Ny kommunelov ble for øvrig vedtatt i 2018, og er i ferd med å tre i kraft.

Ordningen med kommunale ordensforskrifter for havn videreføres ikke. Kommunene gis likevel en viss myndighet til å regulere ferdselen i egne farvann, se omtale nedenfor. Videre kan kommunen midlertidig begrense fartøyers opphold i havn når dette er nødvendig for å unngå eller begrense overskridelse av forurensningsforskriftens timegrenseverdier. Havnenes mottaksplikt opprettholdes.

Loven gir departementet myndighet til å fastsette krav til forvaltning og drift av havn. Dagens § 40 om at havneanleggene skal være i forsvarlig stand, videreføres ikke, og dermed heller ikke kommunenes tilsynsfunksjon knyttet til havneanleggene.

Ny lov etablerer i § 31 en rettslig ramme for samarbeidet mellom havner og Forsvaret ved kriser og i krig. Bestemmelsen innebærer en generell bistandsplikt til Forsvaret for eiere og operatører av havner og havneanlegg. Videre er det en utvidet plikt for eiere og operatører i de havner og havneanlegg som er av «særlig forsvarsmessig betydning». Hvilke dette er utpekes av departementet. I tillegg til den generelle bistandsplikten er det for denne gruppen av havner og havneanlegg krav til at de utarbeider planer, øver disse og gjør eventuelle andre forberedende tiltak.

Når det gjelder havnesikring er dagens regelverk i hovedsak videreført. Den viktigste endringen er at man har fått en ny forskriftshjemmel til å stille krav til uttømmende og utvidet politiattest for personer som utfører oppgaver av betydning for sikringen. I tillegg får man mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser av bestemmelser gitt i forskrift om sikring av havneanlegg og forskrift om sikring av havner.

Søknader om tiltak

Ny havne- og farvannslov viderefører i hovedtrekk dagens rettstilstand om søknadsplikt for tiltak som har konsekvenser for sikkerhet og fremkommelighet i sjø. Søknadsplikten gjelder fortsatt tiltak som kan påvirke ferdselen i sjø, og ikke enkeltpersoners bruk i avgrensede områder. Dagens fordeling av myndighet mellom stat og kommune til å gi tillatelse videreføres. Kravet om særskilt tillatelse for tiltak som kan være av betydning for Kystverkets anlegg, eksempelvis statlige fiskerihavner, videreføres ikke. Behovet vurderes som tilfredsstillende ivaretatt ved kravet om tillatelse til tiltak som kan påvirke sikkerhet og fremkommelighet. Loven viderefører også en egen bestemmelse til å fastsette nærmere vilkår i tillatelser.

Ny havne- og farvannslov stiller krav om tillatelse til tiltak som kan påvirke forsvars- og beredskapsinteresser i farvannet. Videre slås det fast i loven at enkelte tiltak, uavhengig av plassering, alltid skal behandles av statlig myndighet. Her kan nevnes akvakulturanlegg/merdanlegg i sjø, broer, luftspenn mv. Loven innfører også en bestemmelse til å gi forskrift om krav til innholdet i søknader. Dette skal legge til rette for rask behandling av søknader. Det innføres også en bestemmelse som skal sikre søker skriftlig melding fra kommune eller stat innen fire uker etter at søknaden om tiltak er mottatt.

Farvannsforvaltning

Havne- og farvannslovsutvalget foreslo i sin utredning at staten skulle få ansvar for fremkommeligheten i en større andel av farvannet enn i dag. Dette er ikke lagt til grunn i ny havne- og farvannslov, og dagens fordeling av ansvar for fremkommelighet i farvannet er videreført, se ny lov § 6. Det betyr at kommunene fortsatt skal ha dette ansvaret i det kommunale sjøområdet, med unntak av hoved- og biled. Ny lov konkretiserer også hvilke oppgaver som ligger i å ha ansvar for fremkommeligheten; nemlig nødvendig isbryting og fjerning av gjenstander som hindrer sjøtransporten eller er til fare for ferdselen. I ny lov kommer det også klart frem at ansvaret for farvannsinfrastrukturen skal ligge til staten, jf. § 6 andre ledd.

Farvannsavgift

Kommunene gis anledning til å finansiere de offentlige oppgavene etter loven, herunder myndighetsutøvelse, med farvannsavgift, som er den nye betegnelsen på anløpsavgiften.

Navigasjonsinnretninger

Etter ny lov vil ansvaret for etablering av navigasjonsinnretninger ikke lenger være delt mellom stat og kommune, men tilligge staten alene. Staten vil prioritere nyetableringer på bakgrunn av behovet for merking, den sjøsikkerhetsmessige gevinsten og tilgjengelige budsjettmidler.  Dette medfører ingen endringer i dagens eierforhold og vedlikeholdsansvar. 

Regulering av ferdsel

Ny havne- og farvannslov viderefører i all hovedsak statens muligheter til å regulere ferdselen i farvannet gjennom enkeltvedtak og forskrifter i lovens § 7. Denne bestemmelsen erstatter statens myndighet etter dagens §§ 13,14, 15 andre punktum, 16 og 42. Det innebærer at dagens ordning med å kunne fastsette statlige ordensforskrifter faller bort. Ny § 7 vil nå bl.a. være hjemmel for å fastsette forskrift om hvilke farleder som skal være hovedled eller biled og fartsbegrensninger.

Dagens regulering av sjøtrafikksentraltjenesten videreføres gjennom § 13 i ny lov. I tillegg gis det forskriftshjemler til å fastsette vilkår som må oppfylles av tjenestegjørende personell ved en sjøtrafikksentral og til å gi forskrift om sjøtrafikksentralene i beredskap og krig. Hjemmelen til å kreve sikkerhetsavgift fra fartøy som bruker sjøtrafikksentralene videreføres.

Kommunenes muligheter til å regulere ferdsel i sitt sjøområde er noe endret. Kommunen får hjemmel i § 8 til å gi forskrift om regulering av ferdsel med fritidsfartøy i kommunens sjøområde, herunder fartsgrenser for slike fartøy. Videre får kommunene hjemmel i § 9 til å regulere nærmere bestemt bruk av kommunens sjøområde av hensyn til sikker ferdsel. Dagens ordning med forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner er ikke videreført.

Bestemmelsene i dagens havne- og farvannslov kapittel 5 om tiltak ved ulykker og andre hendelser i farvannet er videreført med noen mindre justeringer.

Los

Lov 15. august 2015 nr. 61 om losordningen (losloven) oppheves som en selvstendig lov og tas inn i den nye havne- og farvannsloven. Med unntak av nye regler som åpner for autonom kystseilas uten bruk av los, er det ikke gjort noen materielle endringer i bestemmelsene om los.

Overtredelsesgebyr

Ny lov gir videre hjemmel til å kunne kreve overtredelsesgebyr. For losloven er dette en videreføring av dagens regelverk, mens for havne- og farvannsloven er dette nytt. Innføring av overtredelsesgebyr vil bidra til en enklere og mer effektiv sanksjonering. Overtredelsesgebyret skal utmåles i det enkelte tilfellet innenfor en øvre ramme som skal fastsettes i forskrift. Overtredelsesgebyr vil være aktuelt ved brudd på blant annet sjøtrafikkforskriften, kommunale forskrifter etter §§ 8 og 9, meldepliktforskriften og lovbestemmelsene.