Publisert: , Oppdatert:

52 grunnstøtinger i 2019

Trålerbrann i Tromsø og cruiseskip nær grunnstøting i Hustadvika. Det var blant de mest dramatiske hendelsene som Kystverkets miljøberedskapsvakt måtte håndtere i fjor. Gjennom hele året skjer det grunnstøtinger og andre uønskede hendelser til sjøs som potensielt resulterer i akutt forurensing. Her er vår rapport om beredskapsåret 2019.

Det var over 1300 personer om bord da «Viking Sky» fikk motorstans på havstrekningen Hustadvika ved 14-tiden lørdag 23. mars. En omfattende redningsaksjon ble iverksatt. Heldigvis ble det ikke grunnstøting og akutt forurensing denne gangen. (Foto: Torgeir Are Sortehaug)

Kystverket bidrar gjennom sin tilstede­værelse, aktivitet og oppmerksomhet til å avverge ulykker og forhindre at hendelser utvikler seg til situasjoner med akutt foru­rensning. I 2019 har Kystverket overvåket og stilt krav om beredskapstiltak ved flere større hendelser på sjø og land. Kystverket følger også opp at den ansvarlige forurenser har utført nødvendige tiltak etter tiltaks­plikten og særskilte pålegg.

Tallene på uønskede hendelser viser en svak nedgang fra 2018. Kyst­verket har over noen år sett at det har vært mange grunnstøtinger. Det er derfor gledelig å se at antallet grunnstøtinger nå har gått ned. I 2019 ble det rapportert 52 grunnstøtinger til Kystverket, mot 68 i 2015 og 56 i 2018. De fleste grunn­støtinger skjer fremdeles med mindre passasjerfartøy og fraktefartøy der utseilt distanse er høyest – f.eks. i deler av Oslofjorden, på Vestlandet og til dels på Helgelandskysten. Det skyldes også at mindre fartøyer og passasjerbåter ferdes nær kysten/i kystsonen. (Se kartene i bildekarusellen for mer info om hvor hendelsene har skjedd.)

Stor innsats for å forebygge
Det er ofte tilfeldigheter som avgjør om det blir et større utslipp når et fartøy grunnstøter. Kystverket har vi de siste årene økt innsatsen innen forebyggende tiltak, som styrket overvåkning av sjøtrafikken fra Kystverkets sjøtrafikk­sentraler, fly- og satellitt­overvåking, flere ulike tiltak for tryggere farleder, losplikt, bruk av farledsbevis og slepebered­skap. Disse tiltakene bidrar til å avverge ulykker. Men hyppigere ekstremvær skaper nye utfordringer for både sjø­sikkerhet og oljevernberedskap.

Flest utslipp på land
Som tidligere år bidro også i 2019 de land­baserte kildene med de største utslipps­volumene, totalt 2 731 m3. Mens 285 m3 forurensning kom fra sjøbaserte forurensningskilder. Petroleums­virk­som­heten offshore er den største utslippskilden i den sjøbaserte utslipps­statikken for 2019, slik det også var i årene fra 2013 til 2018.

- Selv om vårt forebyggende arbeid gir gode resultater, er risikoen for uønskede hendelser med fare for akutt forurensing absolutt til stede, sier beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly (bildet).
- Vi ser at det er viktig at vi jobber på flere fronter: både med stadig å forsterke Kystverkets forebyggende arbeid, og samtidig være tett på for å håndtere uønskede hendelser på mest mulig effektiv og miljøskånsom måte. Kystverket jobber derfor målbevisst med FoU knyttet til bekjemping av akutt forurensning. Hvert år gjennomføres et titalls FoU-prosjekter internt og i samarbeid med partnere innen forskning og oljevern.

1000-1400 varsler til vår døgnvakt
Vårt vaktlag for miljøberedskap er på vakt hele døgnet, hele året. Vi mottar og behandler 1000 – 1400 ulike varsler og meldinger om akutt for­u­rens­ning eller fare for slik forurensning hvert år. Vi må regne med at der er en del hendelser som dessverre aldri blir innrapportert. Kystverkets hendelsesrapport er et sammendrag av beredskapsvaktlagets arbeid gjennom året og viser statistikk for varsler og hendelser som er mottatt av vakt­sentralen. I tillegg er noen utvalgte hendelser fra 2019 be­skrevet nærmere. Rapporten inne­holder også en beskrivelse av Kystverkets til­gjengelige ressurser og endringer av disse.

Her kan du lese vår Hendelsesrapport for 2019 (pdf 5mb)

 

Fakta

Akutt forurensing - Hvem har ansvar?

Kystverket er myndighet etter for­urensnings­loven og svalbardmiljøloven ved fare for eller inntrådt akutt for­urens­ning. Akutt forurensning kan dreie seg om akutte ut­slipp av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller til grunnen.

Det er den som forurenser som er ansvarlig for å iverk­sette nødvendige tiltak når akutt for­urensning skjer. Ved akutt forurensning skal den ansvar­lige sørge for at konsekvens­reduserende tiltak iverk­settes, og at rutiner og tilgjengelig perso­nell og utstyr som kan begrense skade­omfanget er til­gjengelig. Kystverket har rollen med å påse at dette blir utført og gir pålegg om iverksettelse av tiltak, samt vei­lede og yte bistand til ansvarlig forurenser og kommuner. Ved større tilfeller av akutt foru­rensning, eller fare for akutt for­u­rensning, kan Kystverket helt eller delvis overta ledelsen av arbeidet med å be­kjempe forurensningen.

Foruten gode beredskapsplaner, er trenet og øvet personell og riktig utstyr av­gjørende for utfallet av en hendelse med akutt for­u­rensning. Når det gjelder å begrense miljø­skadene er også valg av riktig be­kjempningsmetode svært viktig for resultatet. Dette er Kystverkets beredskapsvaktlags fagfelt. De rådgir og fører tilsyn for å begrense og minimere miljøskade når uhellet først har vært ute.

Les mer om Kystverkets arbeid for å forebygge akutt forurensing og vårt beredskapsarbeid.

Siste nytt