Publisert: , Oppdatert:
- Gro Kibsgaard-Petersen

Kystdirektøren i felten

For første gang siden han tiltrådte som kystdirektør er Einar Vik Arset med på losoppdrag. En gasstanker skal denne dagen loses ut fra industriområdet Herøya i Porsgrunn. I tillegg besøker han sjøtrafikksentralen i Brevik.  

Kystdirektør Einar Vik Arset fikk både vært med på losoppdrag og besøkt kolleger ved sjøtrafikksentralen i Brevik.

Det er los Thore Green kystdirektøren får følge på et av dagens losoppdrag. Green har vært los i snart 12 år. Dette er hans siste oppdrag på ukesvakta for Brevik losstasjon. De to border tankeren Temse fra landsida, siden fartøyet skal loses fra kai og ut i åpent farvann. Tankeren har losset ammoniakk på Herøya. Det brukes i produksjon av gjødsel der. På grunn av Covid-19-pandemien er skipstrafikken og lostjenesten pålagt ekstra smitteverntiltak. Så på broa er alle arbeidsflater desinfisert. Losen får et eget arbeidsområde, og bruker hansker ved behov.

Viktig lokalkunnskap
Kystdirektøren inntar observatør-rollen, mens los og vakthavende navigatør går i gang med diskusjonen om fartøyets egenskaper og valg av rute for strekningen. Det er her losens inngående kunnskap om lokale farvann er avgjørende. Og selv om losen har mange digitale hjelpemidler, sitter alt i hodet i tillegg.

– Tekniske hjelpemidler kan svikte. Vi kan alt av verdi for seilasen utenat, og skal kunne navigere trygt helt uten hjelpemidler, bekrefter Green.

Det hender ofte at det er store fartøy som skal loses gjennom smale farvann. Det setter fartøyets navigeringsevne på prøve.

– Store fartøy har lang responstid og krever stor plass på å gjøre sine bevegelser. Når den plassen ikke er tilgjengelig, må vi hjelpe til med ekstern hjelp.

Temse er 143 meter lang og veier 10 000 bruttotonn. I dag er det flere taubåter som skal bistå i forflytningen. Og losen ønsker å prøve ut taubåtenes evne til å bistå i seilasen.

– Det er fascinerende å se hvordan losen sikrer ferden og koordinerer innsatsen både på broa og mot taubåtene, sier kystdirektøren underveis.

Praten går mellom los og kystdirektør. Arset har mange spørsmål og Green svarer villig imellom å gi beskjeder i skipsradioen og sjekking av de ulike skjermene på brosystemet.

Losen forteller blant annet om spesielle losoppdrag han har hatt; blant annet prøveturer med store offshore nybygg, og slepeoppdrag med store konstruksjoner uten egen fremdrift.

– Og oppdrag inn og ut fra Kragerø i dårlig vær er ofte utfordrende og kan være vanskelige, forteller han.

– At vi er operative og til stede langs hele kysten er Kystverkets varemerke. Det gjelder i høyeste grad losene våre.  Jeg er stolt over losene og har stor respekt for den fagkunnskapen de sitter inne med, kommenterer kystdirektøren.

Etter en time og 20 minutter er Temse trygt loset frem til losmerket i Langesundbukta. Losens oppdrag og kystdirektørens tur er over. De to klatrer åtte og en halv meter ned losleideren langs skutesida etter tur og stiger om bord i den ventende losbåten, mens bromannskapet på Temse skal føre tankeren videre ut i åpen sjø i retning Gdansk.

– Vi setter stor pris på at kystdirektøren ville bli med på et losoppdrag, og få mer inngående kunnskap om lostjenesten, sier losoldermann Geir Henning Eikeland. Han er leder for losene i Skagerrak losoldermannskap (Området strekker seg fra Hvasser til Sokndal i Rogaland).

Kystdirektøren besøker så Brevik VTS, sjøtrafikksentralen som overvåker og kontrollerer sjøtrafikken i Grenland. Trafikklederne der har selvfølgelig fulgt Temses ferd fra Herøya via sine systemer. Leder Per Einar Johnsen orienterer kystdirektøren om status i sjøtrafikken i området og hvilke områder som er spesielt risikoutsatt, som de følger ekstra nøye.

Trafikklederne gir informasjon og organiserer skipstrafikken, for å minimere risikoen for uhell. Fartøyene og losene må blant annet be om tillatelse til å benytte farvannet som er kontrollert av sjøtrafikksentralene. Dette for at trafikkledere på vakt skal regulere og koordiner skipstrafikken etter sjøtrafikkforskriften.

– Tjenestene som sjøtrafikksentralene yter er også et viktig forebyggende sjøsikkerhetstiltak. Det er godt å vite at vi har trafikkledere med navigasjonskompetanse som til enhver tid følger med på skipsbevegelsene, fastslår Arset.

Fakta

Fakta om sjøtrafikksentraltjeneste (VTS)
Antallet ansatte i sjøtrafikksentraltjenesten: 75
Tjenesten er en av etatens viktige forebyggende tiltak for sjøsikkerhet.
Det er en internasjonal tjeneste som i Norge er driftet av Kystverket for å øke sjøsikkerheten og verne om miljøet i kystsonen.
Kystverkets fem sjøtrafikksentraler (Oslofjorden, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø) overvåker og regulerer skipstrafikken hele døgnet, hele året i definerte tjenesteområder langs norskekysten.

Fakta om lostjenesten
En fjerdedel av Kystverkets ansatte er tilknyttet lostjenesten. For øyeblikket er 280 menn og 5 kvinner statsloser.
Tjenesten er en av etatens viktige forebyggende tiltak for sjøsikkerhet.
Losen tilfører mannskap lokal navigasjonskunnskap og veileder navigatørene under ferdsel i kystnære områder.
Alle fartøy over 70 meter og alle fartøy som fører farlig eller forurensende last faller inn under losplikten, og er pålagt å bruke los.
Loser er navigasjons-utdanna, og oppfyller krav til ansvar og fartstid på sjøgående fartøy med lengde på minst 50 meter før de kan søke Kystverket om å bli losaspirant. Kystverket har i tillegg egen intern flerårig utdanning for losene.
Lostjenesten er i all hovedsak selvfinansierende – brukerne av tjenesten betaler avgifter som går til å dekke driften.

Siste nytt