Publisert: , Oppdatert:

Nye drivstofftyper kan kreve fornyet beredskap

Internasjonale krav til utslipp fra skip gjør at nye lavsvovel drivstoff kommer på markedet. Hva vet vi om disse drivstofftypene? Og krever de endringer i vår oljevernberedskap?

Brenning er en av testene stoffene har blitt utsatt for, for å finne ut hvordan de oppfører seg. På bildet Sintef-forskerne Marius Johnsen (venstre) og Frode Leirvik (høyre) (Foto: Sintef Ocean)

En ny generasjon drivstofftyper er på vei ombord i fartøy i våre farvann. Dette medfører at norsk oljevernberedskap, som Kystverket har ansvar for, må skaffe seg inngående kunnskap om disse nye oljetypene. Hvordan oppfører de seg om de havner på sjøen? Hvor giftige er de? Og hvordan kan vi best bekjempe en eventuell akutt forurensing med disse oljene?

Internasjonal utfordring – internasjonalt samarbeid
For å komme nærmere svar på disse spørsmålene, har Kystverket inngått et internasjonalt forskningssamarbeid. Partnere er Kystverket (hovedsponsor), Sintef, ITOPF, MPRI og SL ROSS. ITOPF (The International Tanker Owners Pollution Federation Ltd.) er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som gir upartisk rådgivning om effektiv beredskap for oljevern og håndtering av utslipp av kjemikalier til sjøs. MPRI (Multi-Partner Oil Spill Reasearch Initiativ) er et statlig støttet forskningsinitiativ for fiskeri og hav i Canada.

– Det er viktig at vi samarbeider internasjonalt for å heve kompetansen på dette området, fremhever senioringeniør i Kysvterket, Hanne Solem Holt.

Sammen har vi undersøkt tre nye lav-svovel drivstofftyper nærmere: Shell Ultra Low Sulfur Fuel Oil (ULSFO) 0,1%, Shell Very Low Sulfur Fuel Oil (VLSFO) 0,5% og Chervron VLSFO 0,5 %.  Vi har fått analysert egenskapene til oljene, testet dem for giftighet og også prøvd ut ulike metoder for å bekjempe utslipp av disse til sjø. Dispergering (bruk av kjemikalier for å få oljen til å løse seg opp og gå ned i vannmassen) og in-situ-brenning – (å tenne på drivstoffet på stedet) har vært blant bekjempningsmetodene som har vært prøvd ut.

Funnene viser:

  • Effekten av å bruke dispergeringsmidler er begrenset på grunn av høy viskositet (seighet) og/eller høyt stivnepunkt for oljene.
  • Potensiealet for bruk av metoden brenning på stedet er begrenset. Grunnen til dette er at oljene innehold få flyktige stoffer, og er dermed lite antennelige (lang tenningstid). Det at oljen tar opp vann og danner emulsjon (væskeblanding), gjør at oljen ikke antennes uten bruk av betydelig mengde diesel.
  • Effekten av mekanisk opptak avhenger at hvilken type oljeopptaker man bruker. Å benytte mekanisk opptak vil kunne bli vanskelig når stivnepunktet er høyt, da olja ikke vil flyte inn mot oljeopptakeren. Det er behov for mer testing av ulike opptakere, spesielt i kaldt vann.

Kan kreve endringer i norsk oljevernberedskap
– Det er svært viktig at vi skaffer oss inngående kunnskap om de nye drivstofftypene. Vi ser at det kan bli nødvendig å endre noe av beredskapen vår for å ha gode nok bekjempingsmetoder dersom disse oljene skulle havne på sjøen. Det er det i så fall vår oppgave å gjøre myndighetene oppmerksom på, og sørge for at vi får nødvendige midler til å være godt nok forberedt om uhellet skulle være ute, kommenterer beredskapsdirektør Hans Petter Mortensholm.   

ITOPFs tekniske direktør Richard H. Johnson kommenterer også rundt prosjektet og funnene:

– Fra ITOPFs side er det viktig å forstå hvordan slike oljetyper oppfører seg når de  havner i det marine miljøet. Funnene er ekstremt nyttige. De antyder at å aksjonere på LSFO-søl (lavsvovel-drivstoff) potensielt kan være mer utfordrende enn aksjonering på tradisjonelt bunkersøl – på grunn av den høye graden av utholdenhet, spesielt i kaldt vann. Funnene i dette partnerprosjektet har god timing, og er av stor betydning.  Ikke bare for beredskapsorganisasjonene, men også for rederiene generelt.

Sluttrapporten for forskningsprosjektet kan du lese her

Undersøker videre
Kystverket har en egen arbeidsgruppe som jobber med nye drivstofftyper. Vi jobber videre å kartlegge flere nye lavsvoveldrivstoff også gjennom EU-prosjektet IMAROS. 

Fakta

Siste nytt