Prognoser for skipstrafikk mot 2050
Kystverket har utformet prognoser for skipstrafikk og anløp til norske havner frem til 2050. For godsskip forventer man en vekst på om lag 19 prosent fra 2018 til 2050. Veksten varierer mellom skipskategorier og størrelser. For skip i tørrlastmarkedet (stykkgods, konteiner og bulk) forventer man vekst, mens det ventes en nedgang for offshore supplyskip. For større tankskip som frakter råolje og petroleumsprodukter estimeres det også en nedgang. For fiskefartøy estimerer man en jevn utvikling der samlet aktivitet dreier mot større fartøy. Prognosene for cruiseanløp ble utarbeidet i 2018, men er revidert basert på vedtatte utslippsbegrensninger i verdensarvfjordene.
Anløp av godsfartøy er ventet å øke med om lag 19 prosent fra 2018 til 2050. Det er estimert en oppgang for stykkgodsskip, konteinerskip og bulkskip mens det er ventet et fall i anløp av større tankskip, samtidig som tankskip i innenriks og nærskipstrafikk beholder et relativt uendret aktivitetsnivå. Prognosene er utarbeidet av Kystverket og er basert på de intermodale prognoser for godstransport i Nasjonal transportplan (TØI 1555/2017). Dette sikrer felles forutsetninger for utvikling av godstransport på sjø, veg, bane og luft. Prognosene for skipstrafikk er estimert av Kystverket.
Prognosene for anløp av fiskefartøy viser en fallende trend for fartøy under 28 meter lengde. For fartøy over 28 meter er det estimert en vekst på om lag 34 prosent. Når det gjelder samlede anløp for alle lengdegrupper av fiskefartøy er det estimert en reduksjon på om lag 12 prosent. Prognosene for anløp av fiskefartøy er estimert av SINTEF Ocean og finansiert av Kystverket.
Prognosene for anløp av cruiseskip ble laget av Transportøkonomisk institutt og finansiert av Kystverket. Siden publiseringen av prognosene i 2018 er det skjedd vesentlige endinger miljøkravene til cruiseskipene for anløp til verdensarvfjordene. Cruiseprognosene er revidert basert på endringene i miljøkrav. De reviderte prognosene skisserer fire scenarioer der det mest sannsynlige scenarioet innebærer en halvering av antall anløp. Antall anløp antas å være tilbake på 2019-nivå fra 2050. Revideringen av cruiseprognosene er utført av DNV- GL og finansiert av Kystverket.
For å understøtte prognosene er det utarbeidet et notat om utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi. I notatet beskrives relevante egenskaper ved skipstrafikken i norske farvann. Notatet er en sammenstilling av tilgjengelig kunnskap og forventning til utvikling basert på markedsforhold, teknologi og rammevilkår. Notatet er utarbeidet av DNV-GL og finansiert av Kystverket.
Samtlige prognoser er utarbeidet før effektene av koronaviruset påvirket verdensøkonomien og samfunnet forøvrig. Det er dermed knyttet stor usikkerhet til prognosene, dette gjelder særlig på kort sikt.
Rapporter:
- Prognoser for sjøtrafikk 2018–2050
- Reviderte prognoser for anløp av cruiseskip til norske havner
- Cruisetrafikk til norske havner
- Oppdaterte anløpsprognoser for fiskefartøy frem til 2060
- Utvikling i fartøystørrelser, motor- og drivstoffteknologi
Siste nytt
-
Tryggere skipsfart i nordområdene
Tilbyr sjøfarende en rekke tjenester som er viktig for sikkerhet, fremkommelighet og miljø i Arktis.
-
Høring: Forskrift om Krigsnavigasjonstjenesten
Kystverket har på vegne av Samferdselsdepartementet sendt på høring utkast til forskrift om Kystverkets støtte til Forsvaret ved kriser og i krig (Krigsnavigasjonstjenesten ). Fristen for høringssvar er 14. mai
-
Innfører nytt overvåkingsverktøy i sjøtrafikksentraltjenesten
Kystverket tar snart i bruk et nytt digitalt beslutningsstøtteverktøy som gir mer automatisert overvåking av skipstrafikk. Verktøyet gir sjøtrafikksentralene et bedre grunnlag for å kunne oppdage uønskede og kritiske trafikksituasjoner på et tidligere tidspunkt.
-
Podkast: Slik vil lostenesta sikre GPS-signal til sjøs
Høyr Odd Sveinung Hareide frå lostenesta fortelle kvifor ein bør sikre satellittsignal i navigasjon mot sabotasje og andre forstyrrande faktorar.
-
Podkast: − Ekstreme aksjoner som Northguider gir bratt læringskurve
Under ekstreme aksjoner, som tømmingen og fjerningen av tråleren Northguider på Svalbard i 2020, må man raskt utvikle nye metoder. Hør Rune Bergstrøm fortelle mer om dette, og om området miljøberedskap, i podkasten fra Kystverket.
- Gå til nyhetsarkiv