Kommunen kan med hjemmel i havne- og farvannsloven § 5 gi forskrift om midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn. Myndigheten til å gi forskrift etter bestemmelsen er lagt til «kommunestyret selv». Dette betyr at kommunestyret ikke kan delegere myndigheten, men må fastsette forskriften selv.
Bestemmelsen gir kommunen myndighet til å gi forskrift om midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn når det er nødvendig av hensyn til å unngå eller redusere lokal luftforurensning.
Vi anbefaler at kommuner som antar at de vil trenge å begrense fartøyers opphold i havn, fastsetter en forskrift om dette på forhånd. Forskriften bør legge opp til at kommunen gis hjemmel for å iverksette de nødvendige tiltakene når behovet inntrer. Forskriften bør angi hvilke tiltak som er mest aktuelle (fartøystyper, etc). Kommunen har mulighet til å differensiere mellom ulike fartøy av hensyn til konsekvensene (passasjertransport, rutegående trafikk, fartøy uten andre anløpsalternativer mv.).
Forskriften kan i utgangspunktet omfatte alle havner i kommunen, både offentlige og private. Iverksettelsen av tiltakene derimot, må begrense seg til de konkrete havnene der det er behov for begrensning av fartøyers opphold. Forskriften må videre rette seg mot en ubestemt krets av fartøyer, ikke et konkret, navngitt fartøy. Det følger av lovforarbeidene at § 5 ikke skal være et virkemiddel for å begrense konkrete fartøyers opphold i havn. Fartøy har rett til å anløpe havn innenfor rammene av havne- og farvannsloven § 27 om mottaksplikt. Hvis et konkret fartøy utgjør en fare for miljøet, vil havnen kunne avvise fartøyet etter havne- og farvannsloven § 27.
Med «opphold i havn» menes at fartøyet er fortøyd til kai, er oppankret i havnen eller at fartøyet ligger i havn uten bruk av anker. Det regnes ikke som «opphold i havn» dersom fartøyet seiler gjennom havnen uten at det gjøres opphold. Hva som regnes som havn, er definert i havne- og farvannsloven § 3.
Kommunen kan bare begrense fartøyers opphold i havn «midlertidig». Begrensningene kan ifølge lovens forarbeider ikke gå ut over det som er nødvendig i tid for å unngå eller begrense den lokale luftforurensningen.
Med uttrykket «lokal luftforurensning» siktes det til lokal luftforurensning som overskrider timegrenseverdiene i forurensningsforskriften § 7-6. I kravet om at begrensning av opphold må være «nødvendig for å unngå eller begrense lokal luftforurensning» ligger det at det må være en nærliggende fare for overskridelse eller konstatert overskridelse av timegrenseverdiene i forurensningsforskriften § 7-6. Videre må det dokumenteres at begrensning av fartøyers opphold i havn er «nødvendig» for å hindre forventet overskridelse av timegrenseverdiene eller redusere allerede inntrådt overskridelse av disse. For at begrensningen av fartøys opphold i havn skal være «nødvendig», må begrensningen reelt bidra til å unngå eller redusere overskridelsen av timegrenseverdiene for lokal luftforurensning, jf. forurensningsforskriften § 7-6.
