Published: , Updated:
- Lill Therese Opsahl Haugen

No birds or fish harmed by plastic pellets

Miljøundersøkelsene etter plastpelletsutslippet som rammet Oslofjorden i vinter viser få tegn til skade på fugl og fisk. 

Etter at 13, 2 tonn plastpellets havnet i sjøen i Skagerak i vinter, har millioner av de små plastkulene drevet i land langs Oslofjorden. Nå er om lag en fjerdedel av utslippet er tatt opp gjennom en statlig aksjon ledet av Kystverket.

– Plast i havet er ikke bra, det er det ingen tvil om. Vi fikk mange spørsmål i forbindelse med utslippet, og bestilte tre undersøkelser for å få mer kunnskap om hvordan plastpellets kunne påvirke miljøet. SINTEF analyserte det kjemiske innholdet i plasten, blant annet for å se om de ulike funnene stammet fra samme utslipp. Resultatet viser også at plasten har få tilsetningsstoffer, og at ingen av dem er skadelige. Det er positivt for miljøet, sier Rune Bergstrøm i Kystverkets Beredskapsavdeling.

Ikke skyld i ærfugldød
Kort tid etter plastpellets-utslippet ble det funnet store mengder døde og døende ærfugl i Ytre Oslofjord, og man fryktet at det kunne være en sammenheng. Plastpellets kan, hvis de blir spist, fylle opp mage- og tarmsystemet til både fisk og fugl, og dermed hindre at annen mat blir tatt opp.

– 50 døde fugl ble derfor undersøkt av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) for å se om de hadde spist plastpellets. Selv om det ble funnet noen få plastpellets i to av ærfuglene, var den tydelige konklusjonen at fuglene døde av avmagring/næringsmangel – og at dette ikke kunne knyttes til plastpellets. Plastpellets kan likevel være en potensiell fare for mindre fugler, for eksempel ærfuglunger, men det var ingen tegn til at plastpellets var spist i stor grad – heldigvis, sier Bergstrøm.

600 fisk – ingen plastpellets
Den tredje undersøkelsen handlet om fisk. Den såkalte «Strandnotundersøkelsen» har blitt gjennomført av Havforskningsinstituttet hvert år i over 100 år.

– Fiskeyngel og kystnære fiskearter i områder med plastpellets ble fanget i nett. De små plastkulene kan ligne på fiskeegg både i farge og størrelse. Ettersom det er vanlig føde for ungfisk ble mageinnholdet i over 600 fisker, av ni ulike arter, undersøkt. Selv om det fortsatt ligger er en del plastpellets igjen langs Oslofjorden, ble det heldigvis ikke funnet pellets i en eneste fisk. Vurderingen fra Havforskningsinstituttet er derfor at utslippet ikke har påvirket de undersøkte fiskeartene i det berørte området, sier Bergstrøm.

– Det er positivt at vi ikke kan se effekter på levende organismer. Likevel er det selvfølgelig viktig å få ryddet opp så langt det er mulig. Plastpellets blir etter hvert brutt ned til mikroplast i havet, noe som allerede er en av de største miljøutfordringene i vår tid, sier Bergstrøm.

Ni ulike arter ble undersøkt i Strandnotundersøkelsene: A: Berggylt, B: Bergnebb, C: Grøngylt, D: Hvitting, E: Lyr, F: Svartkutling, G: Sandkutlinger, H: Torsk, I: Vanlig ulke. Foto: Havforskningsinstituttet

 

Les mer om undersøkelsene her:

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA): Undersøkelser av døde ærfugl

SINTEF: Identifikasjon og karakterisering av plastpellets 

Identifikasjon av plastpellets i forbindelse med aksjon Trans Carrier

Havforskningsinstituttet: Ingen funn av plast i fisk

 

Les også rapport over metoder brukt i rydding av plastpellets etter Trans Carrier

Latest news