Hopp direkte til innhold

30 år siden Arisan-forliset

Skipet Arisan gikk på grunn utenfor Runde 12. januar 1992.

12. januar 1992 havarerte malmskipet Arisan utenfor Runde på Mørekysten.

Natt til søndag 12. januar 1992 gikk det Panama-registrerte skipet Arisan på grunn utenfor Runde. Skipet var lastet med malm, og hadde 450 tonn tungolje og 70 tonn diesel om bord. Forliset skjedde bare to kilometer unna Fuglefjellet på Runde, og kunne ha resultert i en miljøkatastrofe.

En av de som deltok under den statlige aksjonen i 1992, jobber fortsatt med oljevernberedskap i Kystverket. I 1992 jobbet Ole Kristian Bjerkemo i Statens Forurensningstilsyn (SFT), som i 2003 ble overført til Kystverket. Under aksjonen jobbet han i operasjonsenheten.

Ole Kristian Bjerkemo deltok i aksjonen i 1992. Han jobber fortsatt med oljevernberedskap i Kystverket. Foto: Torstein Gamst/Pixlight

Ole Kristian Bjerkemo deltok i aksjonen i 1992. Han jobber fortsatt med oljevernberedskap i Kystverket. Foto: Torstein Gamst/Pixlight

- Vi var en gruppe fra Horten som ble sendt til Ålesund for å etablere aksjonssentral der. Vi rigget oss til i gymsalen til politiet, forteller Bjerkemo.

Han forteller at det var lange dager, og de samme teknologiske hjelpemidlene vi har i dag hadde de selvsagt ikke for 30 år siden.

- Man fryktet jo at dette skulle føre til en miljøkatastrofe. Blant annet ble folk fra SFT satt om bord i havaristen med helikopter for å bidra i nødlossarbeid. Det var fare for at Arisan skulle brekke, så det var farefullt arbeid, sier Bjerkemo.  

Opprydning etter forliset

  • Ca. 32,5 kilometer strandlinje tilgriset av olje i kommunene Herøy, Sandøy og Tustna.
  • Det ble i alt samlet opp 246 tonn oljeholdig avfall. 
  • 3 000 sjøfugl døde. Tap av fugl ble registrert over en strekning på 190 km. 
  • Antall dagsverk benyttet til strandrensning: 4 560.
  • Aksjonskostnad: 34,5 millioner.

 

Oljevernberedskapen er styrket

Det er mange ting som har forandret seg siden 1992.

Kapteinen på Arisan hadde 17 motorstopp mellom Narvik og Sunnmøre, og nektet å ta imot hjelp. I dag har vi et helt annet overvåkningssystem på plass, og når et skip seiler utenfor de pålagte seilingsledene blir det stilt spørsmål til fartøyet om hva avviket skyldes.

- I dag har Kystverket myndighet til å pålegge kapteiner å ta imot hjelp. Vi ville ikke latt båten gå så langt inn mot land, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

I tillegg er den kommunale beredskapen styrket, og Kystvakten er i dag en del av oljeberedskapen og de har oljevernutstyr om bord. Det var ikke tilfelle da Arisan havarerte. Oljevernutstyret vi bruker er også bedre, og vi har selvsagt helt andre IKT-løsninger som bidrar til å løse utfordringer ved en oljevernaksjon. Allikevel vil vi oppleve ulykker også i fremtiden.

- Det vil skje flere ulykker på sjøen, det er ikke mulig å fjerne faren for det 100%. En av de store forskjellene mellom 1992 og i dag er at ansvaret ikke ligger på mange etater, men at Kystverket både skal sørge for sikker og effektiv ferdsel langs kysten og inn i havner samt at vi har ansvaret for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning. Vi tenker med andre ord forebyggende og skadebegrensende tiltak i samme etat, sier kystdirektøren.

Oppryddingen var krevende

Tusenvis av sjøfugl døde som følge av utslippet, og de frivillige som ryddet opp hadde lite erfaring og utstyr å hjelpe seg med.

- Utstyret vi har i dag er bedre siden 1992, og vi har digitale støtteverktøy for kartlegging av olje på strender. Dessuten er det etablert et system for å ivareta HMS. De som skal rydde opp får også en mer grundig opplæring. Men det må fortsatt folk ut på strendene dersom et oljeutslipp når kysten, og oppryddingen er krevende og tar tid, sier Bjerkemo.

Arisan lå på grunn i to måneder. Etter hvert delte skipet seg i to, og forsvant i havet 15. mars 1992. I dag ligger restene på 30 meters dyp, og er et yndet mål for dykkere.

Til toppen