Hopp direkte til innhold

Aksjoner

På denne siden kan du lese om de statlige aksjonene som har vært gjennomført siden 2002.

Statlige aksjoner

  • Eemslift Hendrika

    Mandag 5. april sendte det nederlanske lasteskipet Eemslift Hendrika ut nødmelding etter å ha fått slagside. Skipet befant seg da omtrent 60 nautiske mil vest for Ålesund. Alle ombord ble i løpet av mandagen evakuert, og skipet gikk lenge på autopilot. Sent samme kveld mistet skipet motorkraft, og begynte å drifte i Norskehavet. Skipet hadde 350 tonn tungolje og 50 tonn diesel ombord. 

    Natt til onsdag 7. april var slepebåtene BB Ocean og Nordmand Drott fremme ved Eemslift Hendrika, klare for å slepe båten til land. På grunn av sterk vind og høye bølger var det ikke mulig for bergingsmannskapet å komme ombord havaristen, og skipet fortsatte å drive. 

    Som følge av overhengende risiko for at fartøyet vil kunne drive på land, erklærte Kystverket statlig aksjon fra klokken 19 7. april. Det ble igangsatt full mobilisering av oljevernresurser i området, og Kystverket forberedte seg på et verstefallsscenario med grunnstøting.

    Rundt klokken 21:30 samme kveld var samtlige av bergingsmannskapet ombord, og satte i gang med å rigge for slep både forut og akterut. Et par timer senere var havaristen festet til slepebåtene, og det ble klart at risikoen for grunnstøting var avverget. 

    17:30 torsdag 8. april var havaristen trygt til kai i Ålesund. 

     

  • Trans Carrier

    Fartøyet Trans Carrier fikk hull på en container på dekk som gjorte at 13,2 tonn plastpellets gikk i sjøen og forurenset store deler av kysten langs Oslofjorden.

    Hendelsen skjedde 23. februar 2020 i Nordsjøen i tysk- og nederlandsk farvann. Dette har forurenset et stort området, fra vestkysten av Sverige, langs Oslofjorden og nedover Sørlandet til Tvedestrand. I Norge er det Østfold og i Vestfold som har fått mest funn av plastpellets, hvor Østfold har fått mer funn enn Vestfold.

    Pelletsaksjon.jpg

    Kommunene startet

    Kommunene og frivillige startet med å rydde opp i mars 2020. Første organiserte rydding var i midten av mars i Fredrikstad kommune, den ble gjennomført av Skjærgårdstjenesten og Oslofjordens Friluftsråd (OF). Det ble nedlagt et betydelig arbeid med opprydding av flere aktører, samtidig som det pågikk et søk etter kilden som på det tidspunkt var ukjent.

    Statlig aksjon


    Den 7. mai 2020 ble det erklært en statlig aksjon, ledet av Kystverket, i forbindelse med denne hendelsen. Dette har samenheng med at Samferdselsdepartementet kom i begynnelsen av mai 2020 med en presisering av at hendelsen omfattes av definisjonen av akutt forurensning i henhold til forurensingsloven § 38.

    Mange gode samarbeid


    I denne hendelsen har Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing (IUA) i hovedsak befart og kartlagt berørte områder, mens frivillige koordinert av Oslofjordens Friluftsråd har stått for opprydningen i områdene til IUA i Østfold, Indre Oslofjord, Buskerud og Vestfold. Siden OF ikke opererer i Telemark og Aust-Agder har IUA i disse områdene fått en større oppgave med å rydde enn de fire andre involverte IUAer. Kystverkets ansatte har også vært involvert i befaring og opprydning.

    Har tatt ansvar


    Utgiftene til opprydningen dekkes av rederiet som er ansvarlig for utslippet, Sea-Cargo og deres forsikringsselskap Gard. Sea-Cargo har engasjert Oslofjordens Friluftsråd for å koordinere selve ryddearbeidet. Rederiet har tatt et stort ansvar for å rydde opp, kjøpt inn utstyr og bidratt til å utvikle nye metoder for å få opp pellets så raskt og effektivt som mulig.

    Les mer om metodene som ble brukt for å rydde plastpellets her.

    Miljøundersøkelser på fugl og fisk


    En SINTEF-analyse av det kjemiske innholdet i plasten viste at plasten heldigvis har få tilsetningsstoffer, og at ingen av dem er skadelige. Plastpellets kan likevel, hvis de blir spist, fylle opp mage- og tarmsystemet til både fisk og fugl, og dermed hindre at annen mat blir tatt opp. Miljørapporter som ble foretatt etter plastpelletsutslippet som rammet Oslofjorden i vinter viser få tegn til skade på fugl og fisk. Disse kan du laste ned nederst på siden. 

    Det er positivt at vi ikke kan se effekter på levende organismer. Likevel er det selvfølgelig viktig å få ryddet opp så langt det er mulig. Plastpellets blir etter hvert brutt ned til mikroplast i havet, noe som allerede er en av de største miljøutfordringene i vår tid.

    Aksjonen er avsluttet. 

  • Helge Ingstad

    Den norske fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS kolliderte i Hjeltefjorden, nord for Stureterminalen i Øygarden kommune i Hordaland klokken 04.02, torsdag den 8. november 2018.

    På grunn av skadeomfanget og mangel på kontroll av skipet, gikk fregatten på grunn rett nord av Stureterminalen. Totalt 137 besetningsmedlemmer ble evakuert.

     

    Helge Ingstad.jpg

     

    Samme dag ble Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell (FMA) pålagt av Kystverket å fjerne KNM Helge Ingstad, samt å sikre miljøet for ytterligere utslipp av drivstoff. Kystverket erklærte statlig aksjon og tok ansvar for oljevernaksjonen på vegne av den ansvarlige forurenser – Sjøforsvaret og FMA. Kystverket førte tilsyn med Sjøforsvaret og FMAs berging/heving av KNM Helge Ingstad.

    Sikringsarbeidet av KNM Helge Ingstad ble igangsatt av Sjøforsvaret men fregatten sank dypere den 11. november og la seg til rette i en ustabil posisjon frem til skipet ble fjernet i februar 2019.

    Utslippet fra krigsskipet er beregnet til å være omtrent 352 kubikkmeter olje, og det er blitt gjort miljøundersøkelser for å vurdere skade på sjøfugl og sjøpattedyr, oppdrettsfisk, skjell og sediment. Resultatene viser at utslippet har ført til negativ lokal miljøbelasting for sjøfugl og blåskjell, men på grunn av fortynningen i vannmassene er den påviste miljøskaden begrenset. Antall registrerte antatt oljepåvirket sjøfugl er mellom 50 og 200.

    Kystverkets oljevernaksjon ble avsluttet da KNM Helge Ingstad ble fraktet til Haakonsvern Orlogstasjon i februar 2019.

  • Tide Carrier

    22. februar 2017 fikk lasteskipet Tide Carrier motorstopp utenfor Jæren. Totalt 20 personer var om bord, og skipet var bare ca. 100 meter fra land. Om bord var det 1 500 kubikkmeter med oljeholdige væsker. På grunn av faren for miljøskade satte Kystverket statlig aksjon for å få slept skipet trygt til land.

     

    Tide Carrier.jpg 

     

    På grunn av dårlig vær var det ikke forsvarlig å slepe båten før om morgenen dagen etter. Gjennom natten hadde Kystverket full beredskap mot potensiell forurensning, og til sammen tre kystvaktfartøy lå i nærheten. KV Bergen lå helt inntil havaristen, oljeverndepotstyrken til Kystverket i Stavanger ble mobilisert, og utstyret ble flyttet til stranden. Morgenen etter gikk slepet inn til Gismarvik uten problemer.

    Etterforskningen av saken viste at skipet sannsynligvis var på vei til Pakistan for ulovlig opphugging. Reder ble i 2020 dømt til seks måneders fengsel for brudd på forurensningsloven.

  • Godafoss

     
    MV Godafoss var lastet med 439 containere, hvorav to inneholdt totalt 12 tonn sprengstoff. I tillegg til diesel og smøreolje, hadde skipet 894 kubikkmeter tungolje som drivstoff ombord. Skipets kaptein rapporterte tidlig om at skipet hadde en betydelig oljelekkasje og at skipet sto hardt på grunn.
     

    Godafoss.jpg

    Ettersom skipet lakk olje, og det store potensialet for utslipp, ble det besluttet at statlig ledet aksjon skulle iverksettes fra midnatt den 18. februar 2011.

    Grunnstøtingen førte til et betydelig oljeutslipp. Oljen spredte seg med kyststrømmen fra grunnstøtingsstedet inn Oslofjorden mot Hollenderbåen, før den ble tatt sørover av strømmen gjennom Vestfoldskjærgården og langs kysten til Vest-Agder.

    Reder engasjerte et bergingsselskap for å håndtere skipet, lasten og gjenværende bunkers. Skipet ble trukket av grunnen den 23. februar 2011, og seilte til Danmark den 28. februar for dokksetting. Kystverkets tiltak knyttet seg i hovedsak til håndtering av olje som var kommet ut av fartøyet, og tiltak for å hindre at eventuelle ytterligere lekkasje skulle nå kysten. Utslippet av olje medførte at om lag 1500 sjøfugl omkom. Oljen forurenset også blåskjell på en slik måte at de for en periode ikke var egnet for å spise.

    Samme kveld som grunnstøtingen skjedde mobiliserte Kystverket fartøysressurser, Kystvakten statlige oljeverndepoter, kommunale forurensningsberedskapsressurser ved interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) i Østfold og Vestfold og ba om bistand fra Sverige. De første lensene ble lagt rundt skipet samme natt som grunnstøtingen skjedde. Den 18. februar 2011 startet opptak av olje fra sjø. Det var da 14 fartøyer av varierende størrelse involvert i aksjonen. Videre ble den kommunale forurensningsberedskapen på Sørlandet ved IUA Telemark, Aust-, Midt- og Vest-Agder mobilisert. Fly og helikopter ble satt inn for å holde oversikt over frittflytende olje og oljepåslag på land.

    På det meste var det 19 fartøy involvert i aksjonen. Opptak fra sjø ble gjort døgnkontinuerlig som følge av at fartøy i den statlige oljevernberedskapen hadde utstyr som kan detektere olje også om natten. Opptak ble gjort mens oljen drev i kyststrømmen og endte på Sørlandskysten. Store deler av de sjøgående ressursene ble dimmitert fra den 22. februar 2011 ettersom det ikke lenger kunne observeres olje på sjøen som det var mulig å ta opp med fartøysressurser.

    Strandrensing ble utført av kommunale ressurser i form av regionale IUA på oppdrag og med bistand fra Kystverket. I Østfold var det påslag av olje 10 steder og utført rensing 6 steder, i Vestfold var det registrert påslag 27 steder og utført rensing 26 steder, i Telemark ble det ikke registrert påslag, i Aust-Agder ble det registrert påslag 21 steder og alle ble renset, i Midt- Agder ble det registrert påslag 56 steder og utført rensing 53 av stedene og i Vest-Agder ble det registrert oljepåslag 23 steder og alle ble renset. Med unntak av strandrensingen i Aust-Agder som ble ferdig i mai 2012, ble strandrensing ferdigstilt i 2011. I Østfold ble arbeidet ferdigstilt i mars, de øvrige områdene ble ferdigstilt på høsten.

    I etterkant av aksjonen, ble Kystverket klaget inn til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) for anskaffelser gjort under aksjonen, men klagen ble ikke tatt til følge.

    Kystverket fremmet krav ovenfor reder for å få dekket statens kostnader i forbindelse med aksjonen og siste del av refusjonskravet ble innbetalt januar 2019.

  • Full City

    Om morgenen den 30. juli 2009 seilte bulkskipet MV Full City fra Skagen i Danmark. Skipet var da bunkret med om lag 1100 tonn tungolje og noe diesel.

    Skipet kom til Langesund i Telemark på formiddagen samme dag. Skipet var da i ballast og skulle laste kunstgjødsel på Herøya i Porsgrunn. I påvente av kaiplass ankret Full City opp på Såsteinflaket utenfor Langesund, etter anvisning fra skipets agent. Skipet ble da liggende 0,9 nautiske mil fra nærmeste land. Såsteinflaket ligger åpent mot Skagerrak og er ubeskyttet mot vind fra syd. På ankringstidspunktet blåste det stiv kuling fra sydøst, og bølgehøyden ble beregnet til å være 2-4 meter. Det ble sendt stormvarsel over radio.

     

    Full city.jpg

    Utover kvelden ble været dårligere, og vinden økte til sterk kuling, samtidig som den dreide fra sydøst mot sydvest. Bølgehøyden ble beregnet til 4-6 meter. Full City svaiet hurtig og stampet kraftig i sjøen.

    Informasjon fra AIS-systemet viste at skipet begynte å drifte mot land like før midnatt, og litt etter midnatt kontaktet Breivik VTS fartøyet med informasjon om at fartøyet var i drift, og det ble bedt om informasjon om situasjonen. Kapteinen forsøkte å få fartøyet i gang og kontroll over situasjonen, men dette mislyktes. Full City grunnstøtte klokken 00:23 ved Såstein. Klokken 00:37 anmodet kapteinen om assistanse. Det ble da sendt fartøy for å evakuere mannskapet. På grunn av dårlig vær og sjø, var det ikke mulig å få sleper ombord.

    Sterk vind og høy sjø gjorde at skadene på skipet økte utover natten før skipet la seg til ro på grunnene utenfor Såstein. Fartøyet fikk omfattende skrogskader som medførte oljeutslipp. Dette forurenset kystlinjen, blant annet flere verneområder og fuglereservater.

    Kystverket mottok melding om grunnstøtingen klokken 00:50. Redningsaksjonen ble ledet av Hovedredningssentralen. Kort tid etter at store deler av mannskapet fra Full City var evakuert, iverksatte Kystverket en statlig ledet oljevernaksjon.

    Store ressurser deltok i aksjonen og det interkommunale utvalget mot akutt forurensing (IUA) i Telemark, Vestfold og Aust-Agder ble mobilisert. I tillegg bistod sivilforsvaret og Heimvernet. IUA Østfold, Vest-Agder og Kristiansand ble i tillegg satt i stand-by. Oljevernutstyr fra det statlige depotet i Horten og Kristiansand ble mobilisert. I tillegg bistod Kystverkets overvåkningsfly og et helikopter for å skaffe oversikt fra luften. Kystverkets depotstyrker fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør ble benyttet. Kystvakten bisto med fartøysressurser. Det samme gjorde den svenske Kustbevakningen,

    Den 17. august 2009 ble Full City trukket av grunn for slep til kai nord for Langesund, og den 14. september 2009 startet slepet av Full City til Sverige.

    Av de totalt 1154 tonn olje som var ombord på Full City, ble 27 tonn tatt opp i sjøoperasjon, 74 tonn tatt opp i strandoperasjon, 860 tonn ble pumpet fra havaristen og 191 tonn olje ble gjenværende i miljøet. Det ble levert ca 3000 tonn oljegriset avfall til detonering.

    Utslippet medførte forurensning i området fra Stavern i Vestfold til Lillesand i Aust-Agder, og ca 200 posisjoner ble forurenset med olje. Blant annet ble 37 vernede natur- og fugleområder og geologisk vernede områder tilsølt av olje. I tillegg ble mange friluftsområder og private eiendommer tilgriset av olje. Mer enn 2000 sjøfugl døde som en direkte årsak av hendelsen.

    Sluttregningen for Full City-aksjonen ble på ca. 250 mill. kr.

    Kystverket fremmet krav om refusjon av statens kostnader i forbindelse med håndtering av hendelsen til redersiden. Redersiden opprettet et begrensningsfond i tråd med sjølovens regler for å begrense sitt økonomiske ansvar oppad. Redersiden og staten forlikte saken i oktober 2020 etter flere runder i retten. Sentrale spørsmål i saken var forståelsen av sjølovens regler fordeling av begrensningsfondet.

  • Server

    Lasteskipet MV Server gikk på grunn ved Hellesøy fyr i Fedje kommune den 12. januar 2007 ca kl 18.30.

    Skipet var 179,5 meter langt og hadde bruttotonnasje på 19 864. Etter grunnstøtningen ble det meldt om hull i skroget ved maskinrommet, og at skipet tok inn vann. Det ble iverksatt redningsaksjon av Hovedredningssentralen og besetningen på 25 mann ble evakuert. Etter evakueringen overtok Kystverket ledelsen av aksjonen mot akutt forurensning. Værforhold gjorde det vanskelig å sette i gang tiltak for å hindre eller begrense akutte oljeutslipp fra skipet. Etter rådføring ved bergningsfirma rekvirert av rederiet kom man til at det var utilrådelig å slepe fartøyet av grunn.

    Utover kvelden forverret tilstanden seg, og ca kl 22.55 brakk skipet i to og bunkersolje rant ut i sjøen. Akterdelen sank umiddelbart, og ligger fremdeles på havaristedet. Senere undersøkelser har vist at akterskipet ikke lenger inneholder oljemengder av betydning. Grunnet risiko for at forskipet ville synke og påfølgende oljespredning, måtte det trekkes inn i smult farvann. Den 13. januar 2007 ble forskipet strandsatt på en seks meter dyp grunne, rett ved Coast Center Base på Ågotnes i Fjell kommune. Skipet lekket bunkersolje under slepet, men man kunne ikke anslå mengde.

    Redersiden sørget for at forskipet ble tømt for resterende av bunkersolje. Kystverket påla reder å fjerne akterskipet. Det ble registrert oljepåslag i åtte kommuner. Dårlig vær de første dagene bidro til stor spredning av olje og oppsamling av olje var svært krevende. Olje på vann ble i hovedsak tatt opp av Kystvaktfartøyer og Kystverkets egne fartøyer. Skipet hadde totalt 676 tonn oljeprodukter om bord. Basert på oljeprøver, regnet man seg frem til at 380 tonn olje enten lå igjen i miljøet eller ble naturlig forvitret/fordampet.

    Havariet førte til oljeforurensning av store kystområder og ca 40 km strandlinje ble forurenset som følge av hendelsen. I den tidligste fasen av strandrenseaksjonen ble det fokusert på rekognosering og på å styre oljen med lenser for å skjerme sårbare områder eller for å sperre oljen inne slik at den ikke skulle drive til nye områder. Det ble deretter gjennomført en grovrensing av strandområdene og det ble i denne fasen gjennomført rensing hovedsakelig ved hjelp av manuelle metoder.

    I overkant av 200 personer, 30 fartøy og materiell var involvert i denne fasen av rensearbeidet. Det ble deretter gjennomført finrensing og opprettet en vaktordning i Kystverket som rykket ut ved melding fra publikum om observasjoner av forurensning.

     

    MV Server.jpg

     

    I tillegg ble rundt 40 km strandlinje forurenset som følge av hendelsen.  

    Forurensningen var en alvorlig hendelse for fuglebestanden i de berørte regionene, og overvintrende sjøfugl var mest utsatt. Det ble i alt registrert 1554 oljeskadde fugler fordelt på 22 arter. Det ble i tillegg rapportert om skadet og død oter. Fire fiske- og havbruksanlegg ble lettere berørt, men hadde ikke behov for særskilte tiltak.

    Statens krav mot redersiden for refusjon av kostnader knyttet til hendelsen er på i underkant av 200 millioner kroner. Redersiden opprettet et begrensningsfond i tråd med sjølovens regler for å begrense sitt økonomiske ansvar oppad. Fondsbehandlingen er avsluttet. Staten og redersiden var ikke enig i alle sider av fondsbestyrers konklusjon, og det ble startet en rettsprosess ved Oslo tingrett. Hovedforhandlingen ble avholdt i november 2014. Dommen ble anket, og ankebehandlingen ble avholdt i Borgarting Lagmannsrett i januar/februar 2016. Deler av dommen er anket og vil bli behandlet i Høyesterett.

  • Fjord Champion

    Tankskipet M/V Fjord Champion kom i brann 16 nautiske mil syd for Mandal den 4. mars 2005. Brannalarmen på skipet gikk ca kl 21:35. Det var da kraftig vind fra sør, rundt 3 grader og ved midnatt begynte det å snø. Det ble sendt melding om brannen via VHF og det ble rapportert om kraftig røykutviklilng på broen. Brannen ble forsøkt slukket med tilgjengelige midler om bord. Skipets motor ble stanset kl 22:02, og fartøyets brannslukkingsanlegg ble utløst mellom kl 22:05 og 22:10. Som følge av at motoren ble stanset, begynte skipet å dreie over på vestlig kurs. Rett over midnatt tiltok røyken og det var da for første gang mulig å se flammer fra broen. Mannskapet ble evakuert i løpet av natten.

    Brannen utløste flere eksplosjoner og det brant kraftig i hele overbygningen. Skipet drev på grunn øst for Udvår i Søgne kommune tidlig om morgenen den 5. mars 2005.

    Kystverket mottok melding om hendelsen på kvelden den 4. mars. Kystverket fikk tidlig opplyst at det var ca 750 tonn tung bunkersolje, 82 tonn marin diesel og 25-30 tonn smøreolje om bord. Disse oljeproduktene ble ansett for å representere en betydelig fare for akutt forurensning. Etter midnatt den 5. mars mottok Kystverket melding om at situasjonen hadde forverret seg og at rederiet hadde rekvirert et bergingsselskap. Ettersom rederiet ikke hadde oljevernressurser av betydning besluttet Kystverket å iverksette statlig aksjon med bakgrunn i det betydelige forurensningspotensialet oljen om bord representerte.

     

    Fjord Champion.jpg

    Den påfølgende tiden drev brannvesenet med slukking og etterslukking. Den 8. mars ble skipet slept til Kristiansand og tømt for oljeprodukter.

    Staten og redersiden var uenig i hjemmelsgrunnlaget for å kreve refusjon og det har pågikk en lang rettslig prosess for å få en endelig avklaring av de omtvistende spørsmålene. I februar 2014 tiltrådte Høyesteretts ankerutvalg lagmannsrettens lovforståelse av tiltaksplikten i forurensningslovens §7, og tillot ikke anken fremmet. Staten vant dermed frem med sin tolkning av forurensningslovens bestemmelser.

  • Rocknes

    Lasteskipet M/S Rocknes grunnstøtte den 19. januar 2004 ca kl 16:30 ved Revskolten fyr ved Bergen.

    Skipet begynte raskt å legge seg til styrbord og gikk helt rundt på under ett minutt. Skipet var lastet med ca 23 000 tonn stein, og hadde 470 kubikkmeter tungolje og 70 kubikkmeter diesel ombord. Av en besetning på 28 omkom 18, blant annet skipets kaptein. Losen berget seg opp på skipssiden og tilslutt på bunnen av skipet.

    Trafikksentralen varslet Kystverkets beredskapsavdeling ca 16:45. IUA Bergen ble varslet og inngikk i Kystverkets aksjonsorganisasjon med hensyn til strand- og landaksjon mens Kystverket konsentrerte seg om aksjonen på sjøen.

     

    Rocknes.jpg

    Rederiet vurderte selv tiltak for å sikre havaristen, mens Kystverket førte tilsyn med håndteringen av fartøyet. 18 personer var savnet etter ulykken og det ble antatt at mange av disse befant seg inne i fartøyet. Politiet hadde ansvaret for å sikre havaristen og det nærmeste området omkring av hensyn til redningsarbeidet. Det var ikke aktuelt å gå i gang med oljevernaksjon i nærheten av havaristen før redningsarbeidet var avsluttet. Det ble samtidig konstatert at det var umulig å gjennomføre søk etter savnede slik havaristen lå – 180 grader rundt, lite stabilt og holdt på plass mot land av andre skip. Det ble derfor planlagt å flytte skipet til havn hvor det kunne gjennomføres søk etter savnede. Reder startet arbeid sammen med forsikringsselskap og bergingsspesialister for å forsøke å redusere forurensningsfaren. 

    Oljeoppsamling på sjøen ble igangsatt da området ble frigitt etter redningsaksjonen den 19. januar kl 23:43. De første oljelensene var i drift den 20. januar kl 00:20. Det var stor pågang fra firmaer og enkeltpersoner som tilbød sine tjenester og ressurser med tanke på å bekjempe oljeforurensning og enkelte satte også inn privat utstyr i aksjonen uten klarering fra aksjonsledelsen.

    Da havaristen var klar til å flyttes, fantes det lite frittflytende olje igjen på sjøen. Rederen ble pålagt å etablere en omfattende beredskap for flyttingen for å hindre at ny olje som eventuelt kom fri under slepingen skulle gi økt forurensning. Den 28. januar ble skipet flyttet til Coast Centre Base ved Ågotnes. Etter avtale med rederiet, ivaretok Kystverket beredskapen. Til tross for omfattende beredskapstiltak, slapp noe olje fri og det var behov for ytterligere oppsamling på sjøen. Ved ankomst ble skipet rigget inn med oljelenser og etter at havaristen ble snudd og ikke lenger representerte noen forurensningsfare, ble oljeverntiltakene ved fartøyet avsluttet.

    Det ble gjennomført sanering av 45 km strandline, og det er antatt at mellom 2000 og 3000 sjøfugl gikk tapt som direkte følge av forurensningen. I tillegg til dette ble maten til sjøfugl og fisk tilgriset. Strandaksjonen pågikk i nærmere fem måneder og det ble samlet inn 621 tonn oljebefengt masse hvorav 85 tonn var rene oljefraksjoner. Saken ble avsluttet i tråd med fordeling av begrensningsfondet i henhold til sjølovens regler. 

  • Gudrun Gisladottir

    18. juni 2002 grunnstøtte det islandske fabrikkskipet Gudrun Gisladottir ved innløpet til Nappstraumen i Lofoten. Skipet sank og ligger nå på cirka 40 meters dyp. Det ser ikke ut til å være fare for at havaristen vil bevege seg som følge av strøm- eller sjøforhold.

    Av oljeprodukter inneholdt skipet 367 kubikkmeter marin diesel og 10 kubikkmeter smøre- og hydraulikkolje. Marin diesel blander seg lett i vannmassene. Den har kortere oppholdstid på vannoverflaten, men større giftighet som følge av løselige komponenter.

     

    Gudrun Gisladottir.jpg

    Det islandske fabrikkskipet Gudrun Gisladottir grunnstøtte og sank i juni 2002.

    I tillegg var skipet lastet med 870 kubikkmeter frossen sildefilet. Disse var pakket i plast og lagt i pappesker. Det var ingen lekkasje fra fartøyet, og det ble ikke observert olje på sjøen. ble ikke lekkasje fra fartøyet og det er ikke observert noe olje på sjøen. 

    I perioden fra havariet og frem til 28.mai 2004 ble det arbeidet med å heve Gudrun Gisladottir. Først gjennom den islandske eierkonstellasjonen og senere ved den norske stat ved Kystverket. Dette arbeidet mislyktes og det ble derfor besluttet at fartøyet ikke skulle heves, men tømmes for olje der det ligger. Så mye som mulig av oljen ombord ble tømt 5.juli 2004. 

  • Federal Kivalina

    Lasteskipet MV Federal Kivalina gikk på grunn ved Årundsøya i Møre og Romsdal ca kl 05:10 den 6. oktober 2008. Skipet var lastet med 35 700 tonn (MT) bauksitt.

    Skipet gikk hardt på grunn og det ble slått hull i skroget.

    Kystverkets vaktlag ble mobilisert for å håndtere forurensningsaspektet ved situasjonen. Kystverkets vurdering var at skipets last ikke utgjorde noe stor forurensningsfare. Skipet inneholdt videre 160 tonn tungolje og 40 tonn diesel. Utslipp av slike mengder olje vil innebære alvorlig akutt forurensning, og det ble derfor iverksatt tiltak for å redusere denne faren.

    Ressurser som ble engasjert fra Kystverkets side i løpet av aksjonen var mannskaper ved oljeverndepoter, etablering av fremskutt oljeverndepot, Kystverkets overvåkningsfly, lostjenesten ved los og losbåt, Kystvaktskip, privat fartøy med ROV-kapasitet samt Kystverkets eget beredskapspersonell.

     

    Skipet MV Federal Kivalina grunnstøtte ved Årundsøya i Møre og Romsdal 6. oktober 2008.

    Lasteskipet MV Federal Kivalina gikk på grunn ved Årundsøya i Møre og Romsdal 6. oktober 2008.

    Om kvelden den 6. oktober inngikk reder avtale med et bergingsselskap. Den 8. oktober startet operasjonen med å losse skipet for bunkers og deler av lasten. Skipet ble trukket av grunnen 11. november før det ble slept til Sunndalsøra hvor det ble fortøyd om morgenen etter.

    Staten har hatt kostnader knyttet til tiltak for å hindre og begrense akutt forurensning. Disse er refundert av ansvarlig forurenser.

  • MV Crete Cement

    Lasteskipet MV Crete Cement grunnstøtte ved Aspond utenfor Fagerstrand om morgenen den 19. november 2008.

    Det ble tidlig klart tilstanden til skipet var kritisk, og det ble derfor besluttet å strandsette skipet ved Grisebukta ved Fagerstrand. Skipet var lastet med sement og lasten ble ikke vurdert som en forurensningskilde av betydning. Utover dette hadde skipet 115 tonn tungoljle, 19 tonn marin diesel og 5-6 tonn smøreolje om bord. I tillegg til skipet i seg selv vurderte Kystverket oljeproduktene å utgjøre et potensial for betydelig akutt forurensning, og dette gjorde at Kystverket om kvelden den 19. november besluttet å iverksette statlig aksjon.

     

    MV Crete Cement.jpg

    Lasteskipet MV Crete Cement grunnstøtte ved Aspond utenfor Fagerstrand om morgenen den 19. november 2008.

    Området skipet havarerte i, er sårbart med tanke på miljø, viktige frilufts- og rekreasjonsområder for store befolkningsgrupper og mye overvintrende sjøforbruk. Ukontrollert utslipp av oljeprodukter ville her ført til spredning av oljeforurensning i store deler av Oslofjorden.

    Skipet ble innringet med lenser den 19. november. Dagen etter begynte det å lekke olje fra havaristen. Det ble samme dag arbeidet med å sette bolter i fjellet til fortøyning for å motvirke at skipet skulle skli av strandsettingspunktet, og synke helt. Den 22. november iverksatte reder nødlossing. Arbeidet med tømming av skipet for oljeprodukter og med berging av skipet fortsatte frem til skipet ble tatt av grunnen den 11. desember.

    Kystverket har fremmet krav om refusjon av statens kostnader ved aksjoneringen ovenfor reder. Reder har forhåndsbetalt deler av kravet, men noen kravposter er omtvistet. En rettsprosess er startet ved Oslo tingrett, men denne er stillet i bero i påvente av rettskraftig avgjørelse i ”Server”-saken, hvor det ventes avgjørelse i problemstillinger som også er av betydning for kravet etter ”Crete Cement”.

  • MV Petrozavodsk

    11. mai 2009 klokken 05:00 om morgenen grunnstøtte det russiske skipet MV Petrozavodsk ved Bjørnøya.

    Ca kl 08:30 ble besetningen på 12 ble evakuert med helikopter. Fartøyet hadde ingen last om bord, men hadde ca 50-60 m3 marin diesel fordelt på to tanker som lå ca midt i skipet med tilgang via lasterom, og 690 liter smøreolje.

    Bjørnøya er et naturreservat og i området der grunnstøtingen skjedde er det ferdselsforbud for skip ut til en nautisk mil fra land av hensyn til sjøfugl i hekketiden. Grunnstøtingen skjedde midt i et av Norges og Nord-Atlanterens viktigste fuglefjell. Bestanden av lomvi i dette viktige hekkeområdet er særlig sårbar, og grunnstøtingen skjedde i starten på hekketiden.

     

    MV Petrozavodsk.jpg

    11. mai 2009 klokken 05:00 om morgenen grunnstøtte det russiske skipet MV Petrozavodsk ved Bjørnøya.

    Kystverket foretok straks kartlegging av havaristen og miljøet rundt, og det ble besluttet å gjennomføre statlig oljevernaksjon. Havaristen ble liggende under et stup med stadige steinsprang, og det var derfor vanskelig å komme seg frem til havaristen. Været umiddelbart etter havariet sto på fra øst og det var ca tre meter høye bølger som slo rett inn på skipet. Grunnet værforholdene og plasseringen av havaristen, ble det ikke ansett tilrådelig å sette folk om bord i havaristen. Været gjorde det også umulig å aksjonere på fartøyet.

    Det var lite eller ingen lekkasje da skipet gikk på, og da værsituasjonen bedret seg var det ikke olje på sjøen, men man kunne se mindre spor av forurensningen på land.  Det ble samtidig gjort forsøk på å gå om bord i havaristen, men på grunn av ned rasing av stein, ble det vurdert som uforsvarlig. Noen uker senere observerte forskere oljeprodukter (trolig diesel) som lakk fra vraket. Reder igangsatte etter hvert tømming av fartøyet for olje og frysevæsker, samtidig som en rekke komponenter som kunne skade miljøet ble fjernet. Det ble da pumpet 30 m3 oljeprodukter fra Petrozavodsk. Kystverket gjennomførte også litt senere en aksjon på vraket og kartla alle mulige forurensningskilder som var igjen på skipet samt undersøkte om det var noe påvirkning på livet i sjøen rundt lokaliteten. På denne turen ble også en del gjenstander og produkter fjernet fra skipet. Det ble ikke registrert negative effekter på fugl. Fuglebestanden i området ble fulgt opp av forskere som var på stedet under hele hekkesesongen.

    Kystverket ga samme dag som havariet skjedde, pålegg om krav om håndtering av forurensningsfaren, og videre håndtering av selve havaristen. I mai 2011 ble deler av pålegget fra 2009 som gjaldt fjerning av vraket omgjort. Ut fra lovens formål, la Kystverket til grunn at en fullstendig vrakfjerning i utgangspunktet er det mest formåltjenlige tiltaket, men at den nye vurderingen blant annet bygger på avklaringer rundt de tekniske muligheter for vrakfjerning, samt hensynet til liv og helse knyttet til en vrakfjerningsoperasjon. På bakgrunn av dette omgjorde Kystverket pålegget om fjerning av fartøyet, og reder ble i stedet pålagt å fjerne miljøfarlige komponenter og gjenstander fra vraket.

    Kystverket krevde refusjon for statens kostnader knyttet til håndtering av hendelsen. På grunn av omtvistede krav ble det avholdt hovedforhandling i Oslo tingrett i november 2012. Dommen ble anket av redersiden, og ankebehandlingen ble avholdt i Borgarting Lagmannsrett i september/oktober september 2015. Dommen er rettskraftig.

Rapporter og nedlastbare dokumenter

Experience from the plastic pellets incident - Trans Carrier

Last ned

Report focusing on shoreline clean-up methods.

Rapport Publisert Oppdatert

Erfaringer fra plastpelletsaksjonen - Trans Carrier

Last ned

Rapport med fokus på rensemetoder på strand.

Rapport Publisert Oppdatert

Undersøkelser av fisk, Trans Carrier-forliset

Last ned

Undersøkelse av mageinnhold i fiskeyngel og kystnære fiskearter etter utslippet av plastpellets fra Trans Carrier.

Rapport Publisert Oppdatert

Undersøkelser av døde ærfugl, Trans Carrier

Last ned

Undersøkelser av døde ærfugl fra ytre Oslofjord i forbindelse med utslipp av plastpellets fra Trans Carrier.

Rapport Publisert Oppdatert

Sjøfugl og MV Full City-forliset ett år etter

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert

Miljøundersøkelser, Full City

Last ned

Samling av diverse miljøundersøkelser gjort i etterkant av Full City-forliset.

Rapport Publisert Oppdatert

Akutt skadeomfang og herkomst for sjøfugl etter Full City-forliset

Last ned

Rapport fra februar 2010.

Rapport Publisert Oppdatert

Akutt skadeomfang og herkomst for sjøfugl etter Godafoss-forliset

Last ned
Rapport Publisert Oppdatert
Til toppen