Den utseilte distansen for samtlige skipskategorier gikk ned i norske havområder fra om lag 45,4 millioner nautiske mil i 2021 til om lag 45,3 millioner nautiske mil i 2022. Dette utgjorde en reduksjon i trafikkarbeidet på 0,3 prosent.

Hovedforklaringen på nedgangen i utseilt distanse skyldes nedgang i utseilt distanse for stykkgodsskip på 13,5 prosent eller en nominell nedgang fra om lag 9 millioner nautiske mil i 2021 til om lag 7,8 millioner nautiske mil i 2022. Særlig stor er nedgangen i utseilt distanse for stykkgodsskip i Barentshavet med en relativ nedgang på 27,2 prosent fra 2021 til 2022.

Den samlede utseilte distansen for alle skipstyper i norske havområder i 2021 tilsvarer om lag 2 000 jordomseilinger ved ekvator.

Utseilt distanse fordelt på havområder

43,7 prosent av samlet utseilt distanse i alle norske havområder i 2022 knyttes til Nordsjøen, mens 31,1 prosent og 25,2 prosent knyttes til hhv. Norskehavet og Barentshavet. Skipstrafikken er altså størst i det minste havområdet med hensyn til areal – Nordsjøen – og minst i det største havområdet, dvs. Barentshavet. Havområdene sammenfaller med forvaltningsplanområdene Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet og Barentshavet, samt områdene innenfor grunnlinjen for alle tre havområder.

Utseilt distanse fordelt på skipskategorier

I 2022 utgjorde de tre største og toneangivende skipstypene passasjerskip, stykkgodsskip og fiskefartøy 60 prosent av samlet utseilte distanse i norske havområder. Passasjerskip fortsatt den største skipskategori målt i utseilt distanse med om lag 10,3 millioner nautiske mil i de tre havområdene i 2022. Dette utgjør nesten 23 prosent av samlet utseilte distanse. Deretter følger fiskefartøy med nesten 20 prosent og stykkgodsskip med 17,3 prosent.

Fordelingen av skipsaktivitet i de ulike havområdene er imidlertid ikke lik: Mens passasjerskipene utgjør den største skipskategorien med hensyn til utseilt distanse i Nordsjøen og Norskehavet, så dominerer fiskefartøyene trafikkarbeidet som vanlig stort i Barentshavet.

Utseilt distanse og størrelseskategorier

Den dominerende størrelseskategorien på skip i norske farvann er i 2022 fortsatt skipene mellom 1 000-5 000 bruttotonn (BT). Denne størrelseskategorien står for nær halvparten av trafikkarbeidet i norske havområder, nærmere bestemt 46 prosent. Den nest største størrelseskategorien er skipene under 1 000 BT. Disse stod i 2021 for 27,2 prosent av samlet utseilte distanse i norske havområder. Den tredje største størrelseskategorien mht. utseilt distanse i norske havområder er skip mellom 5 000-9 999 BT med 10,8 prosent.

Hele 73 prosent av utseilt distanse i norske havområder utføres av skip og fartøyer under 5 000 BT i 2022. 84 prosent av samlet utseilt distanse i norske havområder utføres samme år av skip under 10 000 BT.

Den relativt største veksten i utseilt distanse skjer imidlertid innen de største skipsstørrelseskategoriene. De største skipene over 100 000 BT økte sin del av trafikkarbeidet i norske havområder med hele 60,7 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende økte den nest største størrelseskategorien, dvs. skip mellom 50 000 – 99 999 BT med 22,1 prosent fra 2021 til 2022.

Skip i norske havområder er sammenliknet med skip i mange andre områder mindre. Dette skyldes type trafikk – eksempel fiskeri - samt Norges desentraliserte havnestruktur. I tillegg utføres en stor del av trafikkarbeidet for skip over 10 000 BT av skip i norske havområder, men hvor skipene aldri anløper norske havner, dvs. transitt-trafikk.