Hopp direkte til innhold

Dette utrettet Kystverket i 2023

Hva gjør vi? Hvem er vi til for? Kystverket jobber på mange plan for å sørge for best mulig sikkerhet for sjøfarende. For å unngå tap av menneskeliv og for å verne miljøet vårt. I 2023 var det ingen som omkom som følge av navigasjonsulykke med næringsfartøy. Det er vi glade for og fornøyde med. Men der er alltid rom for forbedring. Vårt arbeid tar aldri pause. Her er en oppsummering av noe av det vi fikk til i 2023.

(Trykk på bildet for slideshow) kystverket 2023_mindre.jpg

Tema

  • 1) Operative tjenester for trygg og effektiv skipstrafikk

    Norskekysten er en trafikkert ferdselsåre og sjøtransporten har en viktig samfunnsoppgave for AS Norge. Hvordan jobber vi for at skipsbevegelser i norske farvann skjer uten ulykker?

    Losordningen og de operative sjøtrafikksentraltjenestene har hver på sine måter bidratt til sjøsikkerhet også i året som gikk.

    Lostjenester
    I 2023 var det 124 388 lospliktige seilas langs kysten - en liten oppgang fra året før. Økningen kom blant lasteskip og tankskip. Hver tredje lospliktige fartøy hadde los om bord. 283 loser gjennomførte i alt 38 647 losoppdrag, som utgjorde 137.000 losingstimer. Det er 570 flere losinger enn i 2022, en økning på 1,5%. Vi tok opp 18 nye losaspiranter til å gjennomgå vår egen losutdanning.  Ved utgangen av 2023 hadde 4 140 navigatører gyldig farledsbevis utstedt av Kystverket. Både antall losoppdrag og antall seilaser med farledsbevis hadde en svak økning fra året før. Servicegraden i lostjenesten har vært høy: få losbestillinger har hatt ventetid på over 1 time, og vi har sørget for kort behandlingstid for endring av farledsbevis i losforvaltningen.

    Sjøtrafikksentraltjenester
    Våre fem sjøtrafikksentraler overvåker skipstrafikken i seks områder med spesiell høy risiko, og avverger stadig ulykker i sitt arbeid. I 2023 ble det registrert 428 896 seilaser langs norskekysten, en svak nedgang fra året før. Nedgangen skyldes færre innenriks ferger i rutefart.

    For å ivareta god trafikkflyt og forebygge uønskede trafikksituasjoner, gjorde trafikklederne våre nærmere 7000 inngrep.

    Det ble registrert seks navigasjonsulykker med lite skadeomfang i de overvåkede områdene i fjor – fire færre enn året før. Sjøtrafikksentralen i Vardø (NORVTS) sørger for den operative styringen av den norske slepeberedskapen.

    Vi har nå utviklet et eget støttesystem for våre sjøtrafikkledere (BEAN) som skal bidra til enklere å kunne oppdage og varsle unormale seilas. Slik kan vi enda mer systematisk bidra til å forhindre ulykker innenfor dagens ressurser. 

    Kystverket leverte i mai en utredning med forslag til mulige endringer i losordningen og ny modell for losavgifter og sikkerhetsavgifter. Blir forslagene til endringer vedtatt, vil dette kunne gi redusert avgiftsbyrde og økt effektivitet for den maritime næringen.

    Digitale tjenester som trygger skipstrafikken
    Vi har utarbeidet digitale referanseruter for hele kysten av fastlands-Norge. Over 600 slike seilingsruter er tilgjengelig gjennom tjenesten Routeinfo, som brukes av en stadig større del av skipstrafikken. Tjenesten formidler også gjeldende bestemmelser for de ulike områdene som navigatøren må vite om. Som et ekstra forebyggende sjøsikkerhetstiltak tilbyr vi nå også ruter spesielt tilpasset cruisetrafikk i Nordland og Rogaland (fartøy over 150 meter). Fartøy i transitt kan også finne egne anbefalte transittruter. Tjenesten bidrar til mer effektiv ruteplanlegging for navigatøren og styrker sjøsikkerheten ved å tilby kvalitetssikrede ruter.

    Økende etterspørsel etter maritime overvåkings- og rapporteringssystemer
    Det har vært minimalt med nedetid i Kystverkets systemer som AIS (Automatic Identification System), SafeSeaNet og LRIT (Long Range Identification and Tracking). Vi opplever økende etterspørsel etter disse tjenestene. De gir navigasjonsstøtte, letter fartøys krav til skipsrapportering, og gir sanntid identifikasjon og sporing av spesielle typer fartøy.  Vår maritime trafikkovervåkning gir et tilfredsstillende situasjonsbilde, gitt begrensninger i AIS. Enda sikrere overvåkning får vi ved å bygge ut stadig mer sensorkapasitet (radardeteksjonssensorer og elektrooptikk) Vi tester ut dette gjennom vår satellitt Norsat-3 og utstyr som vil komme på Norsat-4. Vi jobber for stadig bedre havovervåkning gjennom samarbeid med Norsk Romsenter, Forsvaret og FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt).

    BarentsWatch
    Det tverretatlige utviklingsmiljøet BarentsWatch (BW), som Kystverket er vertsetat for, har videreutviklet tjenester, økt antall brukere og styrket cybersikkerheten i året som gikk. Det internasjonale aspektet i BW er styrket gjennom et nytt, utvidet oppdrag: BW skal videreutvikle Blue Justice Community til en internasjonal sporingsløsning som kan benyttes i kampen mot global fiskerikriminalitet. I 2023 utviklet BW en Blue Justice samhandlingsplattformen, som nå brukes av over 60 land. Analyseenheten ved Vardø sjøtrafikksentral utgjør det operative elementet «Blue Justice Tracking Center». De leverer kompetanse og dataanalyse til det internasjonale Blue Justice community, som vil bidra i den internasjonale kampen mot fiskerikriminalitet.
    I forkant av sommersesongen for båtfolket 2023 lanserte BW den digital tjeneste Ohoi. Her får man nytt om værforhold sammen med annen nyttig informasjon som kan bidra til å trygge ferdselen for fritidsbåtbrukerne. Eksempler på dette er fartsgrenser, restriksjoner knyttet til ilandstigning og nødsituasjoner. 

  • 2) God forvaltning av kystens infrastruktur

    Kystverket skal bidra til god kystforvaltning, til trygge farleder som skal ivareta mange interesser, og til en havnestruktur som bidrar til en effektiv, trygg og miljøvennlig sjøtransport. Hvordan jobber vi for det? Sjømerker: mindre slukketid, redusert vedlikeholdsetterslep og IALA- omlegging

    Gjennom langsiktig arbeid med fornying av objekter, overgang til LED-baserte lyskilder og prioritert utskiftning av eldre batterier, har utviklingen med høy oppetid nådd kravene også i 2023. Antall sjømerker med lys har de siste seks årene økt fra 6 503 til 7 073 (ca. +9 prosent). Samtidig er antall slukkedøgn redusert fra 5 732 til 4 379 (ca. -24 prosent). Dette er vi godt fornøyd med.

    Vi har med økt aktivitet og omdisponeringer redusert vedlikeholdsetterslepet for navigasjonsinnretninger. Økte kostnader på for eksempel stål og elektronikk spiller inn, men målet om 5% reduksjon av etterslepet er nådd. Arbeidet med omlegging til IALA-standard for sjømerkingen fortsetter. Med tilstrekkelige rammer vil vi kunne fullføre IALA-omleggingen innen utgangen av 2025. 

    Operative enheter løser tilleggsoppgaver
    Fartøyene og mannskapene våre har i tillegg løst en rekke oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap. Kystverkets operative enheter bidro i 2023 til oppryddingen etter flere flomhendelser. I mai ryddet OV Bøkfjord opp etter flom i Alta-vassdraget, og i august ble OV 02 og vedlikeholdslaget fra Hvasser engasjert i opprydding etter uværet «Hans».Tilsvarende ble OV Hekkingen bedt om å bistå i Trondheimsfjorden. Kystverket har gitt et viktig og til tider kritisk bidrag inn mot denne typen arbeid, der samfunnet ellers har få eller ingen andre ressurser tilgjengelig.

    Store utredningsarbeid
    En av de største kunnskapsleveransene fra Kystverket i 2023 var knyttet til Nasjonal transportplan 2025–20236. Der har vi levert både ny kunnskap og kvalitetsmessige bedre kunnskap om tiltak i farvannet. Mer presis vurdering av risiko for hendelser og tilhørende nytte av tiltak har skapt langt bedre forutsetninger for prioritering av tiltak. Dette sammen med utvikling av tilleggsinformasjon (annen beslutningsrelevant kunnskap) om fiskerihavner gjør at Kystverket har gitt et faglig innspill til NTP-prosessen som i enda større grad enn før leverer som etterspurt

    Kystverket har også vært involvert i flere konseptvalgutredninger (KVU), der det største arbeidet i 2023 har vært arbeidet med KVU Nord-Norge. I tillegg har vi vært involvert i flere andre tradisjonelle, som KVU Arm til Bergen og KVU Ålesund–Vigra.

    MarU gir bedre utslippsestimat
    I 2023 har Kystverket utviklet den AIS-baserte utslippsmodellen MarU (Maritime Utslipp) som kan estimere utslipp fra sjøfarten til luft og sjø. Den første kjøringen av MarU ga nye beregnede utslippstall for klimagasser og luftforurensning fra fartøy i norske kyst- og havområder i 2022 og 2023. Takket være et omfattende utviklingsarbeid med en ny skipstrafikkmodell, vil utslippene kunne brytes ned på enkeltseilaser og fordeles på utslipp fra innenriks og utenriks sjøfart. Dette skillet er avgjørende for å kunne identifisere hvilke utslipp Norge har forpliktet seg til å redusere. Dataene herfra kan brukes til å utvikle tiltaksanalyser og virkemidler for å nå klima- og transportpolitiske mål.

    Farvannstiltak og fiskerihavner
    Kystverket har hatt en rekke farvannstiltak under gjennomføring i 2023:

    Fiskerihavner
    Ansvaret for statlige fiskerihavnene ble tilbakeført fra fylkeskommuner til Kystverket i 2023. Følgende fiskerihavnetiltak har hatt særskilt fokus i 2023:

    Kystverket avhendet i 2023 seks fiskerihavner. Ved utgangen av året er Kystverket eier av 376 fiskerihavneanlegg.

  • 3) Miljøberedskap

    I 2023 ble 949 saker meldt inn til miljøberedskapsvakta, mot 968 i 2022. Av de 949 gjaldt 593 hendelser med utslipp.
    Disse inkluderte:

    • 115 utslipp knyttet til skip
    • 349 landbaserte hendelser
    • 63 ikke-identifiserbare oljeflak
    • 48 offshorehendelser


    Det var færre forurensningshendelser, men miljøberedskap koordinerte og bisto ved flere naturhendelser som ras og flom enn tidligere. De største utslippsvolumene kom fra husdyrgjødsel og kloakk/slam. Vår døgnkontinuerlige miljøberedskapsvakt deler sine ukentlige vaktrapporter her. 

    Det har ikke vært noen statlige aksjoner i løpet av 2023. 

    Har styrket den kommunale beredskapen

    Kystverket har i 2023 bidratt til å styrke den kommunale beredskapen gjennom digitale kurs i miljørisikoanalyser og økt samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Disse kursene skal fortsette i 2024.

    Interne kompetansetiltak er blitt prioritert, og statens beredskap mot akutt forurensing er også styrket ved at Kystvaktens nye fartøy i Jan Mayen-klassen er utstyrt med oljevernutstyr.

    Kystverkets overvåkningfly patruljerer norskekysten hele året, og i 2023 fløy det 667 timer, og hadde 42 konkrete observasjoner. Flyovervåkningen er et samarbeid mellom Kystverket, Kystvakten og NOFO. 

    Øvelse, øvelse, øvelse! 

    Det gjennomføres en rekke øvelser hvert år innenfor miljøberedskap, både internt og eksternt. De største øvelsene gjennomført med andre etater, internasjonalt og nasjonalt var Øvelse Nordisk, Øvelse Arctic Reihn, Øvelse Myndex, Øvelse NorBrit-planen og Øvelse Draugen. 

    Dersom vi får et oljeutslipp i Norge, er depotene vi har langt hele kysten essensielle. Disse er utstyrt med blant annet lenser, oljeopptakere og strandrense- og nødlosseutstyr. Depotene er bemannet med en innsatsstyrke på 10 personer og en oppsynsmann. I løpet av året fikk vi et nytt beredskapsdepot i Hammerfest, og den tekniske tilgjengeligheten ved depotene var i 2023 99%. 166 av 170 innsatsstyrker og alle 15 tilsynsmann-stillinger er besatt.

    Skipsvrak

    Det er ti definerte skipsvrak som er gjenstand for forsterket overvåkning i Norge. I 2023 ble tømming av olje fra skipet Nordvard i Mossesundet fullført. Operasjonen ga nyttig kunnskap om tømmemetode, som med stor sannsynlighet kan brukes på andre vrak i fremtiden.

    I etterkant av Nordvard-tømmingen ble det gjennomført en miljøundersøkelse, som konkluderte med at tømmingen ikke hadde bidratt med forurensning i Mossesundet. 

    Forskning og utvikling

    Miljøberedskap har gjennomført og bidratt inn i flere FoU-prosjekter som styrker kunnskapen vår om miljøtrusler og hvordan respondere på disse, blant annet:

    • «IMAROS» – prosjektet søker å øke kunnskap om lavsvoveloljer - en oljetype som stiller miljøberedskapen ovenfor nye utfordringer. Prosjektet videreføre.
    • «Fate, behaviour and toxicity of oil in an Arctic environment»
      - Et Kystverket-ledet prosjekt i regi av de to arbeidsgruppene PAME og EPPR i Arktisk Råd. Dette prosjektet øker også kunnskapen om lavsvoveloljer.

    Det er også blitt etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe for nye energibærere og fremdriftssystemer internt i Miljøberedskap. Denne gruppen skal samle og opparbeide kunnskap om nye energibærere.

  • Stad skipstunnel

    I 2023 har vi jobba langs ulike akser for å gjøre prosjekt Stad skipstunnel mest mulig klart for anbudsutlysning og senere byggestart. Ikke minst har vi jobbet mye med å redusere usikkerhet og kostnader i prosjektet. At regjeringen i september endelig gav oss lov til å ta skipstunnelen ut på anbud, var en viktig milepæl. Vi er i rute til å få tunnelbyggingen ut i entreprenørmarkedet sommeren 2024.

  • Sikkerhet - Samfunnssikkerhet – Totalforsvar – Sivil beredskap

    Arbeid med samfunnssikkerhet er en integrert del av Kystverkets arbeid. Også i 2023 hadde vi gode samarbeid med Forsvaret og DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

    IKT-sikkerheten vår er tilpasset eksisterende trusselbilde.

    Kystverket gjennomførte 95 tilsyn av sikkerheten ved norske havner og havneanlegg. Havneanlegg med høy risiko har vært prioritert.

    Kystverket gjennomfører risikobaserte tilsyn etter regelverket om sikker lasting og lossing av bulkskip. Gjennom tilsyn og veiledning av havneterminalene vil vi bidra til økt søkelys på samhandling mellom skip og havn. Hensikten med Kystverkets arbeid på feltet er å redusere risikoen for skipsulykker. I 2023 ble det ikke registrert skipsulykker som følge av lasting og lossing i norske havner.

  • Klima og miljø: Grønnere skip, grønnere drift

    Vi registrerer stadig flere nyere fartøy med høy miljøprofil i trafikk langs norskekysten. Kystverket ønsker å bidra til det grønne skiftet i skipstrafikken. Vi har derfor innført rabatt på losberedskapsavgift og sikkerhetsavgiftene, for skip med bedre miljøprofil enn minimumskravene til IMO. Fartøy med en score på minst 50 poeng på Environmental Ship Index (ESI) fikk rabatt i 2023.

    Innen losordningen har rabattordningen vært i kraft siden 2015; for VTS fra 1. mars 2022. Den positive økningen i antallet fartøy med høy miljøprofil gjelder i alle skipskategorier. Trenden bidrar til en reduksjon i miljøskadelige utslipp til luft.

    Når det gjelder Kystverkets eget klimaregnskap, jobber vi kontinuerlig med å velge løsninger som reduserer miljøavtrykket vårt, både når det gjelder anskaffelser og drift – på kontor og i felt. 

  • Mer samfunnsnytte for hver krone – innovasjon og ny teknologi

    Det er viktig for Kystverket å være i takt med de vi er til for og å sørge for mest mulig samfunnsnytte innenfor rammene vi er tildelt. Vi jobber derfor tett med andre statlige aktører, interesseorganisasjoner, utviklingsmiljøer og internasjonale fora for å sørge for at vi stadig presser grenser for å yte best mulig, at vi har oversikt over det siste innen teknologi, at vi kjenner brukernes behov og at vi møter forventningene satt til oss.

    Det er naturlig og viktig for oss å drive forskning og utvikling i våre ulike fagmiljøer. Blant annet gjennom å utforske muligheter for hvordan ny teknologi kan gjøre arbeidet vårt enda bedre og mer effektivt uten å øke bemanningen.
    Der er fortsatt potensiale i å digitalisere mer, for å bidra til effektive og sikre maritime operasjoner; ved å gjøre relevant sikkerhetsinformasjon lettere tilgjengelig, og ved å bidra til bedre IKT-sikkerhet. Det jobber vi med, blant annet gjennom vår egen testlab for e-navigasjon, Maritim ITS og utstrakt samarbeid på tvers.

    Gjennom året har vi også igangsatt en rekke tiltak som enten øker servicegraden vår eller forbedrer våre leveranser. Her kan nevnes digitalisering av fyr, digitaliserte søknadsprosesser for farvannsskilt, digitale verktøy for kunnskapsinnhenting om havn og i forbindelse med tiltak og planmedvirkning.

Til toppen