Ta på vesten! Om vinteren blir det fort blir isete og ekstra glatt på brygger og kaianlegg, og det er viktig at riktig utstyr er på plass dersom en ulykke skulle skje. Et godt råd er å ta på seg vest FØR du går ut på kaia. Av de 30 som omkom mens båten var fortøyd, var alle menn – og bare en hadde på seg redningsvest eller annet flyteutstyr.
– Mange venter med å ta på seg vesten til man er om bord i båten. Vi mener at vesten bør tas på så tidlig som mulig. Bruk av flyteutstyr kunne med stor sannsynlighet reddet flere av de som har omkommet i denne type havneulykker, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.
Enkle tiltak gjør havna tryggere
Det er ikke nødvendigvis store og kostbare tiltak som skal til for å gjøre havna tryggere – noen av de viktigste er å ha nok leidere som stikker dypt ned i vannet, redningsbøyer, god belysning, fjerne gjenstander folk kan snuble i. Det viktigste er at de som legger til rette for bruk av kai- og bryggeanleggene også har et bevisst forhold til sikkerhet og forebygging av ulykker. Det kan være for eksempel kommuner, båtforeninger, styret i sameier, velforeninger eller privatpersoner.
Dersom du er alene og faller i sjøen nå på vinterstid har du svært kort tid å redde deg selv før det blir en alvorlig ulykke. Det er viktig at det er mulig å komme seg raskt på land dersom man er uheldig.
Gode tips for å sikre havna
- Kartlegge risikofaktorer
Området bør kartlegges med tanke på sikkerhet. Noen av spørsmålene en slik kartlegging kan inneholde er:
- Er det nok leidere i området? Å komme seg på land etter et ikke planlagt fall i sjøen er vanskeligere enn mange tror.
- Er leiderne i god stand, og stikker de dypt nok i sjøen (også ved lavvann)?
- Er det redningsbøyer eller lignende tilgjengelig?
- Er det områder i havna som burde vært bedre belyst?
- Er det områder i havna som kunne hatt gjerder, rekkverk eller andre sikringer?
- Er det god orden på brygga, så man unngår å snuble i utstyr, fortøyninger eller løse deler?
- Gjennomføres det tiltak for å sørge for at det ikke er glatt? Grønske, snø eller is øker risikoen for fall betydelig.
- Er det gangveier som kan gjøres mindre bratte eller utstyres med stegtrinn?
- Lage en plan for gjennomføring av sikkerhetstiltak og vedlikehold
Når de største risikofaktorene er identifisert, er det viktig at det utarbeides rutiner for sikring og vedlikehold. I rutinene bør det fremgå hvem som skal gjøre hva når. Eksempler på relevante kontrollspørsmål kan være:
- Hvem skal sjekke tilstand på leidere for å avdekke feil og mangler?
- Hvem skal strø eller måke når det trengs?
- Hvem skal sørge for at det finnes strø- og snømåkingsutstyr tilgjengelig?
- Hvem skal utføre nødvendig rengjøring av brygga for å unngå glatt grønske?
- Hvem skal skifte lyspærer når det trengs?
Snakk om sikkerhet i havna
Selv om mange båthavner tar sikkerheten på alvor, er det fremdeles for mange som mangler viktig sikkerhetsutstyr, for eksempel gode leidere som stikker dypt i sjøen. Peter L. Larsen, leder Utvalg Båt & Samfunn i Norges Seilforbund, og Stig Hvide Smith, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund, kan fortelle at begge forbundene har hatt havnesikkerhet høyt på agendaen en stund allerede. De har også tidligere distribuert informasjon til sine medlemmer om viktigheten av å tenke sikkerhet i havn.
Larsen og Smith mener at enkle målrettede tiltak kan gjøre en forskjell, og er glade for at også myndighetene vil bidra i informasjonsarbeidet. De forteller at forbundene ønsker trygge havner for alle båtfolk, og samarbeider mer enn gjerne med å utarbeide og spre informasjon til båtfolket.
Kystverket og Sjøfartsdirektoratet har laget en illustrasjon som viser noen viktige elementer som bør tenkes på ved sikring av kai og bryggeanlegg. Sammen med forbundene vil de fortsette arbeidet med å utarbeide viktig informasjon, for eksempel lage sjekklister som kan benyttes av de som tilrettelegger for bruk av kai- og bryggeanlegg.
