Over 40 personer har mistet livet etter å ha falt i sjøen fra fortøyde fritidsbåter de siste fem årene. Mange av ulykkene kunne vært unngått med enkle sikkerhetstiltak. Alle de omkomne var menn, og bare en hadde på seg redningsvest.
Ramler du i sjøen er det viktig at det er mulig å komme seg raskt på land. Det kan faktisk være vanskeligere enn mange tror – spesielt dersom du er alene. Er sjøen kald har du ekstra kort tid til å redde deg selv.
De siste fem årene har totalt 143 mennesker omkommet i ulykker relatert til bruk av fritidsfartøy. Hele 42 av disse skyldes fall til sjø mens båten var fortøyd, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet.
Om vinteren blir det ofte isete og ekstra glatt på brygger og kaianlegg. Det er fort gjort å skli eller tråkke feil – da er det livsviktig at riktig utstyr er på plass dersom en ulykke skulle skje.
Det kalde vannet lammer kroppen raskt og din evne til å berge deg selv svekkes dramatisk i løpet av bare få minutter.
– Er du er alene og ramler i sjøen nå i den kalde årstiden, har du svært kort tid å redde deg selv før det blir en alvorlig ulykke, sier kystdirektør Einar Vik Arset i Kystverket og understreker at det derfor er viktig at det er mulig å komme seg raskt på land.
Enkle tiltak gjør havna tryggere
Heldigvis kan alle havner gjøres tryggere med ganske små tiltak. Sammen med Sjøfartsdirektoratet har vi laga ei liste med tips for alle med ansvar for kaier og bryggeanlegg.
Noe av det viktigste er å ha nok leidere som stikker dypt ned i vannet, redningsbøyer og god belysning, samt å fjerne rot og gjenstander folk kan snuble i.
– Det er viktig at de som legger til rette for bruk av kai- og bryggeanleggene har et bevisst forhold til sikkerhet og forebygging av ulykker. Det kan være for eksempel kommuner, båtforeninger, styret i sameier, velforeninger eller privatpersoner, sier konstituert sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.
Bruk av flyteutstyr kunne med stor sannsynlighet ha reddet flere av dem som har omkommet i denne typen havneulykker. Av de 42 som omkom mens båten var fortøyd, var det kun to som hadde på seg redningsvest eller annet flyteutstyr. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet presiserer derfor at vesten bør tas på så tidlig som mulig.
– Et godt råd er å ta på seg vest FØR du går ut på kaia. Dette er spesielt viktig dersom du er alene, understreker Sørheim.
Låner ut vester – gratis
Et eksempel på godt forebyggende arbeid er en båtforening i Kvæfjord, som har bestemt at alle må ha flytevest når de oppholder seg i havna, og har i tillegg satt opp et skap med vester til utlån.
– Dette er et flott eksempel og vil garantert gjøre havna tryggere. Vi håper andre vil la seg inspirere og gjøre lignende tiltak.
– Det er også både tryggere og kjekkere å være flere. Skal du ordne noe i havna, ta gjerne med en venn, foreslår de to direktørene.
Gode tips for å sikre havna
- Kartlegge risikofaktorer
Området bør kartlegges med tanke på sikkerhet. Noen av spørsmålene en slik kartlegging kan inneholde er:
- Er det nok leidere i området? Å komme seg på land etter et ikke planlagt fall i sjøen er vanskeligere enn mange tror.
- Er leiderne i god stand, og stikker de dypt nok i sjøen (også ved lavvann)?
- Er det redningsbøyer eller lignende tilgjengelig?
- Er det områder i havna som burde vært bedre belyst?
- Er det områder i havna som kunne hatt gjerder, rekkverk eller andre sikringer?
- Er det god orden på brygga, så man unngår å snuble i utstyr, fortøyninger eller løse deler?
- Gjennomføres det tiltak for å sørge for at det ikke er glatt? Grønske, snø eller is øker risikoen for fall betydelig.
- Er det gangveier som kan gjøres mindre bratte eller utstyres med stegtrinn?
- Lage en plan for gjennomføring av sikkerhetstiltak og vedlikehold
Når de største risikofaktorene er identifisert, er det viktig at det utarbeides rutiner for sikring og vedlikehold. I rutinene bør det fremgå hvem som skal gjøre hva når. Eksempler på relevante kontrollspørsmål kan være:
- Hvem skal sjekke tilstand på leidere for å avdekke feil og mangler?
- Hvem skal strø eller måke når det trengs?
- Hvem skal sørge for at det finnes strø- og snømåkingsutstyr tilgjengelig?
- Hvem skal utføre nødvendig rengjøring av brygga for å unngå glatt grønske?
- Hvem skal skifte lyspærer når det trengs?
